Langfredag = lang sykkeltur

Dette blir jo langtur nummer to i påsken og så lenge jeg ikke er spesielt glad i å gå på ski så er sykkelen eller velomobilen et framifrå redskap å bevege seg i. Planene er Hvittingfoss via Ramnesveien og litt på Bispeveien før jeg sykler over Kjær og Gregershølet for å komme ned ved Lønnskollen. Memo til eget bruk ikke sykle over ved Gregershølet en gang til, noen helt syke stigninger der gitt...... Så forbi Lønnskollen og jeg tar av ved Vassåsveien så jeg kommer opp til RV 32. Grei liten stigning der og så er det utfor ned til Hvittingfoss, her går det unna Gunnar.

Gregershølet i bakgrunnen, her var det bratt.....

Vel på toppen så smaker det med kaffe og wienerbrød, gir litt energi det.

Fra Hvittingfoss så følger jeg Lindholsveien som går ca parallelt med RV40 og det er en veldig koselig vei å sykle på, hadde noen artige telehiv. Passerer Brufoss i fint driv men må ta noen bilder på den gamle brua. Utrolig lite trafikk her i dag og det passer meg ganske greit.

Må jo ha en ifartaselfie, dette er rett før jeg kommer til Brufoss.

Ekstra glad i meg selv i dag ;ø)

Det er jo fint her da om ikke annet når jeg ikke er med på bildet.

Jeg tror at nå vil veien gå en del nedover og jaggu det hadde jeg helt rett i, ble nesten litt "rolling hills" noen steder og det er god knall. Det som ikke er like god knall er at høyttaleren gikk tom for strøm omtrent ved Hvarnes...... Irriterende er vel ordet jeg vil bruke her, memo til eget bruk igjen, husk ekstra batteri.

Svarstad skisenter i bakgrunnen.

Veien ligger der og jeg ligger i velomobilen og det er så lite trafikk at det bare er moro. Kommer etterhvert til Åsrumvannet der tar jeg inn på vei 304 et lite stykke før jeg svinger til høyre og inn på Åsrumveien som vil ta meg til Gamle E18 og der planlegges et lite mat stopp. Det ble en kaffekopp og en rekebaguett, gjett om det smakte godt da gitt. Kom i prat med et ektepar hvor hun sier hun ser meg nesten hver dag på Kilen, verden er liten dere.

Når veien ligger som dette, da gliser jeg.

Circle K på Haukerød.

Om noen måneder så er Kajakkgrossisten historie og jeg trenger ny "reklame" på sidene. Veien herifra har jeg syklet mange ganger og jeg gleder meg til jeg kommer til Skjee kirke for der kommer en superlang nedover bakke og da går det unna igjen, helt til Semsbyen. Over Semslinna går som vanlig veldig greit og det ser ut som om jeg bikker 150 kilometer.

klokka er 19.45 og det er 22 grader.

Kommer vel hjem men ser at jeg har ca 800 meter for lite til å nå 150 kilometer så da blir det en liten forbikjøring av heimen og bort til Mekonomen, snur der og sykler hjem vel vitende om at turens lengde i dag ble over 150 kilometer, 150, 4 for å være nøyaktig. Topp dag.

Til broderfolket i øst.

Påsken er her jo bare en gang i året og dette året så er den litt sent, litt sent er bra. Er som regel mye varmere da og bra er jo det. Konemor og meg selv planla en liten harrytur på palmesøndagen og jeg er som regel ikke vond å be, særlig ikke når det gjelder en buffet på ferga hjemover. Det var jo først når hun sa at du kan jo sykle, siste forsøk endte jo på Svinesund brua....  Fikk jo nesten ikke sove skal vite for jeg vil jo stå tidlig opp, det gjør jeg i og for seg bestandig men litt reisefeber får ta skylden. Kort fortalt så var jeg i sykkelen kl 07.30 og kursen var satt retning Horten.

100 meter etter take off Kirkeveien minus 2 grader på morran.

Når jeg ligger i denne velomobilen så har jeg det godt, kaffen er med i en Circle K kopp (laget hjemme) og musikken spiller greit fra MP3 spilleren, da leker livet gitt. Ankommer Horten etter forbausende kort tid og triller ombord i Bastø fergen, det er jo gratis for oss som sykler selv om han i billett luka så litt skeptisk ut ;ø).

Ekspress sykkelsti er noe som burde vært over alt, det er gøy å sykle her i Horten.

Her en hyggelig kar på Harley, vi hadde en flott prat under overfarten eller over underfarten.

Ankommer Moss og legger lystig veien bak meg etter hvert som jeg sykler fremover, pussig det der gitt. Jeg har sagt det før og det er så deilig å tråkke i denne sykkelen og plutselig så er jeg i Råde

Dette er et stykke etter Råde og Sarpsborg er neste stopp.

Vel neste stopp skjedde jo etter en feilnavigering ved Solibrua, der hvor man kan kjøre til Rolvsøy, der bommet jeg og syklet på en utrolig fin vei, perfekt nedoverbakke og den ene bonde gården etter den andre passerte jeg i god hastighet, plutselig så går veien over i en grusvei, da begynner ting å demre og kanskje jeg har valgt feil vei...... Sjekk av kart på gps og da var det bare å snu da, jippi de nedoverbakkene er nå oppover bakker pussig nok. Her på Aagaardveien så var det jo veldig pent da (om ikke annet) Kommer etterhvert over Sollibrua igjen og jeg velger da vei 112 og Greåker venter i det fjerne, her ble det også en liten feilnavigering og jeg sykler på en relativt trafikkert vei nr 109 for å være nøyaktig, men det går helt greit og så enda en feil i selve Sarpsborg, skulle vært på Greåker veien som går over i vei 109 så hadde jeg kommet rett til brua som jeg skal krysse Glomma med. Etter litt småkrøll så er jeg ute på 118 igjen og nå heter den Skjebergveien og dette er god knall. passerer Skjeberg og snart er Svinesund innenfor rekkevidde. Forrige gang så måtte jeg gi opp å sykle til Strømstad da deraileren ble ødelagt. Dette gikk greit i dag endelig så fikk jeg syklet over den gamle Svinesund brua og Norby kjøpesenter er snart innen rekkevidde, der skal jeg møte min sjåfør, les konemor og vi skal spise lunsj før hun handler litt sånn harry.....

Vi kom frem helt likt, så finnes det de som sier at å sykle det tar tid.......Blå Subaru er våres ;ø)

Der er Strømstad skiltet.

En svært god lunsj er over og jeg fikk beskjed av konemor om å sykle til Strømstad og finne meg en plass i solen og bestille en øl eller to, treg å be er jeg som sagt ikke. Rett i overkant av en mil til Strømstad så syklet jeg gjennom sentrum og fant en god pizza sjappe, men jeg kjøpte kun korn suppe.   Jeg hadde 1 god time til rådighet så da ble det vel et par øl da og veldig mange skuelystne som stoppet og pratet.
Det var også ganske kult å sykle inn på fergeterminalen, ble noen spørsmål der også gitt ;ø)

Å vente på ferja er like kjedelig om man sitter i bil eller velomobil.
 

Like iverige er disse ferge mannskapene som vinker bilene på plass, men mange hyggelig kommentarer også her. Deilig med buffet på ferga og øl og vin sklir raskt ned. Heldigvis er det tre hjul på velomobilen og jeg drakk ikke så mye som det høres ut som bare så det er sagt.

– Syklister faller utenfor bestemmelsen, men disse kan rammes av vegtrafikklovens paragraf 21, som setter forbud mot å føre kjøretøy - blant annet sykkel - når man er i en slik tilstand at man ikke kan føre kjøretøyet på en trygg måte, forteller Hulda Tronstad, informasjonssjef i Syklistenes Landsforening.

Likevel dette som er skrevet over her kan tolkes dithen at man kan drikke og sykle men innenfor rimelighetens grenser. Fergen ankommer Sandefjord om 20 minutter og vi fordeler taxfri kvotene mellom oss og avtaler å møtes ved Brødrene Berggren så konemor kan ta mine flasker osv osv. Like gøy å sykle av ferga og gjennom politi kontroll og tollkontroll, men alle smiler og kommer med gode kommentarer. Klokka er nå nærmere 20.00 og jeg har ca 4 mil igjen å sykle men jeg gleder meg.

Dette er rett vest for Sandefjord lufthavn Torp.

Gleder meg til jeg kommer opp til Skjee Kirke for derifra og mot Semsbyen så er det nesten en eneste lang nedoverbakke og her er det rett og slett dritgøy å sykle, ligger i jevnt 60 kilometer i timen. Litt oppover bakke ved Krizoo før det raser utfor igjen ned mot Semsbyen. Blir en rask stopp på Circle K og en kopp sjokolade før jeg racer over Semslinna.

Ser jo ikke riktig frisk ut men de gærne har det godt er det noen som sier.

Signaturen på Kaldnes med gjestehavna i forgrunnen.

Nå er det bare en halv time til med tråkking så er jeg hjemme igjen da skal det smake med litt vin tenker jeg. Totalt så tråkket jeg 172,3 kilometer i dag og jeg er rimelig fornøyd med egen innsats og med de begrensningene jeg har pådratt meg, ingen grunn til å sitte å sture. Ble nesten 14 timer og 30 minutter totalt med fergene inkludert.

På tur med gutta krutt.

Jeg er sjelden vond å be når det gjelder kajakkturer, har vært litt sløv i det siste, men det har sine naturlige årsaker. Uansett Thomas inviterte meg med som pauseklovn for noen kjekke karer i fra Sunnmøre, det i seg selv høres jo ikke bra ut og Valldal er sikkert et fint sted.... Kort om Valldal:

Valldal er et dalføre som løper om lag 30 km fra Storfjorden på Sunnmøre og ender på toppen av Trollstigen. Store deler av dalføret består av en flat og lavtliggende dalbunn med gode muligheter for jordbruk. Dalbunnen stiger jevnt og rolig fra havnivå til om lag 450 moh. ved Langdal (den siste gården 23 km fra fjorden), og videre til 850 moh. ved vannskillet mot Rauma kommune (Alnesreset). Valldal har om lag 1000 innbyggere konsentrert til de 10 km nærmest fjorden. 

Sylte ved Storfjorden er sentrum i Valldal og kommunesenter for Norddal kommune, og er nærmeste nabo til to viktige reiselivs destinasjoner i Norge: Geirangerfjorden og Trollstigen. Sylte ligger midtveis mellom Geiranger og Åndalsnes. Fra Sylte går fylkesveien gjennom tunnel til Fjørå (med sideveg til fjellgårdene Selboskar og Hauge) og videre til Tafjord. Vegen til Tafjord passerer i tunnel under stedet der en fjellhammer raste ut og skapte Tafjord ulykka, flodbølgen nådde helt til Valldal. Fylkesvei 63 går fra Linge, langs hele dalføret og over Trollstigen til Åndalsnes. Fra fergestedet Linge ved Sylte går riksveg 650 vestover mot Stordal, Sjøholt og Ålesund, om vinteren er dette eneste veg ut av bygda.

Visstnok så produserer de en del jordbær der, helt opptil 900 tonn i året og det er jo ganske bra det.

Padling var vel det dette skulle handle om, og padle det gjorde vi, spreke karer til tross for en del timer med stisykling på fredagen. Disse kara virket forsåvidt robuste så vi bare fikk tilpasset båtene og på vannet vi dro eller padlet om dere vil. Ruten gikk fra Grimestad stranda og med retning mot Brøtsø.

6 stykker på vannet, en sitter på land og justerer båten... ;ø)

Ser riktig så bra ut dette her.

Litt mer innbitt her mr parkour man, en ekte traceur in motion ;ø)

De fleste tok det litt roligere.

Blide fjes og det er viktig på tur

Brøtsø på høyre hånd og Lille Skagen langt der fremme.

Ankomst Ildverket her ble det bål og lunsj og en liten gåtur. Det er deilig å strekke litt på rumpa.

Avgang Ildverket.

Dette er rett ved Kongehytta og vi hadde en rask ryggstrekk her.

Takk til Thomas og takk til dere for en hyggelig tur, måtte det komme mange slike dager.

Kajakk grossisten sine kajakk kurs 2019

Her går det unna og første kurs er allerede proppfullt.
Neste kurs er 15 og 16 juni, deretter følger helgen 29 og 30 juni for tilslutt å avslutte det med et kurs helgen 10 og 11 august. Mer info kommer om litt
Litt mer info her, trykk på terminliste.

Dette kan se ut som et herre kurs ;ø)

Mars måned i velomobilen og på sykkelsetet.

Ja ja så er mars over og jeg kan se tilbake på 453,6 kilometer i både velomobilen og på sykkelsetet. Det var jo litt snø i mars også, da er velomobilen ikke helt glad og det er ikke jeg heller, for snøen altså.
4 mars så syklet jeg velomobil til jobben som vanlig og jeg skulle ha en sykkeltest på sykehuset i dag, regnet jo med at det skulle gå greit og når legen sier at det var positivt så ble jeg glad helt til han sa at det ikke var positivt for meg..... Synes jo jeg syklet greit og holdt meg godt innenfor det nivået jeg skulle men EKG`n sa visst noe annet. Så da blir det visst en tur til riksen etter påsken og muligens ny stenting, fordelen er jo at da er det ikke akutt, les infarkt, og jeg skal visstnok være raskt ute igjen og klar for nye sykkelturer. Hvis alt går ok og jeg får klarsignal fra legene så melder jeg meg på Tripp trapp triatlon igjen.

Slik ser det ut hver morgen når jeg sykler forbi Plantasjen på Nøtterøy. 66 kilometer i timen er helt greit på morran.

Har nok sagt det før men at ikke flere velger en velomobil er for meg ganske uforståelig, kanskje man ikke kjenner til denne typen av sykler? Det er iallfall utrolig behagelig å ligge i en slik sykkel eller velomobil som de faktisk heter.

Dette er fra Kilengata og nå er jeg straks på jobben.

Hver dag med velomobilen er en fest, iallfall for meg jeg liker å se på alle som er påkledd som selveste Michelling mannen mens jeg sitter i t skjorta og sykler. Fra april så blir det vel shorts også. Det er så deilig å sykle at jeg tilogmed har begynt å sykle en omvei hjemover, blir da via Torød og lengden er på 18,5 kilometer mot 11,3 med noen fine bakker.

Her er det ikke mye kø så jeg tror dette er en lørdag morgen.

Dette er fra Barkåker og dette er også på en fredag jeg er på vei til Borgeskogen.

Hvis man jobber på Kilen og skal til Borgeskogen så er det ikke særlig smart å sykle om Barkåker men det blir jo kilometer ut av slikt og når Kajakk grossisten på Borgeskogen lokker med et møte så sykler jeg. Det ble et svært velykket møte for å si det slik og jeg kan ikke eller vil ikke røpe noe før til høsten.

Her fikk t-skjorta seg en liten tørk mens jeg satt inne og drakk kaffe ;ø)

Som skrevet så var det både et hyggelig og lønnsomt møte og noen(les jeg) gleder seg til høsten.

Over Semslinja så ligger jeg jevn i 40 kilometer i timen og det er god knall.

Dette er et bilde fra Årøsund og jeg husket ikke hvor mye nedoverbakker det var her.

Blir jo mange oppoverbakker når man skal tilbake på denne måten, men så ble jo bildet fint da. Møtte også to damer som luftet en liten jente som gjorde store øyne når jeg stoppet og pratet litt med dem, det er også god knall og veldig koselig.

Dette er ved Torød og her får man god fart, såpass at det må bremses litt.

Denne dagen når jeg syklet hjem fra jobben så ble det 19,6 kilometer på grunn av denne avstikkeren ned til Årøsund, angrer intet for å si det sånn.
Siste dagen i mars så ble det en tur inn til det foreløpige siste barnebarnet for feiring av 1 årsdagen, jeg sykler såklart.

Syd for Borgheim så er det vann og kloakk arbeider på gang og det er noen dårlige grusveier for øyeblikket.

Dette var mars i korte trekk, nå følger april og muligens noe varmere vær og vi gleder oss over det.

Er jeg grønn?

Nei jeg tenker jo ikke at jeg er farget grønn, litt mer sånn miljømessig tenker jeg på. I dag, 19 mars,  så rundet jeg 1000 kilometer på sykkel og velomobil hittil i år. Jeg er fornøyd med egen innsats, til tross for noen problemer med hjertet så vil jeg da ikke gi meg med å sykle. Det som forundrer meg litt er at ikke flere gjør det samme, tenk så mye mindre trafikk det ville blitt. Jeg har litt over 11 kilometer til jobb og jeg sykler uansett vær og føre. Vanlig tidsbruk er ca 30 minutter og i vinter var det flere dager på ca 50 minutter, rekorden ble 1 time og nesten 15 minutter. Kan trygt si det var mye snø den dagen. Kulda gjør meg ingenting, om jeg sitter på en vanlig sykkel eller ligger i velomobilen.
Det må sies at jeg en utrolig flott sykkel dress av min kone til jul, kanskje mer et regnsett som er isolert men dette settet har en utrolig flott bukse/tights som er helt utrolig å sykle med.
Når jeg bruker veloen, så er det en helt annen sak, da kan jeg bruke t skjorte og shorts, jeg starter riktignok med en jakke som jeg tar på meg bak frem. Det blir mye lettere å ta den av seg inne i velomobilen, når jeg har fått opp tempen. Og det med shorts er vel ikke helt sant jeg begynner med shorts i april og det er, eller blir deilig. Hvis ikke april skulle bli generøst kald da.
Er jeg grønn, ja ja i alle fall ikke blå....

Har tyvlånt denne, men jeg synes denne var fin, hun er ikke grønn....

Tilbake til et tenkt scenario, om flere sykler så blir det mindre trafikk og flere parkerings plasser. Det er vel små flaut å bruke bil hvis man har 3 til 4 kilometers vei til jobb. Tenk bare hva en slik liten sykkel tur gjør for kroppen din, du risikerer å komme våken og opplagt på jobb, du kan lage kaffe til kollegaene dine, rydde litt, lese avisa og for ikke å forglemme at du kan kose deg med avisa og en kaffe kopp med god samvittighet på morran. Man kommer såklart litt tidligere med sykkel, jada du slipper å stå i kø. Jeg vil egentlig ikke regne ut hva jeg har spart på å sykle på dette året som jeg har syklet, helsemessig så har jeg tjent mye, om det gir meg flere år å leve det gjenstår å se. Opplevelsene  er noe jeg ikke ville vært foruten det er helt sikkert. Det å kjenne luktene av de forskjellige årstider, kjenne vinden i håret, se på alle de som sitter i bilen og ikke ser særlig lykkelig ut, det gjør noe med hodet mitt i alle fall.

Det er deilig med en tohjuls sykkel og godt skodd med pigger så er det ikke problemer med is og holke.

Overraskende trygt å sykle med piggdekk og som nevnt tidligere med skikkelige klær så er det heller ikke kaldt.
Så over til et litt annet scenario. Hvorfor kan ikke gående og syklende holde seg på høyre side av gang og sykkelstier, blir stadig litt små irritert på folk som går og sykler på feil side av gang/sykkelstien. Hold til høyre så får alle et oversiktlig bilde av gang/sykkelstien. Telefon zombier er noe som er mer enn aktuelt i våre dager. Jeg har ikke tall på alle som jeg skremmer med velomobilen. Teknisk sett så driter jeg glatt i om du står med nesa i mobilen, men ikke gjør det midt på sykkelstien da.
Når jeg først er i dette hjørnet, i dag tidlig så står det en bil så perfekt plassert midt på sykkelstien fordi han prater i mobil telefonen, det er super ergerlig når man kommer i et godt drag og må stoppe fordi en zombie tulling bare stopper perfekt midt på sykkelstien. Det er ikke så veldig gøy å måtte stoppe helt opp og snike seg forbi, hadde vært problematisk med en tohjuling også. Det er såklart veldig bra at han ikke kjører og prater i telefonen samtidig, men litt hjerne virksomhet hadde hjulpet stort for de av oss som sykler. Om jeg og ca 6% andre her i Norge sykler så redder vi neppe verden, 6% av 5 millioner mot resten av verdens ca 7 milliarder, utgjør omtrent det samme som et piss i Mississippi. Jeg tror neppe at min innsats gjør den store forskjellen men det er artig å prøve om ikke annet.

Her på jobben den 19 februar, snø og vått men tørt og flott i velomobilen.

Fortsettelse følger.

Litt mekking.

Merket forleden dag at jeg liksom ikke fikk noe fart på velomobilen, får bestandig veloen opp i ca 30 kilometer rett etter takeoff. Nå synes jeg det gikk tregt og sjekket hastighets måleren og denne viste 19 kilometer i timen. Noe er galt, enten med meg eller veloen.... Håper ikke det er meg (igjen) for å si det sånn. Tråkket opp en liten bakke og trillet og ganske så riktig den henger litt på bremsene. Phuu da var det iallfall ikke meg. Jazzer litt på styret og det kan virke som om bremsene gikk av. Det samme skjer etter neste harde oppbremsing, det går litt og så slipper den taket igjen. Vel vel da må den inn i stua og fikses på.

Det er rett og slett for surt og kaldt til å stå i garasjen.

Nå er det ikke bare bare og ta av hjula med alt av oppheng så en liten titt på YouTube, ga meg mot til å skru på denne. Bare man bruker hue så hadde det gått greit uten YouTube også. Samtidig så er det deilig å få den inn og se over litt.

Rimelig møkkete på undersiden, så den skal vaskes her ganske snart.

Teknisk sett så var det bare 4 bolter/muttere som skulle løsnes pluss selve hjulbolten. Bremsebåndene så fine ut og fjærene som drar dette sammen igjen virket også veldig bra, tror rett og slett wirer må smøres opp, er nok muligens tørt i strømpa om dere skjønner.

Dette tok meg ca 3 timer siden det var første gangen jeg har gjort det.

Man trenger egentlig en nedslipet 10 mm fastnøkkel for å få av 3 stag til opphenget, jeg hadde ikke mulighet til å slipe ned en 10 mm fastnøkkel så jeg fikk bruke en lang og tynn nebbtang. Det gikk veldig greit. Demonterte og satt sammen høyre side først og tok så venstre side, der er speedometer ledningen koblet til og den trengtes å lirkes ut, men det også gikk greit. Så på venstre side brukte jeg bare en 30 minutters tid på demontering og montering. Job well done sier nå jeg og triller fornøyd ned i garasjen igjen. må bare få tak i noe ordentlig smøring så Sykkel låven i Tønsberg skal besøkes i morgen mandag. Nå skal jeg gå en tur med de 3 små hunder så skal den testes en liten tur

Rupert lå og kikket på meg under denne operasjonen.

Tidligere eier av velomobilen har gått fra 3 hjul til 1 hjul, Bjørn Lunde i farta.

Sol og sommer kommer.

ps det var når jeg gikk ned i garasjen og la en flaske med lock tite i "sykkelskapet" at jeg fant en ned slipet 10 mm fastnøkkel, Bjørn hadde laget en slik til denne jobben. Close your eye and see.