Totalt antall sidevisninger

søndag 22. juli 2018

The road go ever on.

Overskriften er hentet fra Ringenes herre og jeg skal hilse å si at veien ble lang etter over 24 timer i lufta og noen timer med venting, både på Gardemoen og i Doha. Vi hentet jo bilen på flyplassen i Auckland og der var det ingen soft overgang til trafikken. Formen var jo helt på topp etter denne reisen... Jaja vi lyt det stå til og vi kom oss greit ut på motorveien, Amber fungerte som en kartleser og plutselig så var vi på State Highway nr 1
Fra vårt første stopp, vi måtte lufte oss litt, dette er utsikten over Bream bay med Taranga Island i bakgrunnen.
Det er en opplevelse å kjøre her, selv om vi kjører på feil side av veien, men det var egentlig ikke noe problem i det hele tatt. Det var deilig å strekke på bena og vi forsetter på turen nordover. Vi er jo i subtropisk område og det er midt på vinteren men gradestokken sier 15 grader og da klager ikke vi.
Vi kommer etterhvert over på smalere vei selv om det ennå er State Highway 1, blir mer å kikke på og vi gjør begge store øyne over plantelivet her på den andre siden av vår herres klinkekule. Det er bregner så store som palmer og vi forventer å se en dinosaurus dukke opp når som helst.
Tenk på at jordas omkrets er 40 075 kilometer, vi har reist 19 300 kilometer og er teknisk sett nesten rett under føttene våre om du hadde klart å bore et hull.
Her er vi på plass og campingvogna er vårt hjem de neste ukene.
  Honiana og Maria som vi har reist for å besøke blir passe overrasket når vi kommer kjørende inn foran bussen, Maria var ute og leverte eldstemann på preschool. Det ble et svært hyggelig gjensyn og jeg er imponert over stedet de bor. Jeg er også like imponert over Google maps som tok oss frem uten en eneste feil navigering. En ting som er rart når man er på den andre siden av kloden er at solen står i nord midt på dagen (siden vi er under ekvator) øst er øst og vest er fremdeles vest. Sydover er det kaldere og nordover er det varmere, pussig nok.
De har trær her nede som vi savner i Norge, dette fra en morgentur.
Jeg tok meg en tur hver morgen de første dagene jeg var her og det var en deilig følelse å høre på fuglene som sang og særlig en som heter Tui. Det er kanskje rart å si det men det var vidunderlig vakkert å høre på pluss en mengde andre fugler så klart. En stille stund for seg selv er aldri feil, det å ta inn inntrykkene fra et fremmed sted er noe jeg unner alle.
Kreativt gjenbruk av micro ovnen, vi så fler slike.
Utsikten fra campingvognen, det her er paradis.
Det er paradis, fuglesang, papegøyer, Possums eller opossum som vi liker å si er et kult dyr men en pest og en plage for New Zealand, les i linken rett over her. Vi så mange av de og bråket litt om natten også. Prøvde å ta bilde flere ganger men det skar seg, neste gang så skal jeg være mer klar. Som overskriften indikerer så skal vi selvsagt innom Hobbiten når vi først er her, mer om det siden.
Vi har jo reist hit på grunn av et bryllup og det er noe jeg sent kommer til å glemme. Neste innlegg vil handle om dette bryllupet og hele innlegget vil gå på engelsk, men det regner jeg ikke med at vil bli noe problem.
Kerikeri, dette var den nærmeste byen ca 20-25 minutters kjøring, her er det veldig koselig.
Kerikeri er den største byen i Bay of Islands på Nordøya på New Zealand. Byen er et populært turistmål ca 3 timers kjøretur nord for Auckland og 80 kilometer nord for Whangarei og den ligger i Far North District. Kerikeri er ofte omtalt som vuggen til nasjonen siden den første permanente misjonsstasjon i landet var bygget her og fordi byen har noen av de mest kjente historiske bygningene i landet.
Kerikeri ligger ved den vestlige avgrensingen til Kerikeri inlet, en nordvestlig arm i Bay of Islands, der hvor elva Kerikeri river møter stillehavet. Kerikeri uttales som Keddikeddi, eller Kiddee Kiddee men vanligvis uttaler man det som Kerry Kerry. Litt historie der altså
Neste innlegg blir The Wedding day. Eller som de sier på Maori Te ra marena.





fredag 20. juli 2018

En lang flytur.

Tja hva skal man si om dette da? Ferien i år gikk til New Zealand og et bryllup der nede. Først av alt så vil jeg på det sterkeste anbefale Qatar airways, ble kåret til årets flyselskap i 2017 og det sier vel litt vil jeg tro. Det var Amber og jeg som reiste på tur mens sønn og konemor passet heimen og bikkjene. Vi var smarte så jeg sjekket inn online og det var et sjakktrekk for når vi kom på Gardemoen så gikk vi rett forbi en kjempekø og sjekket inn foran alle de andre, tips en der altså.
Første strekk går til Doha (i Qatar) etter ca 7 timer så lander vi der klokken 00.00 om natten og det er bare 36 varmegrader, midt på natta. Tror de har en omvendt tropenatt system der..... På yr.no så varsler de 46 grader om dagen, da er jeg glad vi landet om natten, ble bare et 2 timers stopp før vi gikk ombord i en Boeing 777 som tar oss fra Doha til Auckland, kun 16 timer og 30 minutter sammenhengene.
Her et bilde fra tvskjermen.
I Doha så ventet vi inne og her var det mulighet for en øl eller to og to øl ble det på Caviar house, smakte helt innafor for å si det sånn.

Kjøp en øl og få med en på kjøpet, fungerte greit det også.
Hva denne symboliserer er jeg usikker på, men veldig mange tok selfie her.
Her er vi over syd Australia og ennå er det mange timer igjen i lufta.
Her har vi flydd over Perth og vi har godt med medvind, hvis dere ser på bakke fart, eller ground speed.
Qatar er som sagt et flott flyselskap og maten som vi fikk servert var meget bra til et flyselskap å være. Vi fikk frokost, lunsj, middag, afternoon tea, rød eller hvitvin og øl eller juice. I tillegg så fikk vi også en snackboks med sjokolader, kjeks og ost og mye annet snadder, greit til filmkveld ombord.
Det ble noen filmer på vei ned, tror jeg så tilsammen seks filmer. Alle fikk tannbørster, støttestrømper, øreplugger og sovemaske. Lipbalm fikk vi også skal du sitte i nesten 17 timer i tørr luft så er vel dette en god ting. En annen pussig ting er at vi fikk stålbestikk ikke noe plast her i flyet nei.
Vel fremme i Auckland så plundret vi litt med å finne leiebil firmaet, men med ei snill konemor i hus så klarte hun å finne et tlf nummer til oss og ting løste seg på en god måte.
Det blir spennende å kjøre på feil side av veien og selvfølgelig så traff vi på første rundkjøring etter 200 meter, det var det jeg gruet meg mest til men det var ingen grunn til bekymring gitt. Verre var det å kjøre inn i kryss på høyre side, der ble det noen filskift sånn helt i begynnelsen gitt, godt jeg hadde med Amber.
Jeg lukker aua så ser jeg ikke hvem side jeg er på, strutsepolitikk.
Da blir det 4 timer på veien nordover til Te Tii, dette er en Maori landsby og her skal vi bo i 15 dager minus noen dager som vi har satt av til en roadtrip sydover på Nord Øya. Vi skal jo innom Hobbiton ikke så veldig langt i fra Matamata, gleder meg bare litt. Del to fortsetter om litt.

mandag 9. juli 2018

Yoga del 2.

Kvelden ble kjempefin, noe vin og mye latter kan man si. Vi fikk en forelsning om astrologi og noen fikk mer vin (jeg) aldri feil med litt vin tenker nå jeg.

Kveldsyoga underveis.

Alexandra har full kontroll og jeg har en fin utsikt ;ø)


Kveldsmat er aldri feil.
Jeg lagde Taco både vegetar og en kjøtt variant, med rømme, salsa, salat og det vanlige tilbehøret, ble nesten som en Camp RulleRolf dette her
Deilig i kvelds solen på Lindholmen, dette er dager verdt å ta vare på.


Johan har en forelsning om astrologi.

Tror ikke hun her hørte til gruppa vår.... Det se rolig ut om ikke annet.

RulleRolf i motsol.

Morgen kaffe og morgensol er tingen. Og selvfølgelig siste oppdatering på FB.....

Jada jada jada det blir så bra.


Frokost, enkelt og godt og nok kaffe.

Johan og Alexandra i skyggen med frokosten sin.

Avslutter med bilde av Hege på vei innover igjen.
For en utrolig flott helg det har vært, stor takk til Alexandra for at jeg fikk være med på dette. 8 deltagere fikk også introkurs i et herlig vær. Sa jeg at jeg gledet meg til neste gang, hvis ikke så kan jeg si det en gang til nå. Jeg gleder meg til neste gang.

mandag 2. juli 2018

Yoga og padling er sant

For en helg det har vært, hva har jeg gjort nå kan man spørre? Tidlig i våres fikk jeg en morsom forespørsel  om å være med på en yoga camp og samtidig om jeg kunne kjøre et intro kurs, klart jeg kan sier jeg til Alexandra. Ble en del mail frem og tilbake, men hva gjør vel det så lenge man venter på noe  godt er ventetiden  ganske lang.
Ble vel totalt 16 mennesker med på tur, 8 stk fikk våttkort og ennå flere fikk bedrevet med yoga. Som et tillegg laget jeg litt enkel kveldsmat, taco både vegetar og med kjøtt pluss frokost og realt med kaffekoking. Livet leker da og når været er som det var så kan det ikke bli veldig mye bedre.
Klar til takeoff, learning by doing er mitt motto.

Sjekk været da dere og det er sjeldent klart i vannet om dagen.

Ferden går fra Lahelle og i en ikke helt rett linje ut til Lindholmen, der blir det camp, yoga og bading kurs style og eting for ikke forglemme litt drekking. Livet er egentlig for kort til å legge seg edru...... Det ble kajakk kurs først, så yoga så spiste man litt og drakk mer.

Bare glade kursdeltagere

Hege var ei flott jente som hadde to (3) døtre, to var med på kurs.

Johan og Alexandra hadde med tensil, tre telt der altså.


Jeg hadde med drona i dag og det synes jeg var lurt.

Dag en var perfekt på alle måter, svært hyggelige folk, særdeles godt vær. Det å sitte å se på en flokk med damer som driver yoga, Jada Pål du var med og yogiserte, mens man nipper til et glass med rødt blir ikke feil, og det ble vel sikkert både to og tre glass også. 
Det her er vel ikke det værste man kan være med på, jeg gleder meg til neste gang.
En morsom funfact akkurat nå er at jeg sitter i 30000 fot og skriver dette, på vei til New Zeland. Det er minus 40 grader på utsiden og når vi lander i Doha er det meldt om over 40 grader pluss på natten. Nå er vi straks over Tabritz mot Tehran.

Del to kommer om litt, og da fra New Zeland. See ya.

søndag 24. juni 2018

Frivillighet.

Når noen spør meg om jeg kan stille opp på et arrangement som støttepadler så sier jeg ja om jeg har en mulighet. Det er nesten skammelig at ikke flere gjør det. Jeg la ut en forespørsel på FUP Norge og det var kun et menneske som svarte og det ganske så umiddelbart også. Stor takk til deg Cecilie, ikke bare er du veldig søt, men du er jaggu meg en habil padler også og du padler raskt. Mange klemmer fra meg og arrangement ansvarlig for vel utført jobb i de tidlige morgentimer. Ble jo ikke så mye rødvin i går da jeg måtte stå opp klokken 03.45 en søndag morgen. Jeg tar igjen drikkinga nå og et ukjent antall glass med rødvin skal fortæres i et dertil egnet tempo utover denne flotte ettermiddagen. Har jo også akkurat kommet inn fra en liten tur med velomobilen og livet leker akkurat nå. Fiskene svømmer rundt i dammen, 3 flotte bikkjer ligger og sover i sofaen etter en spennende skogstur. Jeg drikker rødvin og skriver dette samtidig som jeg skriver på en tale som skal holdes på New Zeland om kort tid, det inkluderer synging....
Første start gikk 05.00 fra Surka.


Starten på halv triathlon, Cecilie er klar som et egg, husk bare på at du ikke er med på konkurransen da ;ø) 

Bare litt deilig vær i dag.

Jeg er glad det ikke er jeg som svømmer og skal sykle eller løpe i dag.

På vei opp til syklene, på triathlon så er det 18 mil på sykkel, 1/2 triathlon er bare 9 mil....
En ansvarlig arrangements ledelse i Frode gjorde dette til en lek selv om deltager antallet ikke var så veldig høyt, så stiller vi opp neste gang også om det trengs. Det er viktig at slike arrangementer kan holdes og da er det like viktig at de frivillige kommer på banen også. Padling er ikke bare å komme seg ut til en øy og legge ut bilder på hvor flott vi har det nå, padling er også en liten jobb, men det gjelder kanskje de som er mer erfarne, hva vet vel jeg.
Jeg stiller opp på det meste.
Et lite sidesprang her, husker jeg tok opp i en herværende klubb om vi skulle stille opp som letemannskaper hvis noen var savnet eller at man mistenkte at de hadde valgt å forlate dette livet, les let etter mulige lik. Kajakken er jo et glimrende redskap i så måte, det svaret jeg fikk var ikke bra og sånne ting skjønner jeg ikke. Det ville jo vært frivillig å være med på en slik "søkegruppe" men så lite velvilje er det altså i en klubb..... Nei først meg selv, så meg selv og siden meg selv.

lørdag 23. juni 2018

Et lite dikt jeg fant.

Dette likte jeg men jeg kjenner ikke forfatteren, da dette sto på en lapp teipet bak på et skap som skulle flyttes, det gjør jo det hele mer spennende tenker jeg.

Hat.


Det lukter som søppel.

Det smaker som mugg.

Det føles som død.

Det ser ut som mordersnegle.

Det minner om begravelse.

Hat gjør ting med mennesker, så det er lurt å slutte med hat. det er kanskje ikke så lett, men prøv å elsk noen i stedenfor.

lørdag 16. juni 2018

Tre bilder fra stranda.

Ringshaugstranda på torsdag.
Det var friske forhold gitt, men det blåste i overkant mye så vinden la bølgene flate. Det er sjelden jeg har sett så raske bølger på denne stranda. Tenk om det hadde løyet en del, tipper det blåste mellom 15 til 18 meter i sekundet.
Hu hei hvor det går.

Bygger seg opp men ikke nok.

Sidesjø er liksom ikke noe problem.
Jeg var eneste padler her i kveld, ellers så var det 5 stykker på surfebrett og et par på SUP.
Egil kom innom så vidt for å se på forholda men han kom dog uten båt da han var på vei hjem fra jobben.

onsdag 13. juni 2018

Tanker om luftmotstand

Jeg kan ikke noe for det men jeg gliser når jeg sykler velomobilen til jobb, eller på tur for den saks skyld. Det er en svært behagelig sittestilling, har tilgang til banan, drikke Circle K koppen har sin faste plass. Behagelig musikk (min smak) er en fryd å høre på ut i en blåtann høyttaler.

Beregninger viser at hos en sykkelrytter alene på flat vei, med en hastighet på ca 48 km/t
så vil ca 85% av den totale energi gå med til å overvinne luftmotstanden.

Dette er jo grunnen til at jeg har valgt velomobil. Tenker litt på dette når jeg cruiser i 65 kmt ved Plantasjen på Nøtterøy. Ja det er en svak nedoverbakke men jeg må bremse i en oppoverbakke grunnet en sving. Må du det med en racersykkel???? Nei.

Luftmotstand = 0,5*r*Cw*A*(vsyklist-vluft)^2, der Cw er luftens tetthet (ca1,2 kg/m^3 ved 1 att trykk og 20 grader i luften)
Cw er en konstant som sier noe om hvor aerodynamisk du og sykkelen er.
En snerten liten Porsche har mye lavere Cw enn en diger lastebil.

Dobler du hastigheten så firdobler du motstanden.

Luftmotstanden er lik Cd ganget med bilens/sykkelens tverrsnitt, med luftas tetthet og med hastigheten (m/sek) i kvadrat, det hele delt på to. Bilens glatthet kommer selvsagt av formen, men også av lengden dividert på tverrsnittet, dvs. tykkelsen. Luftas tetthet? Ja, kjør i åtti og stikk en hånd ut av vinduet. Den blir nesten revet av. Lufta er treg og tregest nede ved bakken, der antallet luftmolekyler pr kubikkmeter er størst. Tettheten ligger på 1,2 kg/kubikkmeter normalt, men synker selvsagt drastisk om bilen kjører over Hardangervidda, eller flyr.

Du skjønner jo at dette er som en kule, minimal luftmotstand er tingen her.
Som dere ser på bildet over så "slipper" også lufta veldig effektivt i hekken på velomobilen, det blir ikke et vakuum som bremser hastigheten i nevneverdig grad. Jeg bruker den til og fra jobb hver dag og jeg gleder meg til det blir litt kjøligere, det er greit å sykle uten toppen men med toppen så blir det noen grader varmere, men toppen forbereder også aerodynamikken så den går ennå noen kilometer fortere ved Plantasjen. Plantasjen er liksom blitt mitt farts strekk på morran. Det er 70 kmt her og det er nesten så jeg ligger jevnt med bilene. Pr i dag har jeg syklet 130 mil, det er penger spart det på bensin gitt. En bil er også solgt. Veiavgift, forsikring, verkstedutgifter, veldig mye spart på det. Det får holde med en bil og noen sykler. Snart så kommer bomring helvete tilbake og da sparer jeg ennå mer. 
Det er ikke bare det at jeg sparer mere men jeg tjener godt på økt aktivitets nivå, formen øker og tilværelsen blir et bedre sted å være. Dette er også en langt mer effektiv treningsform enn padling, naturopplevelsene er minst like store. 

torsdag 7. juni 2018

Noen erfaringer med velomobilen så langt.

Tror aldri jeg vil angre på kjøpet av denne gitt, særlig når jeg tråkker vei til jobb tidlig om morran. Forleden dag tidlig om morningen, på vei til jobben, jeg får en flott svak nedoverbakke på nøyaktig en kilometer. Superflott sykkelsti med nylagt asfalt, ca 200 meter foran meg så ser jeg en kondomkledd syklist..... For å si det sånn så passerte jeg han i over 65 kmt. Han tar meg igjen noen kilometer senere i noen oppoverbakker og han gliser og sier bare; Man lærer litt om aerodynamikk om morran. ;ø) I dag tidlig så syklet jeg forbi ei snerten snelle på en hybrid sykkel, gikk nok litt fort forbi (ca 50kmt) jeg hørte bare åååå inn i helvete.... Jeg må innrømme at jeg gliste litt for meg selv.
Det er klart når du passerer en kondom kledd kar i denne hastigheten, så gjør det noe med psyken hans.
Noen kilometer senere så drar jeg forbi ei snelle til og hun skvatt hun også, men det var litt mer kvinnelig over denne og jeg tror jeg hørte uuupss og en litt god latter. Ellers så er det mange morsomme blikk og se og massevis av tomler opp. Veldig mange tar bilder/video når de kjøre forbi. Hittil har jeg syklet til Svinesund (125 km) Da ble det litt trøbbel med gir og derailur og jeg ble hentet på Svinesund. I helgen som var så syklet jeg til Sandefjord, Kodal og via Andebu. Her fikk jeg en ny toppnotering på hastighet, hele 87,2 kilometer i timen, føles helt greit det.
Moro med velomobil det er sikkert. At ikke flere velger en velomobil som en bil nummer to og tre er for meg ganske så uforståelig. Jeg sykler til jobben hver dag og det er en strekning på 11,5 kilometer hver vei. Blir både sprek og sparer penger på denne måten.
Fra tur to til Verdens ende, like fint hver gang det.
Sykler toppløs om dagen men må innrømme at jeg gleder meg til å bruke toppen igjen, blir aerodynamisk mer riktig. Så skal det innrømmes at jeg har investert i en liten blåtann høyttaler og jeg fikk en blåtann MP3 spiller som jeg har rigget til, koser vettet av meg inni denne velomobilen da gitt. Annet utstyr er så klart en Circle K kopp, er aldri feil med en kaffekopp i varmen. Hvis alt er bra til neste år så går ferden fra Tysfjord lengst nord i Nordland og hjem, det er litt over 1400 kilometer.

søndag 3. juni 2018

Velomobil søndagstur.

Det er jaggu meg bedre å sykle når det er så varmt, lettere å rulle er det også...... Sykkelhjul ruller lett, ikke sant?
Det er en liten ting og det er at det er for varmt i dag, for varmt til å holde på i hagen, for varmt til å padle og egentlig for varmt til å sykle også. Som noen har sagt før det er dumt å angre på det man ikke gjorde og da er det bedre å angre på at man valgte en velomobil i dag. Pussig nok så angrer jeg ikke på at jeg valgte bort padlingen, kanskje det blir et mønster her, hmmm.

Garasje start er kult, memo til eget bruk få satt den jævlig snøfreseren i stallen, NÅ!!!!
Skulle egentlig ha startet litt før på dagen men en morgenstund er ikke å forakte det heller. Veien blir til mens man tråkker og turen går over Semslinna og mot Sandefjord på gamle E18, her er det flotte sykkelveier og kilometer etter kilometer tilbakelegges i et hyggelig tempo.

Virago er vel ikke den peneste motorsykkelen jeg vet om. Så lenge Bjørn er fornøyd så er det bra.
Bjørn er jo tidligere eier av velomobilen og en veldig likandes kar. Ble en god halvtimes prat på Sem før vi begge rullet videre. Det er forresten veldig morsomt å møte en motor syklist som veiver med armene og jeg kjente han såklart ikke igjen med det første.
Bjørn er varmere enn meg ingen tvil om annet.
Veloselfie
66 kilometer i timen, det ble en ny rekord i dag også, da tok jeg ikke bilde.... Greit å holde tunga rett i munnen.

Som sagt så satt jeg en ny farts rekord i dag, forleden helg så satt jeg også en ny rekord og den ble på 77 kmt, gamle var på 71,2 kmt. I dag derimot så smasha jeg til med 87,2 kmt og det føles helt greit egentlig, så ble det 85,6 kilometer med tråkking i varmen men som jeg har skrevet tidligere så er det egentlig for varmt i dag. 2 liter vann og en banan og et kalori forbruk (ifølge Sportstracker) på 4277. Er fornøyd med dagen da.
På Dyrsøveien i de dype skoger i Andebu

Var et biltreff i Bokmoa i Stokke, tenkte jeg skulle trille innom men jeg var litt for varm.
Det morsomme var at her hvor bildet er tatt omtrent så holdt jeg innpå 60 kmt og flere av disse sportsbilene ga meg tommelen opp og en ba meg også tenke på fartsgrensa ;ø)
Sa jeg at jeg gleder meg til neste tur? Gjett