Totalt antall sidevisninger

mandag 14. oktober 2019

Velomobil og RE-MILA.

Det må sies at lørdag morgen når jeg stod opp så satt min kone og så på et rekord forsøk. Det var Elind Kipchoge som prøvde å komme under to timer på et marathon og det klarte han også. Dette inspirerte meg såpass at jeg meldte meg på RE-MILA.
Tok såklart velomobilen opp til Revetal, passe oppvarming med andre ord.
Tunga rett i munnen, snaaaart i mål. Foto Arvid Brekke

Er det Sturla Berg Johansen i bakgrunnen tro?
Fremdeles ved godt mot og nå ser jeg mål. Foto Arvid Brekke
Arvid, jeg var litt fjern når vi pratet sammen du skulle så klart ha testet sittekomforten i velomobilen.
Så møtte jeg på en gammel Findus kollega
Husk padlekurs Helge, vi snakkes litt senere om det ;ø)
En liten samling av "vi som løper for Kristina" Wenche, RulleRolf og Merete
Det var virkelig et flott løp å være med på, fullt av folk overalt og en superflott løype å løpe i. Flott bakke helt i starten men det gikk greit det også. En drikkestasjon på selve Bispeveien og det er jo litt morsomt.
På vei inn til mål.
Bildet forteller om vel gjennomført.
Det ble nesten 50 kilometer i velomobilen og pussig nok 5 kilometers løping på tiden 29,15, ikke så halvgæernt det med tanke på mine restriksjoner. Gleder meg til neste gang og det er et nyttårs løp ett eller annet sted. Vi sees.


lørdag 5. oktober 2019

How dare you....

Dette har jeg stjålet fra det store internettet, men jeg synes dette innlegget påpeker en del viktige ting, veldig viktige ting. Uten unntak nesten så husker jeg mye av dette selv, bortsett fra det med bussene, vi syklet til stranda vi og det var ca 6 kilometer å sykle. Vel vel her kommer det.

How dare you!!!!!????
Ja jeg kan også si det samme.
Først vil jeg si at jeg benekter ikke at det skjer en global oppvarming, men vi må se på hvor mye av denne oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet og hvor mye som er naturlige svingninger. Det overlater jeg til andre og definere.
Men det er noe annet jeg vil ta tak i. Jeg finner meg ikke i å bli moralisert av dagens ungdom. La meg fortelle litt om min generasjons bidrag til klimaet og miljøet. 
Gjenbruk har blitt et nymotens ord. I vår ungdom kalte vi gjenbruk å arve.
Ja vi arvet klær, leker, sykler, skøyter, ski. Vi arvet skolebøker og vi regnet på regneark. Telefonen fant vi i røde kiosker på hjørnet.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Å reise med fly på ferie var utenkelig. Kortreist ferie på en nærliggende campingplass var storveis. Jeg husker godt en sommer jeg var billettør på rutebussen som gikk til noen av våre populære badestrender . Det vil si det var 4 fulle busser, hvor jeg måtte hoppe fra buss til buss. Det var kollektivtransport det. Hvordan kommer dere til og fra strendene i dag??? Jo parkeringsplassene på strendene er overfylte.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Å reparere ting var helt vanlig. Å stoppe en sokk eller lappe en bukse, var helt greit. Å vulkanisere støvelen som var lekk, var en lett sak. Slitte sko ble sendt til skomakeren før de gikk videre til nestemann i søskenflokken.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Maten hadde ikke noe fancy plastinnpakning. Vi hadde brødskiver til skolemat pakket i matpapir. Restene fra middagen ble omdannet til deilig lapskaus dagen derpå, og fiskebeina plukket vi ut av fisken selv. Ikke noe kast her.
Og skulle vi kose oss på byen på en og annen lørdag så var det en tur på meieriet for å kose oss med kortreist grøt og saft.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Ja vi har forstått at noe må gjøres. Derfor har stat og kommune sammen med byens større bedrifter gått sammen om en storstilt rensing av gamle synder i fjorden vår. Dette er penger som i stor grad kommer fra våre skattepenger. Kom ikke å si at vi ikke gjør noe.
Gå i dere selv, dere som skolestreiker for et bedre miljø. Jeg blir ikke sjokkert om at de fleste av dere hadde siste års modell av smarttelefon for å fotografere og filme deres engasjement for naturen og klima. Den forrige modellen ble dessverre knust eller mistet samtidig som ny modell ble lansert. Og jeg la merke til at de fleste av dere var moteriktig kledd. Ikke noe fjorårets farger og snitt der nei.
I vår by har vi en aktiv forening som plukker søppel. Jeg har ikke sett mange unge der. Mens skoleveien i mitt nærområde ser ut som en svinesti. Det er ikke vi eldre som vanker der.
I sommer bodde jeg tilfeldigvis langs ruten til tusenvis av festival ungdommer i Kristiansand.
Jeg observerte ungdom av begge kjønn som bare stoppet opp på gaten for å urinere etter å ha kastet fra seg plastbeger og papir på sin vei.
Shame on you!!!!!
Det er fint at dere står på for en bedre hverdag, men vi må slutte å rope ulv til ingen vil høre på det lenger. Vi som er litt eldre har ikke noe å frykte, for vi har levd et liv dere kjemper for. Det store spørsmålet er. Vil dere klare dere i den verden dere ønsker. 
Tenk på det!!!!!