Totalt antall sidevisninger

lørdag 30. november 2019

Tusen takk kjære bilist.

Det skal de fleste sjåfører ha som krysser min vei, eller rettere sagt jeg krysser jo deres vei.
Jeg sykler relativt defensivt og jeg stopper så absolutt ved hvert fotgjengerfelt. Sykler ikke over før jeg ser at bilen stopper eller viser tegn til å stoppe. Det er jo ikke så lett for meg å hoppe ut av velomobilen, men i motsetning til det mange tror så er det lov til å sykle over forgjenger feltet hvis det skjer på en fotgjengers premisser. Jeg ser dessverre alt for ofte syklister som bare sykler rett ut i fotgjenger feltet og det er ikke særlig bra.
Dette er heller ikke særlig kult men jeg venter tålmodig da dette er et oppdrag for Viking.
Når man ser på bildet over så er det ikke særlig lett for en velomobil å komme forbi, men jeg har det bra i velomobilen med musikk og hyggelig temperatur. Dessverre så er det mange som stopper midt på fotgjenger feltet og det er ikke lov, særlig Audi eiere er hyppige til å stoppe midt på disse stripene. Tro om det følger med et drittsekk kurs for Audi kunder. Bilen har i allefall 4 nuller i grillen og en bak rattet, det er min mening.
Sjekk denne her, midt på stripene, litt fremover så er det ikke noe problem.

Som dere ser av bildet over så står det allerede en syklist og venter på at den skal kjøre. Husker jeg pratet med vedkommende og hun var like oppgitt som meg selv.
Reis kollektivt, sykle eller gå er mantraet som gjelder om dagen og det burde gjelde så mange flere bilister. Jeg ser i de fleste biler et tonn teknikk og ca 100 kilo uten logikk. Det burde ikke være sånn at vi som sykler blir sett ned på, tenk heller at vi gjør så køen inn til byen blir mindre og vi frigjør en parkerings plass pr sykkel.
Hjem fra jobben på fredagen, tok meg 10 minutter ekstra, men gliset mitt varte hele kvelden.
Første forsøk, men dette var ikke vellykket, fikk 2 soler i ansiktet, ja refleks fra speilene mine.
Tenk litt på det dere som sykler, det er ikke mange sykler jeg ser som har speil. vel denne løsningen ble ikke gammel og det å ha på litt ekstra lys i den mørke tiden er vel viktig vil jeg tro.
Ps lys styrken på lykten over er på 1600 lumen og det var litt i overkant.
Da er denne løsningen bedre, et blinkende hvitt lys på toppen og rødt blinkende lys bakover, Gopro fester er smart.
Nå skulle dette innlegget handle om en takk til de fleste bilister og det mener jeg ganske så oppriktig, de aller fleste er særdeles hyggelige og svært oppmerksomme. Dessverre så er det noen som sitter og tekster, særlig ei dame som nesten holdt på å kjøre galt i en Fiat 500 hun så ikke meg men jeg så henne og stoppet midt i veien og hun hadde en panikk bremsing og for så det ut som om hun mistet mobilen i denne "stoppen" Hun kjørte 25 meter forbi fotgjenger feltet og stoppet på et buss stopp. Hun skal være glad jeg ikke hoppet ut av velomobilen og snakket til henne, det hadde nok endt med 2 anmeldelser, en fra henne og en fra meg. Slettes ikke umulig at hun hadde anmeldt meg for grovt språkbruk og jeg hadde nok anmeldt henne for dumskap. Jeg hevet meg over det siden jeg så situasjonen oppstå, les ikke noe i nærheten av å være farlig. Bortsett fra ting som kunne skjedd på hennes side, det ble litt sleng på bilen kan man si.
Har sagt eller skrevet det før, at ikke flere oppdager velomobilen er en liten gåte for meg.
Så til 95% av dere bilister; Tusen takk for deres oppmerksomhet, det gjør dagen min lys og trivelig.

lørdag 23. november 2019

Deler av november i velomobilen.

Som tidligere skrevet så måtte veloen på service og siden det ikke er noen som tar slik service i Norge så må man til Danmark. Danmark er jo aldri feil å reise til det er sikkert. Ferje, hotel og service ble bestilt og vi reiste avgårde 13 november med DFDS fra Oslo klokken 16.30. Overfarten gikk veldig greit, jeg fikk hilst på Aqua Lene og pratet litt med Lars Monsen, L.M imponerte meg mest ingen tvil om det. Vel på plass i København, ut av ferja og en kjapp tur bort til Stenløse og velomobil senteret der. Ble ikke noen bilder av selve reparasjonen men vi gjorde andre ting når vi først var i nærheten av København.

Fredriksborg slott, her er det veldig fint, ingen tvil om det

Et lite slott på utsiden av København.
Litt av kanalen rett ved Christiania, overraskende klart vann her og det er jo fint.

Spareribs i Christiania, med den beste chipsen jeg noen gang har spist, et ord; mesterlig.

Helt ordinær øl men veldig godt på en torsdags lunsj. Dette er Cafe Nemoland.
 Det var når vi gikk inn i denne restauranten at vi ble oppmerksomme på et skilt som hang på døren.
Til våre cannabis røykende gjester, vennligst gå ut av restauranten og bak den gule streken for å røyke.
Her inne var det helt ok å være og det var tydelig at dette stedet hadde en høy stjerne hos Christianerne. Var egentlig veldig koselig her, rent og pent og et greit utvalg med mat.


Utsikt fra en skateshop, her ble vi ekspedert av en type med sigaretten i kjeften, nei det var ikke tobakk.
 Det var for oss bare litt merkelig og utover dagen så ble det solgt helt åpenlyst på en rekke forskjellige steder. Selv om det er forbudt så virket ikke det som et hinder til å selge litt godsaker.

Det er størrelse på altertavlene i Danmark, tror dette var vår frelsers kirke.


Greit med utsikt fra hotel rommet, dette er Tivoli hotel

En lampe som går over 3 etasjer er ikke helt daglig kost for meg om ikke annet.
Bildet over er også fra Tivoli hotel og dette var et veldig flott hotel, kan anbefales om dere er på disse kantene.
Kanskje ikke så lett å se eller skjønne, dette er en stein.
Denne steinen gjorde at jeg punkterte på første tur etter servicen, første gang ved Legevakten i Tønsberg. Skiftet slange og syklet glad og lykkelig videre..... Gleden skulle nok ikke vare så lenge jeg punkterte igjen ved Sem og da snudde jeg nesen hjemover. Måtte pumpe opp dekket ca hver tredje kilometer. Hjem kom jeg da og da lappet jeg to slanger og byttet igjen. Glad og fornøyd mandag morgen og jeg tråkker avgårde til jobb, jippi jeg punkterer igjen og da lapper jeg slangen på jobben og undersøker dekket litt nærmere. Der satt synderen gitt, det er jo ikke rart at jeg punkterte 3 ganger på kort tid.
Et goro feste kan brukes til så mangt.
Bildet over viser litt hjemmesnekret lysopplegg, det hjelper godt nå i mørketiden, men baklyset tåler ikke vann. Så det må byttes ut på sikt. Hittil i år så har jeg syklet 6187,4 kilometer og flere skal det bli.
Håper resten av året blir som dette.



fredag 8. november 2019

Velomobilen er syk.

Huff og huff forrige søndag så hadde jeg et lite uhell med velomobilen, i en ganske så hyggelig fart på vei hjem fra Verdens Ende så var det noen dype "humper" som jeg mer eller mindre svevde over og kjedet hoppet av foran. No big deal tenkte jeg og fikk det på igjen, det skjedde tydligvis noe med derailur bak også. Vel jeg kom meg hjem på halv maskin og fikk tatt av inspeksjons dekslet bak.
Det var et nedslående syn og jeg satt på inspeksjons dekslet igjen og ringte hjelpetelefonen for velonauter......
Her er man fremdeles lykkelig uvitende om hva som skal skje litt senere.
Hjelpetelefonen for velonauter er altså Velomobilcenter i Danmark. Jeg fikk bestilt time for service og konemor har ordnet hotel og fergebilett, blir ikke mye bedre enn dette. Bare noen dager igjen før ferga legger fra kai i Oslo. Det blir en service som går fra onsdag til kanskje søndag. Et opphold i København er jo ikke å forakte og hotellet ligger i sentrum. Øl er jo også godt i Danmark, så hva kan egentlig gå galt? Forhåpentligvis ingen ting. Jeg savner å sykle velomobilen etter bare noen få dager, sykler litt på tohjulingen men får vondt i håndleddene. En uke til så er velomobilen på plass igjen og da blir det andre boller, bare det å sykle uten musikk er jo en nedtur. Jeg liker ikke propper i ørene bare så det er sagt.

lørdag 2. november 2019

Noen soppbilder.

Når man nesten bor i skogen og man har noen bikkjer så går man tur, ferdig snakka. Jeg liker veldig godt å gå tur med disse flotte dyra selv om savnet av Rupert er stort så skal jo ikke det gå utover disse to små. Jeg opplever året 2019 som et ekstremt soppår og regner med at jeg ikke er alene om det.
Steinsopp under utvikling.

Mmmmm

To småsopper som ble slitne etter en sopptur, disse vet å kose seg.


Hakke peiling på hva den heter.

Hakke peiling på hva de heter part two.

Dette blir vel en fluesopp vil jeg tro.


Her er ikke soppen i fokus men Minni.
Denne soppen var ca 1,5 cm høy
Aner ikke åssen sopp dette er men den ble veldig svær, som en halv håndball.

Soppsamling

Har en stubbe med sikkert 5 forskjellige typer sopp på i hagen.
Dette er en av de.

Her en annen på den samme stubben.

Noe sopp blir med inn, bare for å bli spist.
Kom dere ut i skogen det er mye flott å se på.

mandag 28. oktober 2019

Søndag 27 oktober.

Søndagen kom med et aldeles nydelig vær og jeg fant ut at jeg skulle ta meg en tur ut til Verdens Ende. Som jeg fant ut så ble det slik. Sol fra nesten skyfri himmel og med en velomobil så blir det nesten ikke bedre. Jeg har hatt litt plunder med derailuren i det siste men den har fungert når man ikke tråkker til i mellom gira. Den "ghostgirer" i mellom registrene for å si det sånn.
Veien blir jo til mens man tråkker og slik ble det også denne dagen, Plutselig så var jeg på Verdens Ende og her ute var det pent i dag.
Sjekk været her ute.
Jeg syklet forbi Svelvik stranda og der var det mange kajakk padlere gitt, jeg skal ha meg en tur til helgen som kommer og gleder meg til det. Når jeg står her ute på enden så kommer det bestandig mange nysgjerrige mennesker forbi og stort sett så spør de om åssen motor denne har. De fleste blir svært overrasket når jeg forteller at den kun går på muskelkraft. Når jeg står her ute å fotograferer litt så kommer det en kar på en liggesykkel, da går jo praten og det viser seg at han har en trehjuling også, riktignok naken men dog allikevel da gitt. Nå er det sykkelen jeg kaller naken ikke gubben, som heter Lars Steinhovden. Det ble en lang og veldig interessant prat her ute i havgapet. Han var kledd som en eskimo og jeg lett sommerlig med t skjorte og en tynn løpetights, kjekt med karosseri ja.
Kult med panorama.
Vi bestemte oss for å sykle sammen tilbake, iallfall helt til Lindhøy hvor Lars tar av og sykler til Hvasser. Jeg tråkker videre nordover og livet leker.
Her har vi akkurat forlatt Verdens Ende og lars trekker til å begynne med.
Det var egentlig litt morsomt å ligge bak for siden vi syklet sammen så valgte Lars å sykle i veibanen og jeg fulgte jo på. går merkbart fortere når man ligger i veibanen og sykler. Omtrent ved Torås fort så går det greit unna og jeg må ligge å bremse litt for å ikke sykle inn i hekken på Lars, det betyr noe den aero dynamikken må jeg si. Krysset som går ned til Havna Hotel der stopper Lars og han sier at han har lyst til å ligge bak, jeg er jo ikke treg å be og trår til, ser ganske raskt at Lars blir hengende litt etter. Han blir forsvinnende liten i speilene mine og jeg venter litt på han ved Eidene senteret. Når han tar meg igjen (jeg ventet jo) så sier han at han ikke hadde en sjans i havet på å ta meg igjen, kult ;ø)
Ser jo helt greit ut dette da.
Tommel opp og det er bra.
Vinker høflig farvel til Lars og jeg håper vi kan møtes igjen en dag. Veien går nå videre og rett før Tjøme kunstforening ved Budal så hopper kjedet av på fronten etter noen skikkelige humper i veien. Hmmm må legge velomobilen over på siden og får etterhvert kjedet på igjen og legger lystig i vei igjen. Hvor lenge var RulleRolf i paradis????
Her har det skjedd noe med derailuren og det virker ikke som om den girer rett i det hele tatt. Kommer meg hjem og får sjekket derailuren og det midterste tannhjulet går ikke rundt og hele derailuren er skjev....... Fuc... og fa... dri.... #$%"()&$/&"#%
Ja ja da får jeg bestille service i Danmark og heldigvis så får jeg time midt i november. Da blir det noen turer med tohjuling inntil velomobilen har fått service da.

mandag 14. oktober 2019

Velomobil og RE-MILA.

Det må sies at lørdag morgen når jeg stod opp så satt min kone og så på et rekord forsøk. Det var Elind Kipchoge som prøvde å komme under to timer på et marathon og det klarte han også. Dette inspirerte meg såpass at jeg meldte meg på RE-MILA.
Tok såklart velomobilen opp til Revetal, passe oppvarming med andre ord.
Tunga rett i munnen, snaaaart i mål. Foto Arvid Brekke

Er det Sturla Berg Johansen i bakgrunnen tro?
Fremdeles ved godt mot og nå ser jeg mål. Foto Arvid Brekke
Arvid, jeg var litt fjern når vi pratet sammen du skulle så klart ha testet sittekomforten i velomobilen.
Så møtte jeg på en gammel Findus kollega
Husk padlekurs Helge, vi snakkes litt senere om det ;ø)
En liten samling av "vi som løper for Kristina" Wenche, RulleRolf og Merete
Det var virkelig et flott løp å være med på, fullt av folk overalt og en superflott løype å løpe i. Flott bakke helt i starten men det gikk greit det også. En drikkestasjon på selve Bispeveien og det er jo litt morsomt.
På vei inn til mål.
Bildet forteller om vel gjennomført.
Det ble nesten 50 kilometer i velomobilen og pussig nok 5 kilometers løping på tiden 29,15, ikke så halvgæernt det med tanke på mine restriksjoner. Gleder meg til neste gang og det er et nyttårs løp ett eller annet sted. Vi sees.


lørdag 5. oktober 2019

How dare you....

Dette har jeg stjålet fra det store internettet, men jeg synes dette innlegget påpeker en del viktige ting, veldig viktige ting. Uten unntak nesten så husker jeg mye av dette selv, bortsett fra det med bussene, vi syklet til stranda vi og det var ca 6 kilometer å sykle. Vel vel her kommer det.

How dare you!!!!!????
Ja jeg kan også si det samme.
Først vil jeg si at jeg benekter ikke at det skjer en global oppvarming, men vi må se på hvor mye av denne oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet og hvor mye som er naturlige svingninger. Det overlater jeg til andre og definere.
Men det er noe annet jeg vil ta tak i. Jeg finner meg ikke i å bli moralisert av dagens ungdom. La meg fortelle litt om min generasjons bidrag til klimaet og miljøet. 
Gjenbruk har blitt et nymotens ord. I vår ungdom kalte vi gjenbruk å arve.
Ja vi arvet klær, leker, sykler, skøyter, ski. Vi arvet skolebøker og vi regnet på regneark. Telefonen fant vi i røde kiosker på hjørnet.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Å reise med fly på ferie var utenkelig. Kortreist ferie på en nærliggende campingplass var storveis. Jeg husker godt en sommer jeg var billettør på rutebussen som gikk til noen av våre populære badestrender . Det vil si det var 4 fulle busser, hvor jeg måtte hoppe fra buss til buss. Det var kollektivtransport det. Hvordan kommer dere til og fra strendene i dag??? Jo parkeringsplassene på strendene er overfylte.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Å reparere ting var helt vanlig. Å stoppe en sokk eller lappe en bukse, var helt greit. Å vulkanisere støvelen som var lekk, var en lett sak. Slitte sko ble sendt til skomakeren før de gikk videre til nestemann i søskenflokken.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Maten hadde ikke noe fancy plastinnpakning. Vi hadde brødskiver til skolemat pakket i matpapir. Restene fra middagen ble omdannet til deilig lapskaus dagen derpå, og fiskebeina plukket vi ut av fisken selv. Ikke noe kast her.
Og skulle vi kose oss på byen på en og annen lørdag så var det en tur på meieriet for å kose oss med kortreist grøt og saft.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Ja vi har forstått at noe må gjøres. Derfor har stat og kommune sammen med byens større bedrifter gått sammen om en storstilt rensing av gamle synder i fjorden vår. Dette er penger som i stor grad kommer fra våre skattepenger. Kom ikke å si at vi ikke gjør noe.
Gå i dere selv, dere som skolestreiker for et bedre miljø. Jeg blir ikke sjokkert om at de fleste av dere hadde siste års modell av smarttelefon for å fotografere og filme deres engasjement for naturen og klima. Den forrige modellen ble dessverre knust eller mistet samtidig som ny modell ble lansert. Og jeg la merke til at de fleste av dere var moteriktig kledd. Ikke noe fjorårets farger og snitt der nei.
I vår by har vi en aktiv forening som plukker søppel. Jeg har ikke sett mange unge der. Mens skoleveien i mitt nærområde ser ut som en svinesti. Det er ikke vi eldre som vanker der.
I sommer bodde jeg tilfeldigvis langs ruten til tusenvis av festival ungdommer i Kristiansand.
Jeg observerte ungdom av begge kjønn som bare stoppet opp på gaten for å urinere etter å ha kastet fra seg plastbeger og papir på sin vei.
Shame on you!!!!!
Det er fint at dere står på for en bedre hverdag, men vi må slutte å rope ulv til ingen vil høre på det lenger. Vi som er litt eldre har ikke noe å frykte, for vi har levd et liv dere kjemper for. Det store spørsmålet er. Vil dere klare dere i den verden dere ønsker. 
Tenk på det!!!!!

torsdag 26. september 2019

En kveld uten tv.....

En vanlig onsdags kveld på øya og øya er Nøtterøy. Kommer hjem fra jobb og det plinger inn en beskjed på talertuten om at vi er uten nett. Skal si man er sårbar når både tv og nettet får all informasjon fra en tynn fiberkabel. Alt var bedre før sier de. Vel vi hadde en kanal og en antenne og faktisk et tv (ikke minst) Så kom svensk tv og vi måtte få opp en antenne til på taket. Da hadde vi to kanaler å velge blant og vi måtte reise oss opp av godstolen for å skifte kanal på sort hvitt tv`n. Mener å huske at tv`n vår var på hele 24 tommer og med en krummet skjerm som en halv medisin ball.
Utvalget av programmer var jo deretter. Jeg husker godt Kruttrøyk og Festus og "på med pilen Palle".
Husker ikke helt hva og hvilket program som sendte dette men moro var det å følge med på tidlig på syttitallet. Det ble også en veldig kjent kommentar den gangen. Fem myror er mer enn 4 elefanter, var også et delvis morsomt program. Anslagstavlan var også et interessant program med korte filmstubber og opplysnings program.
Ved juletider var det svenskt tv som gjaldt, Trazan Apansson og Banarne var julens høydepunkter. Pippi Langstrømpe glemmer vel ingen.
På norsk tv så hadde vi Pompel og Pilt, Rumlingene og Mr Nelson, ting som dette ga de fleste et varig men vil jeg tro. Etterhvert kom halvsju og jeg glemmer ikke Espen og Ann Mari, spilt av Ivar Dyrhaug og Turid Øversveen. En kjekk og joikende samegutt ved navn Ante ble også fulgt med på.
Titten Tei og bjørnen Colargol var gode navn som jeg husker.
Erik Bye sine reiseprogram var svært spennende, fysikk på roterommet var også veldig spennende og jeg glemmer aldri programmene til Per Hafslund, han var passe gæern og jeg tipper det er han som ga mang en liten gutt opplevelser for livet.
Familen Asthon var en engelsk serie som tok for seg livene til en familie under krigsårene.
Onedin linja var også en serie som jeg fulgte litt med på, Kaptein Bains var tøffingen over alle tøffinger spilt av Peter Gilmore.
Før i tiden var det faktisk spennende å følge med på melodi grand prix, husker til og med Abba som vant med låten Waterloo og det skjedde i 1974.
Odd Grythe hadde et eller annet show muligens lørdagsunderholdningen og tilfeldigheten ville at Barbi Benton stakk innom.
I tv intervjuet fortalte hun innledningsvis om en strabasiøs biltur i snøstorm mellom Århus og København. Da var det programleder Odd Grythe, som ikke fremsto veldig sterk i engelsk, stilte den amerikanske stjernen det legendariske spørsmålet: "Did you hav pigs in your decks?"
Hun svarte forfjamset: "I dont know that expression".
Og vi kan vel ikke glemme Pelle Parafin, det var jo forsåvidt nyskapende. Et annet program som fikk meg til å sitte stille var den berømte Franske dykkeren Jaques Costau sine reise programmer.
Sports sendinger var sports sendinger da som nå, men i dag er det noen flere kameraer og litt bedre grafikk. Av musikk programmer var det mest felegnukk som gjaldt, i alle fall som jeg husker.
Nakne damer fantes ikke og hvis vi fikk se en pupp så var det ramaskrik dagen etter i alle aviser.
Finsk fjernsyns teater var og ble en snakkis, likeså den norske varianten. Se på det i dag og du vil gremmes. Hvem kan vel glemme Røtter med slave gutten Kunta Kinte? Tv serien mot alle vinder med Jon English, var en liten høydare det og jeg var til og med på konsert med han i Oslo.
Rart nok jeg husker da Neil Armstrong og de andre ble skutt ut i en gigantisk rakett og de satt sine ben på månen. Husker godt alle romfarts relaterte ting man kunne få tak i, måne pulver (ishockey pulver i dag) minnemyntene som man fikk på Shell, det var tider det. I mellomtiden så venter jeg på at nettet skal komme tilbake med 100 kanaler og tilgang til den store webben igjen. Det var nå deilig med en liten pause fra det store digitale rotteracet. Jeg må innrømme at jeg ser frem til å komme "online" igjen på en 50 tommers helt flat skjerm.

tirsdag 24. september 2019

Podbike Sandnes.

Som sikkert noen har fått med seg så sykler jeg en velomobil, ei lita hvit stikkpille kan den se ut som. Før jeg fikk kjøpt denne så forhåndsbestilte jeg en Podbike, den er helt annerledes enn en Quest men jeg har trua for å si det sånn.I motsetning til Questen som har vanlig kjede og derailur så har Podbike et pedal elektrisk fremdrifts system. Det betyr at man tråkker på "vanlige" sykkelpedaler men istedenfor å drive et kjede så driver disse en generator som gir strøm til en motor på et av bakhjulene, den andre motoren får strøm fra en batteri pakke og så er det en del elektronikk der i mellom.
Nå skulle det være en forhåndsvisning på siste prototypen og jeg tok turen til Sandnes. Greit med en nesten 50 mils kjøretur en fredag. Fant greit frem til hotellet og Forus lab lå ikke så langt unna.
Per Hassel prater og prater, vi andre venter i spenning på avdukingen.
Den ser spennende ut og en del nyheter var det jo, blant annet bedre lys.
Kul inn og ut stignings mulighet vil jeg si.
Første test tur, ikke meg altså.

Canopy nede og teddy for rake off.
Må bare si at det så overraskende raskt og smidig ut når første mann dro av sted, gleder meg litt kjenner jeg og vil den svare til forventningene? En annen smart ting er justeringen av pedalene man flytter rett og slett hele pedal stellet frem eller tilbake, det er jo ikke noe kjedet og ta hensyn til.
Det ble en god runde rundt kvartalet og vi var vel en ca 50-60 stykker så ting tok litt tid.
Men som dem sier venter man på noe godt så venter man ganske lenge. Endelig ble det min tur og i iveren etter å komme meg avgårde så glemte jeg å sette på Sporttrackeren...... Den var ulidelig kjappt oppe i maks hastighet og den føltes helt utrolig stabil og fin og med en kjempegod sving radius. Det var dessverre noe "bug" i elektronikken siden de akkurat hadde skiftet en plattform og ting var ikke helt gjennom testet. Hvis jeg forstod det riktig er det mange parametere man kan "foffle" med selv en av de er muligheten til å tråkke fortere og dermed kjøre fortere enn de batteridrevne 25 kmt. Det blir jo som en vanlig el sykkel hvor motor kutter ved 25 kmt. Dette er et parameter jeg vil ha og krever for at bestillingen skal gå videre. Regner med at dette vil gå i orden.
Det ble både sent og mørkt før jeg sa farvel.
Bort til hotellet og litt vin og sider pluss en Domino`s pizza, ble en bra kveld det. Våknet til et utrolig flott vær og en ennå bedre frokost før jeg la kursen hjemover igjen og da via Sirdalen, har jo planer om å sykle ned til neste test og da legger jeg veien om Sirdal og Setesdalen. Jeg jukser litt og tar ferga fra Langesund til Stavanger.....
For de som har forhånds reservert så er prisen 50.000 men da er det en del ekstra utstyr som ikke er med se under.
Det er jo litt å velge i.
Jeg har fremdeles ikke mistet interessen for dette prosjektet men vil vente med å bestemme meg til jeg får tatt en lengre testtur i varierende terreng.
Gleder meg til å sykle her.
En flott fredag og lørdag er over og det ble bare rundt 95 mil på den delvise bilfrie fredagen, jeg så ikke mye til den for å si det sånn.