Totalt antall sidevisninger

tirsdag 19. mars 2019

Er jeg grønn?

Nei jeg tenker jo ikke at jeg er farget grønn, litt mer sånn miljømessig tenker jeg på. I dag, 19 mars,  så rundet jeg 1000 kilometer på sykkel og velomobil hittil i år. Jeg er fornøyd med egen innsats, til tross for noen problemer med hjertet så vil jeg da ikke gi meg med å sykle. Det som forundrer meg litt er at ikke flere gjør det samme, tenk så mye mindre trafikk det ville blitt. Jeg har litt over 11 kilometer til jobb og jeg sykler uansett vær og føre. Vanlig tidsbruk er ca 30 minutter og i vinter var det flere dager på ca 50 minutter, rekorden ble 1 time og nesten 15 minutter. Kan trygt si det var mye snø den dagen. Kulda gjør meg ingenting, om jeg sitter på en vanlig sykkel eller ligger i velomobilen.
Det må sies at jeg en utrolig flott sykkel dress av min kone til jul, kanskje mer et regnsett som er isolert men dette settet har en utrolig flott bukse/tights som er helt utrolig å sykle med.
Når jeg bruker veloen, så er det en helt annen sak, da kan jeg bruke t skjorte og shorts, jeg starter riktignok med en jakke som jeg tar på meg bak frem. Det blir mye lettere å ta den av seg inne i velomobilen, når jeg har fått opp tempen. Og det med shorts er vel ikke helt sant jeg begynner med shorts i april og det er, eller blir deilig. Hvis ikke april skulle bli generøst kald da.
Er jeg grønn, ja ja i alle fall ikke blå....
Har tyvlånt denne, men jeg synes denne var fin, hun er ikke grønn....
Tilbake til et tenkt scenario, om flere sykler så blir det mindre trafikk og flere parkerings plasser. Det er vel små flaut å bruke bil hvis man har 3 til 4 kilometers vei til jobb. Tenk bare hva en slik liten sykkel tur gjør for kroppen din, du risikerer å komme våken og opplagt på jobb, du kan lage kaffe til kollegaene dine, rydde litt, lese avisa og for ikke å forglemme at du kan kose deg med avisa og en kaffe kopp med god samvittighet på morran. Man kommer såklart litt tidligere med sykkel, jada du slipper å stå i kø. Jeg vil egentlig ikke regne ut hva jeg har spart på å sykle på dette året som jeg har syklet, helsemessig så har jeg tjent mye, om det gir meg flere år å leve det gjenstår å se. Opplevelsene  er noe jeg ikke ville vært foruten det er helt sikkert. Det å kjenne luktene av de forskjellige årstider, kjenne vinden i håret, se på alle de som sitter i bilen og ikke ser særlig lykkelig ut, det gjør noe med hodet mitt i alle fall.
Det er deilig med en tohjuls sykkel og godt skodd med pigger så er det ikke problemer med is og holke.
Overraskende trygt å sykle med piggdekk og som nevnt tidligere med skikkelige klær så er det heller ikke kaldt.
Så over til et litt annet scenario. Hvorfor kan ikke gående og syklende holde seg på høyre side av gang og sykkelstier, blir stadig litt små irritert på folk som går og sykler på feil side av gang/sykkelstien. Hold til høyre så får alle et oversiktlig bilde av gang/sykkelstien. Telefon zombier er noe som er mer enn aktuelt i våre dager. Jeg har ikke tall på alle som jeg skremmer med velomobilen. Teknisk sett så driter jeg glatt i om du står med nesa i mobilen, men ikke gjør det midt på sykkelstien da.
Når jeg først er i dette hjørnet, i dag tidlig så står det en bil så perfekt plassert midt på sykkelstien fordi han prater i mobil telefonen, det er super ergerlig når man kommer i et godt drag og må stoppe fordi en zombie tulling bare stopper perfekt midt på sykkelstien. Det er ikke så veldig gøy å måtte stoppe helt opp og snike seg forbi, hadde vært problematisk med en tohjuling også. Det er såklart veldig bra at han ikke kjører og prater i telefonen samtidig, men litt hjerne virksomhet hadde hjulpet stort for de av oss som sykler. Om jeg og ca 6% andre her i Norge sykler så redder vi neppe verden, 6% av 5 millioner mot resten av verdens ca 7 milliarder, utgjør omtrent det samme som et piss i Mississippi. Jeg tror neppe at min innsats gjør den store forskjellen men det er artig å prøve om ikke annet.
Her på jobben den 19 februar, snø og vått men tørt og flott i velomobilen.
Fortsettelse følger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar