Totalt antall sidevisninger

mandag 12. november 2018

En våt rusletur.

Rupert er selve godgutten i huset og på lørdagen når det regnet som aller mest da gikk vi en god tur i skogen. En god tur tar nesten to timer og det er mye som skal undersøkes og snuses på. Det er jo sånn at når man har hund så er det ingenting som heter dårlig vær, det er eller blir bare våte klær. Såklart også våt hund, men det sier seg selv.

Her er det vanligvis bare en vanlig sti.
Her har vi bare gått 5 - 600 meter og Rupert er våt.
Det er noe med det å tusle en tur i regnvær, det er egentlig skikkelig deilig, bare man kommer seg over dørstokken og har kledd godt på seg. Vi tusler og går, Rupert springer litt såklart og han er snuser på alt som er og tar små avstikkere inn i skogen. Han kommer som et lite lyn når jeg roper på han og vi fortsetter gåturen. Er ganske overrasket hvor mye vann som renner i skogen, det er store bekker der hvor det nesten ikke renner vann til daglig.
Livet i skogen går sin skjeve gang og det er utrolig med fugler å høre selv om det regner og er grått og trist.
Her hadde det vært padlebart for de som er opptatt av slike ting.
Langs jorde kanten er det trygt og godt å gå, nå regner det ennå mer.....
Her er vi litt over halvveis og det å se frem til å komme hjem er svært behagelig.
Om Rupert ser frem til å komme hjem er jeg usikker på, men det skulle vise seg at han ble kongen av sofaen når han var vel tørr og frottert. Rupert er en skikkelig sofagris som de fleste Irske Ulvehunder, han er virkelig en del av familien og vi liker hans gode lynne. Innenfor husets fire vegger er vi alle familie er nok tankene som surrer rundt i et Irsk ulvehund hode, om du er katt eller chivava spiller ingen rolle Rupert gir deg sitt hjerte. Jeg må vel innrømme at jeg ble litt våt jeg også, tok jo ikke på meg regnbukse, det var jæskli dumt gjort...... Det å komme hjem og legge seg i badekaret med en stor kopp te gjorde alt det våte ved turen verdt det.

onsdag 7. november 2018

Jeg ruller videre.....

Stadig nye opplevelser i velomobilen gitt. En sur og regnfull fredag, tror jeg det var, så setter jeg meg ned i velomobilen og fester toppen på. På med gps, mp3 spiller og starter opp Sportstrackeren. Alt dette skjer inne i garasjen, ble bare litt våt eller fuktig om dere vil på vei ned til garasjen. Det er tåkete og det kommer en del nedbør. Jeg sitter relativt tørt og jeg starter å tråkke, har jo en hyggelig nedoverbakke før jeg kommer inn på sykkelstien, så bremsene får kjørt seg etter bare 30 meter.
Det er jo ikke rart at jeg ikke blir våt, selv om det regner.

Kommer vel ut på sykkelstien og legger i vei, kjapt opp i 35 kmt og livet leker selv om det regner.
Nærmer meg Skjerve kiosken og synes jeg ser Supermann men det er sikkert innbilning og jeg gjør meg klar til å si i fra at han mister noe fra ryggsekken sin. Dere skal vite at denne personen jeg ser er en tidlig morrajogger. Når jeg kommer forsåvidt tett innpå så ser jeg at det er en Supermann som jogger. Siden han ikke flyr så er det vel et kryptonitt felt i nærheten og da mister jo Supermann litt av kreftene sine.
Jada han løper i en spesialsydd Supermann drakt, dette fra Oslo Maraton

Passet på å ligge litt bak han da vi nærmet oss et farlig fotgjengerfelt og da er det jo greit at det er med en gående (joggende) også. Vi fløy over veien, Supermann og en liten rakett, tommel opp og jeg angrer på at jeg ikke pratet mer med han. Det er tidlig og delvis mørkt og vi skal sikkert på jobben begge to. Det er egentlig svært behagelig å tenke på at det er flere der ute med en rekke bokstav kombinasjoner..... Sjekk bloggen til Supermann. Dette var en morsom opplevelse og jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle sykle forbi selveste Supermann.
Andre fremkomst midler jeg ser om morran og ettermiddagen er el-sparkesykkel, rulleski og slike inline skøyter. Såklart en del av disse elektriske hjulene man står på, pluss elektriske longboard.
Hva gjør man ikke for å komme seg på jobben.
Et glass rødvin i friluft er smaken av det gode liv.
Man kan såklart unne seg et lite glass rødvin når man kommer hjem fra jobb på en vanlig ukedag. Hvorfor? Fordi jeg fortjener det, tenker jeg. På bildet over så har jeg kommet hjem og jeg sitter på utsiden og nyter samtidig som jeg venter på hundelufteren.
Hundelufteren er såklart konemor.