Totalt antall sidevisninger

søndag 3. februar 2019

Dagens sykkeltur og retur.

Siste torsdagen i januar ble litt overraskende sånn sykkel messig sett, ikke egne sykkel ferdigheter eller andres, men antall syklister på morran. Vanligvis så ser jeg 4 til 5 andre som sykler om morran, før jeg kommer til Teie, blir selvfølgelig langt flere når jeg er i sentrum av Tønsberg.

I dag så jeg 20 pluss og hva er egentlig årsaken til det? Det er fremdeles mørkt og kaldt og nok snø. Så hvorfor så mange i dag tidlig? Jeg har ikke peiling, men gleder meg over antallet så klart. Underlaget er fremdeles veldig sugende om dere skjønner, så tidsbruken er fremdeles høy. Ligger på et snitt på ca 40 minutter hver vei. Det blir gjerne noen minutter lenger når jeg sykler hjemover.
På sommeren er tiden nede i 25 minutter på en god dag, bruker omtrent samme tid i velomobilen, men det er så klart langt koseligere og ekstremt mye mer komfortabelt. Jeg må bare si at jeg håper at snøen snart forsvinner.
Det er sånn jeg føler meg i dag når jeg sykler.

Hvilket tar meg tilbake til fredagen, på vei til jobben så brukte jeg de sedvanlige 40 minuttene, 41minutter og 30 sekunder. Det var en del nysnø men sykkelstiene i Færder kommune var strøkent brøytet, det var ikke tilfellet i Tønsberg på noen som helst måte....... Dette er for dårlig. Noen av dere husker sikkert været på fredagen, det snødde ganske så tett hele dagen og jeg så med spenning frem til å sykle hjemover. For å si det sånn så tror jeg ikke det var brøytet på sykkelstiene som jeg bruker siden torsdag kveld. Fra rundkjøringen på Heimdal (Kilen) og oppover Slagen veien gikk det trått, velger da å ta av inn Tjølling gaten, det var dumt..... Måte gå og skyve sykkelen, for det var nytteløst å sykle. Kommer etterhvert over kanalbrua og det er ikke det spøtt bedre på fortauet. Bruk sykkel sier politikerne, jaja så sørg for at det er brøytet da tenker jeg. Så når jeg passerer kommune grensen mellom Tønsberg og Færder så skjer det noe, der er det iallfall forsøkt brøytet og det er noe lettere å sykle, men ikke perfekt. Kommer etterhvert hjem og ser på Sportstrackeren at jeg har brukt 1 time og 7 minutter, det er en slags omvendt rekord i dag. Da skal det bli godt med en rask dusj og noe rødt i glasset umiddelbart etterpå.
Før jeg kom så langt så ruslet jeg en tur med hundene og det må jo sies at det er vakkert i dag.
De er så søte på rekke og rad.
Avtalte med konemor at vi drøyer snøfresingen til lørdag morgen da det etter sigende skal slutte å snø.
På langt nær noen rekord men jeg synes det er nok snø nå.


tirsdag 29. januar 2019

Jeg, en vinter sykler?

Ja det kan man vel si, særlig etter at man parkerte velo`n i garasjen grunnet snø. Deretter kjøpte jeg piggdekk til tohjulingen. Aldri hadde jeg trodd at det skulle være så godt å sykle med. Noen investeringer har det blitt, piggdekk er nevnt, en bagasje brett boks og et rødt blinkende lys som er montert på hjelmen.
Tidligere så brukte jeg en vanntett bag, men det ble veldig tungvint.

Denne er veldig grei og det er også plass til hjelmen her og den er låsbar.


Denne blinker relativt fint og dette er to av 7 led, så jeg håper den synes.

Frontlykta er jo av typen hodelykt med god spredning og lys styrke på 1600 lumen. Føler at den blender bilistene så jeg har derfor laget en "gangstercap" til den så da håper jeg bilistene er fornøyd med min innsats. Denne "gangstercap`n" er forøvrig laget av en tom 4 liters sagkjede olje kanne og festet med to strips. Løsningsorientert er nok ordet her vil jeg tro.

Så lite skal til for å ikke blende andre syklister og biler.

I dag tidlig, 29 januar, startet ca 07.00 og etter noen få kilometer så får jeg et flott syn mot øst, det lyser godt mot horisonten og om ikke så altfor lenge så skinner solen om morran.
I dag er dagen 1 time og 46 minutter lenger enn vinter solverv, det merkes godt nå.
Tønsberg blad 29 januar, dette er flott.

Riktignok så er det minus 14 grader på Borgheim og minus 15 grader på Kilen i Tønsberg. Livet er herlig dere. Totalt syklet hittil i år er 360,1 kilometer hvorav 33,8 er i velomobilen. Snø og is hindrer meg i å bruke den for øyeblikket, men snart og da er det bare å gli ned i denne stikkpilla mi og legge i vei på livets glade landevei.  Sa jeg at jeg gleder meg til det skjer?

søndag 27. januar 2019

En liten tur i skogen.

Minner meg litt om en gammel sang, jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro..... Ja ja i dag var det i alle fall rolig i skogen. 15 centimeter med nysnø sørget for det. Da man går med en elg i bånd så er det ikke mange som nærmer seg oss om ikke annet. Rupert er en super turkamerat og han er utrolig rolig og fin å gå med.
Rupert i snø.
Det å gå ut i snøværet er veldig deilig og ennå bedre når Rupert er med. Når jeg ser hvor mye snø som laver ned så bestemmer jeg meg for å ta en tur på jobben og måke litt, så blir ikke jobben så stor i morgen tidlig.
Han er jo bare så snill og god.
En kort og grei tur med Rupert og jeg kjører inn til jobben og starter opp traktoren for å måke litt.
Tror noen burde være takknemlig når de kommer på jobb i morgen tidlig, det hadde føyka godt nede på Kilen i løpet av natten. Da ble det nesten 2 timer i traktoren og langt mindre jobb i morgen tidlig vil jeg tro.
Ledd porten har gått opp og etterlot seg nesten 60 centimeter med snø.
Jeg koser meg greit når jeg kjører traktor og driver med snørydding, bare synd jeg glemte mp3 spilleren hjemme. Må huske på og ta med den i morgen tidlig, så blir det ennå bedre i morgen tidlig.
Snø er egentlig ikke så værst egentlig. Avsluttet med kaffe og traktor vaffel på sidebygningen, det er god knall. De var også fornøyd såklart.

mandag 7. januar 2019

Årets første i velomobilen.

Ble nok ikke den lengste turen i dag men været er flott og det er skikkelig vår i lufta (iallfall i dag) altså lørdag 5 januar. I dag mandag 7 januar så snør det godt......
Så deilig å legge seg ned i velomobilen, sette på mp3 spilleren og legge avgårde.
Planen var en tur til Verdens ende og retur, ble ikke lenger enn dette da det er mye is svuller på sykkelstiene lenger nord. For et vær da dere, bare synd at ikke restauranten var åpen i dag, de har en velfortjent ferie det er jeg sikker på.
Bare synd man ikke får frem hvor varmt det var i dag.

Jeg har sagt det før men den er så kul og ennå kulere å sykle i.

Pent her ute ved vippe fyret, ingen tvil om det.
Turen hjemover igjen gikk forbausende bra litt isete ved Vrengen broa men ingen ting som gjør at man må stoppe. vel hjemme igjen etter ca 35 kilometer så ble det en god gåtur med Rupert, Nela og Minnie, da er igrunnen jeg veldig happy. Totalt syklet hittil i år er 123,8 kilometer og vi snakker kun 7 januar og dagen har også blitt 22 minutter lenger.
Kun ei som går i bånd og det er Nala.

Vi har en fast runde som vi går og det tror jeg hundene setter pris på.
Det gir så mye overskudd å gå tur med hund(er) Prøv selv, høres sikkert teit ut men de tilbakemeldingene jeg får fra hundene setter jeg enormt pris på. Holder på å planlegge et havheng men drøyer det litt utover våren, følg med.

søndag 30. desember 2018

Et år med velomobil.

Her flyr jeg en drone ved avgang Meløstranda, Foto Søren Flensted Møller
Siden det er det første året så blir det vel det første kalender år med velomobil. 27 mars 2018 begynte jeg å sykle i denne stikkpilla. Det må sies for et år det har vært, noen punkteringer har det vært, men det hører jo liksom med. Overgangen fra vår til sommer har vært smertefri og sommeren som vi hadde i år har vært over all forventning, sånn temperaturmessig sett. 5 mai så ble første langtur foretatt, syklet hjemmeifra og sammen med Rune fra Barkåker som har en WAW velomobil så syklet vi til Fredrikstad for syklenes dag der. Det var et morsomt arrangement og etter endt felles tur gjennom sentrum og ut i skauen så sa jeg farvel og la turen sydover mot Strømstad.

Vi fikk jo litt oppmerksomhet.
Underveis til Plankebyen, gode sykkelstier det meste av veien, det er god knall.
Det var jo ikke slik det skulle ende.
Jeg skulle sykle alene fra Fredrikstad til Strømstad, hadde en hotell avtale med konemor og hun skulle ta ferja fra Sandefjord og så skulle vi møtes på Hotel Laholmen. Slik gikk det ikke, hadde et uhell underveis og noe gikk skeis med derailuren og det gikk for halv maskin da jeg ikke fikk giret ordentlig. Pluss et lite faktum at jeg ble lurt ut på ville stier av et skilt merket Sverige og med bilde av en sykkel. Dette var like etter Skjeberg, memo til eget bruk ikke gjør den tabben en gang til.....
Fy pokker ta for en rute det var, hadde sikkert vært gøy med en slik fulldempet offroader, men ikke med en velomobil. Jeg kastet inn håndkle og ringte konemor og avtalte henting ved gamle Svinesund broen. Det ble dog litt over 125 kilometer denne dagen og bena føles helt fine. Ble jo også en fin og flott kveld i Strømstad. Det var såklart en liten nedtur å ikke kunne sykle inn på ferja i Strømstad den påfølgende søndag, men det kommer nok en anledning til skal du se.
20 mai fikk jeg meg en tur opp til Stokke hundelufting park, en liten tur på totalt 49,7 kilometer, syklet litt "bak" Stokke sentrum på vei ut til gamle E18 og ned en liten bakke fant jeg et spretthopp gitt, som jeg ikke så...... Hoppet vel en meter over en fartsdump, nedslaget var fjellstøtt, glad denne velomobilen har støtdempere gitt. Dagen etter så gikk turen ut til Verdens Ende og en omvei på vei hjem via Thomas ble 35,6 kilometer på denne turen. Min lille "ocd" ligger i det å samle kilometer i et Exel ark, derfor så nøyaktige mål.
Deilig vær i dag, dette er 20 mai.
Hos Thomas, han bruker bensin han..... Jeg har en liggesykkel og han har en motorsykkel....
Det blir bare bedre og bedre å sykle rundt i denne stikkpilla 3 juni så gikk turen til de dype skoger og  fra gamle E18 sydover, via Kodal, Andebu og hjem igjen via Dyrsø veien. Høyeste hastighet mål så langt er da 87,2 kilometer i timen. i dag ble det forøvrig logget 82,5 kilometer i et aldeles nydelig vær.
9 juni fikk konemor lyst på en Rombolle og jeg syklet til Åsgårdstrand og bakeriet til Pedersen og såklart en tur innom polet i Åsgårdstrand ;ø)
Fredag 29 juni hadde vi fest for de ansatte hos oss, jeg syklet hjem grunnet et kajakk kurs dagen derpå.....
Så ble det en ferie på Amber og meg og vi reiste til New Zealand, for et land, for noen flotte folk og jeg fikk oppleve Hobbiton, det i seg selv var en opplevelse av de sjeldne.
Fikk med noen tskjorter og en kul hettegenser herifra gitt, hår som en alv også :ø)
Etter denne ferien så meldte jeg Velomobilen på service hos Velomobilcenter i Danmark og da laster vi den på taket og tar med fruen og det var ingen dum ide for hun betalte jo servicen gitt......
Her er`n på velomobilcenteret, dessverre eller heldigvis så var ikke Quest QuattroVelo tilgjengelig for en test tur.

Etter denne lille avstikker`n til broderlandet i sør så har jeg meldt meg på Nordic velomobil tour, selv om det bare ble en overnatting så var det kult å sykle 12 velomobiler sammen.
4 august syklet jeg til Åsrumvannet med velo`n halvfull av overnattings utstyr og vin, ble 45,7 kilometer i et litt for varmt vær, men kult å se så mange velomobiler da gitt.
Dagen etter så ble ruten lagt til Holmstrand og jeg sa farvel til de andre der og syklet hjem 99 kilometer blank.
Vin må man ha, hengekøya er allerede spent opp.





Brygga i Holmestrand, her sa jeg farvel.
Hvis alt er bra i 2019 så er jeg påmeldt Nordic velomobil tour, som går langs hele vestkysten av Danmark, over til Tyskland via Flensburg, Kiel, Lubeck, Rostock og helt øst til Prora. Der er verdens lengste bygning oppført, et lite ferie hus, hilsen Hitler kan man kanskje si. Det blir uansett spennende å oppleve. Derifra så blir det ferje opp til Trelleborg før vi sykler til Gøteborg med en overnatting.
26 august så hadde jeg et rullekurs på Lahelle i Sandefjord og jeg sykler såklart, leverte også ut noen våttkort som blir syklet ut, det er delvis eksotisk. ble 87,2 kilometer i dag. Det må nevnes at jeg sykler hver dag tur retur jobb ca 22,5 kilometer og jeg digger å ligge å sykle, høre på god musikk og jeg bare nyter livet og diverse kommentarer :ø)
Når det gjelder overgangen til høst/vinter så er det mer brutalt enn overgangen vår sommer for å si det sånn. Rekord i november var minus 8 grader, men det var ikke kaldt i veloen gitt.
Godt og hvit rimet i bakgrunnen der, men opp til 6 - 7 grader varmere i velomobilen.

Hopper frem til 7 desember og i dag har jeg syklet tohjuling til jobben, egentlig helt greit det også. Tohjulingen fester seg litt bedre på underlaget og i dag var det nok snø. Piggdekk hjelper såklart det også. Savner selvfølgelig å ligge ned i stikkpilla mi med musikk og i le for været. I løpet av dette året så må jeg si at jeg kan kalle meg en velonaut, det er det de kaller seg disse folkene i disse "rare" syklene. Når det gjelder kommentarer så er det vel utelukkende positive kommentarer selv om jeg har skremt noen..... Noen bilister er noen store jævli... kødder som parkerer midt i gangfeltet så selv ikke gående kan komme forbi. Det er også noen som påroper seg sin rett til at jeg må gå ut av denne stikkpilla ved fotgjenger overganger. Det er noe stort tullpreik, må en på rulleskøyter/ski ta av seg skia/skøytene også. Jeg stopper ved fotgjenger feltet og venter til bilen(ene) stopper, jeg sykler aldri rett over. Dette sier loven;
Det er tillatt å sykle over gangfelt, men bilistene har ikke vikeplikt for deg. For å oppnå samme rettigheter som gående, dvs. at bilene har vikeplikt og må stoppe for deg i gangfeltet, må du gå av sykkelen og trille den.
Særlig vanskelig er vel ikke det, det er lov til å sykle over fotgjengerfelt, men som skrevet over her så venter jeg til bilen stopper.
Dette sier loven om sykling i veien.
Når du sykler på veien har du de samme rettigheter og plikter som andre kjørende. Du må følge de samme trafikkreglene og skiltene, blant annet ved å sykle på høyre side, overholde vikeplikt fra høyre og for gående i gangfelt.  Sykkel har som eneste kjøretøy lov til å bruke veiens skulder.
Så husk dette da og ikke tut og vis fingeren om du møter noen som sykler i veien.
Dette ble et lite sidesprang men for meg så er dette litt viktig. Jeg prioriterer å bruke sykkelveier der hvor de er og jeg legger gjerne opp ruter etter disse ;ø)
I dag, 21 desember, så snør det ganske greit og sjansen for flere turer i veloen i år ser forsvinnende små ut. Et lite bilde fra en mandagsmorgen skal jeg alikevel dele, dette var mandag 3 desember og jeg kom vel ned i garasjen og rigget meg til, siste jeg gjør er å sette på lyset men der var det ikke noe mer strøm igjen da jeg hadde glemt lyset på søndagskvelden. Heldigvis så hadde jeg et lite nødlys i veloen og det ble montert på siden på det ene speilet.
Bedre med litt lys enn ingenting.

Lille nyttårsaften og ting står i stua.
Nå skal den prøvepakkes litt før den går ut i garasjen igjen. Greit å ha den i stua. Kan bare si at jeg gleder meg til fortsettelsen på dette eventyret. Totalt så ble det syklet 4484,2 kilometer i denne stikkpilla og på slutten av året så ble det tråkket 146,3 kilometer på tohjulingen med piggdekk.
Satser på en del lenger distanse i 2019.


torsdag 27. desember 2018

En svipptur på andre juledag.

Måtte jo teste en ny regndress jeg fikk i julepresang. Planen var jo den korte runden som jeg noen ganger sykler med velomobilen (6,3km) Så er man jo litt Forrest Gump da, når man først har kommet seg ut så sykler jeg litt lenger og så ble det litt lenger og plutselig så var jeg på verdens Ende. Der slutter veien og da snudde jeg og syklet hjem igjen.
Dette er rett føre innkjøringen til Havna hotell.

Verdens Ende er nådd.

Fint her ute i dag men alt for mange som kjører bil tenker jeg.
Jeg har jo levd noen år og husker godt "oljekrisa" på 70 tallet da var det forbudt å kjøre bil på søndager, det skulle vi gjeninnført i dag også, Det måtte så klart gjelde alle biler uansett om de går på strøm eller hydrogen, atomkraft eller hva som helst. Litt om krisen følger.

Den 22 november 1973 (tilfeldigvis 10 år etter drapet på John F Kennedy) ble det bestemt at alle bensinstasjoner skulle holde stengt etter kl 19.00 på ukedager og hele lørdag og søndag.
Folk hamstret bensin som gale; flere steder blir det avdekket store bensin lagre - ved ett tilfelle blir det funnet 200 liter bensin på badet i en boligblokk......
Den 5 desember 1973 kom neste ledd i rasjoneringen; det ble innført totalt kjøreforbud i helgene, til og med Kongen måtte ta trikken for å komme seg opp i skiløypene. De to helgene før jul i 1973 var det fullstendig bilfrie gater i hele Norge for første gang siden krigen. Bensin rasjoneringskort ble delt ut til alle husstander og fremtiden så dyster ut.
I februar 1974 ble restriksjonene opphevet og måneden etter ble handels forbudet med OPEC-landene fjernet. Likevel sørget denne krisen for at hele den amerikanske bilindustrien måtte omlegges og tilpasses en verden hvor olje ikke ble sett på som en uendelig ressurs. Siden den gang vil mange påstå at amerikanerne ikke har laget en konkurransedyktig bil.

Litt historie der levert av RulleRolf, husker det godt at vi lekte midt på Kirkeveien.



Da er det bare 17 kilometer hjem igjen.

Rupert tar meg i mot med høye voffer, jada gjerdet skal finskjæres en gang.....

Kommenter gjerne om din opplevelse av denne "krisen"

søndag 16. desember 2018

Et oppdatert bilde av gapahuken.



Hadde et vanvittig flott julebord uten bord i gapahuken.


Så bra det ble kan man si.

Legg merke til utskjæringene på siden, en kjempestor takk til Raymond Johansen på Kilen Hobbysenter for flott arbeid.




Den svarte duken var der for å skjule navnet på gapahuken.

Ble nok en minneverdig kveld for enkelte vil jeg tro, jeg valgte å kjøre i kveld men det angrer jeg på gitt. Sitte å se på alle som blir fullere og fullere er ikke gøy. Skal komme med noen "vanlige" dagslys bilder om en liten stund.