Totalt antall sidevisninger

mandag 7. januar 2019

Årets første i velomobilen.

Ble nok ikke den lengste turen i dag men været er flott og det er skikkelig vår i lufta (iallfall i dag) altså lørdag 5 januar. I dag mandag 7 januar så snør det godt......
Så deilig å legge seg ned i velomobilen, sette på mp3 spilleren og legge avgårde.
Planen var en tur til Verdens ende og retur, ble ikke lenger enn dette da det er mye is svuller på sykkelstiene lenger nord. For et vær da dere, bare synd at ikke restauranten var åpen i dag, de har en velfortjent ferie det er jeg sikker på.
Bare synd man ikke får frem hvor varmt det var i dag.

Jeg har sagt det før men den er så kul og ennå kulere å sykle i.

Pent her ute ved vippe fyret, ingen tvil om det.
Turen hjemover igjen gikk forbausende bra litt isete ved Vrengen broa men ingen ting som gjør at man må stoppe. vel hjemme igjen etter ca 35 kilometer så ble det en god gåtur med Rupert, Nela og Minnie, da er igrunnen jeg veldig happy. Totalt syklet hittil i år er 123,8 kilometer og vi snakker kun 7 januar og dagen har også blitt 22 minutter lenger.
Kun ei som går i bånd og det er Nala.

Vi har en fast runde som vi går og det tror jeg hundene setter pris på.
Det gir så mye overskudd å gå tur med hund(er) Prøv selv, høres sikkert teit ut men de tilbakemeldingene jeg får fra hundene setter jeg enormt pris på. Holder på å planlegge et havheng men drøyer det litt utover våren, følg med.

søndag 30. desember 2018

Et år med velomobil.

Her flyr jeg en drone ved avgang Meløstranda, Foto Søren Flensted Møller
Siden det er det første året så blir det vel det første kalender år med velomobil. 27 mars 2018 begynte jeg å sykle i denne stikkpilla. Det må sies for et år det har vært, noen punkteringer har det vært, men det hører jo liksom med. Overgangen fra vår til sommer har vært smertefri og sommeren som vi hadde i år har vært over all forventning, sånn temperaturmessig sett. 5 mai så ble første langtur foretatt, syklet hjemmeifra og sammen med Rune fra Barkåker som har en WAW velomobil så syklet vi til Fredrikstad for syklenes dag der. Det var et morsomt arrangement og etter endt felles tur gjennom sentrum og ut i skauen så sa jeg farvel og la turen sydover mot Strømstad.

Vi fikk jo litt oppmerksomhet.
Underveis til Plankebyen, gode sykkelstier det meste av veien, det er god knall.
Det var jo ikke slik det skulle ende.
Jeg skulle sykle alene fra Fredrikstad til Strømstad, hadde en hotell avtale med konemor og hun skulle ta ferja fra Sandefjord og så skulle vi møtes på Hotel Laholmen. Slik gikk det ikke, hadde et uhell underveis og noe gikk skeis med derailuren og det gikk for halv maskin da jeg ikke fikk giret ordentlig. Pluss et lite faktum at jeg ble lurt ut på ville stier av et skilt merket Sverige og med bilde av en sykkel. Dette var like etter Skjeberg, memo til eget bruk ikke gjør den tabben en gang til.....
Fy pokker ta for en rute det var, hadde sikkert vært gøy med en slik fulldempet offroader, men ikke med en velomobil. Jeg kastet inn håndkle og ringte konemor og avtalte henting ved gamle Svinesund broen. Det ble dog litt over 125 kilometer denne dagen og bena føles helt fine. Ble jo også en fin og flott kveld i Strømstad. Det var såklart en liten nedtur å ikke kunne sykle inn på ferja i Strømstad den påfølgende søndag, men det kommer nok en anledning til skal du se.
20 mai fikk jeg meg en tur opp til Stokke hundelufting park, en liten tur på totalt 49,7 kilometer, syklet litt "bak" Stokke sentrum på vei ut til gamle E18 og ned en liten bakke fant jeg et spretthopp gitt, som jeg ikke så...... Hoppet vel en meter over en fartsdump, nedslaget var fjellstøtt, glad denne velomobilen har støtdempere gitt. Dagen etter så gikk turen ut til Verdens Ende og en omvei på vei hjem via Thomas ble 35,6 kilometer på denne turen. Min lille "ocd" ligger i det å samle kilometer i et Exel ark, derfor så nøyaktige mål.
Deilig vær i dag, dette er 20 mai.
Hos Thomas, han bruker bensin han..... Jeg har en liggesykkel og han har en motorsykkel....
Det blir bare bedre og bedre å sykle rundt i denne stikkpilla 3 juni så gikk turen til de dype skoger og  fra gamle E18 sydover, via Kodal, Andebu og hjem igjen via Dyrsø veien. Høyeste hastighet mål så langt er da 87,2 kilometer i timen. i dag ble det forøvrig logget 82,5 kilometer i et aldeles nydelig vær.
9 juni fikk konemor lyst på en Rombolle og jeg syklet til Åsgårdstrand og bakeriet til Pedersen og såklart en tur innom polet i Åsgårdstrand ;ø)
Fredag 29 juni hadde vi fest for de ansatte hos oss, jeg syklet hjem grunnet et kajakk kurs dagen derpå.....
Så ble det en ferie på Amber og meg og vi reiste til New Zealand, for et land, for noen flotte folk og jeg fikk oppleve Hobbiton, det i seg selv var en opplevelse av de sjeldne.
Fikk med noen tskjorter og en kul hettegenser herifra gitt, hår som en alv også :ø)
Etter denne ferien så meldte jeg Velomobilen på service hos Velomobilcenter i Danmark og da laster vi den på taket og tar med fruen og det var ingen dum ide for hun betalte jo servicen gitt......
Her er`n på velomobilcenteret, dessverre eller heldigvis så var ikke Quest QuattroVelo tilgjengelig for en test tur.

Etter denne lille avstikker`n til broderlandet i sør så har jeg meldt meg på Nordic velomobil tour, selv om det bare ble en overnatting så var det kult å sykle 12 velomobiler sammen.
4 august syklet jeg til Åsrumvannet med velo`n halvfull av overnattings utstyr og vin, ble 45,7 kilometer i et litt for varmt vær, men kult å se så mange velomobiler da gitt.
Dagen etter så ble ruten lagt til Holmstrand og jeg sa farvel til de andre der og syklet hjem 99 kilometer blank.
Vin må man ha, hengekøya er allerede spent opp.





Brygga i Holmestrand, her sa jeg farvel.
Hvis alt er bra i 2019 så er jeg påmeldt Nordic velomobil tour, som går langs hele vestkysten av Danmark, over til Tyskland via Flensburg, Kiel, Lubeck, Rostock og helt øst til Prora. Der er verdens lengste bygning oppført, et lite ferie hus, hilsen Hitler kan man kanskje si. Det blir uansett spennende å oppleve. Derifra så blir det ferje opp til Trelleborg før vi sykler til Gøteborg med en overnatting.
26 august så hadde jeg et rullekurs på Lahelle i Sandefjord og jeg sykler såklart, leverte også ut noen våttkort som blir syklet ut, det er delvis eksotisk. ble 87,2 kilometer i dag. Det må nevnes at jeg sykler hver dag tur retur jobb ca 22,5 kilometer og jeg digger å ligge å sykle, høre på god musikk og jeg bare nyter livet og diverse kommentarer :ø)
Når det gjelder overgangen til høst/vinter så er det mer brutalt enn overgangen vår sommer for å si det sånn. Rekord i november var minus 8 grader, men det var ikke kaldt i veloen gitt.
Godt og hvit rimet i bakgrunnen der, men opp til 6 - 7 grader varmere i velomobilen.

Hopper frem til 7 desember og i dag har jeg syklet tohjuling til jobben, egentlig helt greit det også. Tohjulingen fester seg litt bedre på underlaget og i dag var det nok snø. Piggdekk hjelper såklart det også. Savner selvfølgelig å ligge ned i stikkpilla mi med musikk og i le for været. I løpet av dette året så må jeg si at jeg kan kalle meg en velonaut, det er det de kaller seg disse folkene i disse "rare" syklene. Når det gjelder kommentarer så er det vel utelukkende positive kommentarer selv om jeg har skremt noen..... Noen bilister er noen store jævli... kødder som parkerer midt i gangfeltet så selv ikke gående kan komme forbi. Det er også noen som påroper seg sin rett til at jeg må gå ut av denne stikkpilla ved fotgjenger overganger. Det er noe stort tullpreik, må en på rulleskøyter/ski ta av seg skia/skøytene også. Jeg stopper ved fotgjenger feltet og venter til bilen(ene) stopper, jeg sykler aldri rett over. Dette sier loven;
Det er tillatt å sykle over gangfelt, men bilistene har ikke vikeplikt for deg. For å oppnå samme rettigheter som gående, dvs. at bilene har vikeplikt og må stoppe for deg i gangfeltet, må du gå av sykkelen og trille den.
Særlig vanskelig er vel ikke det, det er lov til å sykle over fotgjengerfelt, men som skrevet over her så venter jeg til bilen stopper.
Dette sier loven om sykling i veien.
Når du sykler på veien har du de samme rettigheter og plikter som andre kjørende. Du må følge de samme trafikkreglene og skiltene, blant annet ved å sykle på høyre side, overholde vikeplikt fra høyre og for gående i gangfelt.  Sykkel har som eneste kjøretøy lov til å bruke veiens skulder.
Så husk dette da og ikke tut og vis fingeren om du møter noen som sykler i veien.
Dette ble et lite sidesprang men for meg så er dette litt viktig. Jeg prioriterer å bruke sykkelveier der hvor de er og jeg legger gjerne opp ruter etter disse ;ø)
I dag, 21 desember, så snør det ganske greit og sjansen for flere turer i veloen i år ser forsvinnende små ut. Et lite bilde fra en mandagsmorgen skal jeg alikevel dele, dette var mandag 3 desember og jeg kom vel ned i garasjen og rigget meg til, siste jeg gjør er å sette på lyset men der var det ikke noe mer strøm igjen da jeg hadde glemt lyset på søndagskvelden. Heldigvis så hadde jeg et lite nødlys i veloen og det ble montert på siden på det ene speilet.
Bedre med litt lys enn ingenting.

Lille nyttårsaften og ting står i stua.
Nå skal den prøvepakkes litt før den går ut i garasjen igjen. Greit å ha den i stua. Kan bare si at jeg gleder meg til fortsettelsen på dette eventyret. Totalt så ble det syklet 4484,2 kilometer i denne stikkpilla og på slutten av året så ble det tråkket 146,3 kilometer på tohjulingen med piggdekk.
Satser på en del lenger distanse i 2019.


torsdag 27. desember 2018

En svipptur på andre juledag.

Måtte jo teste en ny regndress jeg fikk i julepresang. Planen var jo den korte runden som jeg noen ganger sykler med velomobilen (6,3km) Så er man jo litt Forrest Gump da, når man først har kommet seg ut så sykler jeg litt lenger og så ble det litt lenger og plutselig så var jeg på verdens Ende. Der slutter veien og da snudde jeg og syklet hjem igjen.
Dette er rett føre innkjøringen til Havna hotell.

Verdens Ende er nådd.

Fint her ute i dag men alt for mange som kjører bil tenker jeg.
Jeg har jo levd noen år og husker godt "oljekrisa" på 70 tallet da var det forbudt å kjøre bil på søndager, det skulle vi gjeninnført i dag også, Det måtte så klart gjelde alle biler uansett om de går på strøm eller hydrogen, atomkraft eller hva som helst. Litt om krisen følger.

Den 22 november 1973 (tilfeldigvis 10 år etter drapet på John F Kennedy) ble det bestemt at alle bensinstasjoner skulle holde stengt etter kl 19.00 på ukedager og hele lørdag og søndag.
Folk hamstret bensin som gale; flere steder blir det avdekket store bensin lagre - ved ett tilfelle blir det funnet 200 liter bensin på badet i en boligblokk......
Den 5 desember 1973 kom neste ledd i rasjoneringen; det ble innført totalt kjøreforbud i helgene, til og med Kongen måtte ta trikken for å komme seg opp i skiløypene. De to helgene før jul i 1973 var det fullstendig bilfrie gater i hele Norge for første gang siden krigen. Bensin rasjoneringskort ble delt ut til alle husstander og fremtiden så dyster ut.
I februar 1974 ble restriksjonene opphevet og måneden etter ble handels forbudet med OPEC-landene fjernet. Likevel sørget denne krisen for at hele den amerikanske bilindustrien måtte omlegges og tilpasses en verden hvor olje ikke ble sett på som en uendelig ressurs. Siden den gang vil mange påstå at amerikanerne ikke har laget en konkurransedyktig bil.

Litt historie der levert av RulleRolf, husker det godt at vi lekte midt på Kirkeveien.



Da er det bare 17 kilometer hjem igjen.

Rupert tar meg i mot med høye voffer, jada gjerdet skal finskjæres en gang.....

Kommenter gjerne om din opplevelse av denne "krisen"

søndag 16. desember 2018

Et oppdatert bilde av gapahuken.



Hadde et vanvittig flott julebord uten bord i gapahuken.


Så bra det ble kan man si.

Legg merke til utskjæringene på siden, en kjempestor takk til Raymond Johansen på Kilen Hobbysenter for flott arbeid.




Den svarte duken var der for å skjule navnet på gapahuken.

Ble nok en minneverdig kveld for enkelte vil jeg tro, jeg valgte å kjøre i kveld men det angrer jeg på gitt. Sitte å se på alle som blir fullere og fullere er ikke gøy. Skal komme med noen "vanlige" dagslys bilder om en liten stund.

søndag 9. desember 2018

Noe helt annet enn sykling........

Det å glede andre er en ting jeg liker veldig godt. Nå har Thomas og jeg bygget en gapahuk til felles bruk for ansatte og brukere på Eik. Vi har jobbet flere lørdager og en søndag og snart så er den klar til bruk, den kommer til å få en oppgradering litt senere med en bålplass under tak og en røykhette så alle kan sitte rundt bålet "innendørs"
Det begynner rolig. Dette er 17 november.
Vi jobber fra tidlig morgen til det mørkner på kvelden og det som er flott er at vi føler oss ganske bra, blir så klart litt snakk om et bad og rødvin som venter hjemme når det nærmer seg avslutning på første dagen.

Se her ja, taket begynner å komme på plass. 24 november.
Fremdeles 24 november og vi begynner å se tegninga.
Søndag 25 november vi jobbet rolig grunnet "helligdagsfreden" eller noe sånt.
Taket har blitt vanntett, 3 vegger er ferdige, men vi er ikke ferdig om dere skjønner.

Her begynner vi å kle den med honved så den skal se mer naturlig ut.
Dette blir så bra og i dag så er det lørdag 1 desember.
Vi begynner å se slutten men er vel ikke helt i mål ennå, neste lørdag skal vi lage benker innvendig med en liten vri så rompa di ikke får svi. Oi oi hvor tar jeg det fra, vi lager benker med isolerte sitte flater. Thomas og jeg vrir hodene våre sammen og kommer opp med de rareste ideer.

Rupert passer på veden. I dag er det lørdag 8 desember.
Rupert og Molly har vært med i hele dag. De godkjenner alt.
Teknisk sett så er vi ferdig men det kommer en liten overraskelse i løpet av uken. Da kan jeg bare på vegne av Thomas og meg selv få ønske dere velkommen til julebord uten bord i gapahuken fredag 14 desember. Vi har til og med laget et navn på den.

lørdag 24. november 2018

Første vinter tur.

Egentlig ikke helt sant men i alle fall første tur med flere blå grader. Faktisk 4 eller 5 minus grader i dag. Så er det det med velomobil da at man ligger jo inne i et beskyttende skall. Faktisk så generer jeg såpass med varme at det ca pluss 6 grader i forskjell. Er bestandig moro å se på Borgheim, der er det et stort termometer på veggen og når den viser minus 6 grader på morran og jeg har pluss 2 grader i velomobilen, da er jeg fornøyd. Likefullt er jeg veldig fornøyd når jeg ser andre syklende som ser ut som Michelin mannen. Jeg sykler i en tynn løpebukse og en tynn, men langermet genser nå.
Skal få laget meg en kort poncho, det trekker litt rundt skuldrene skal vite.
Riktignok ikke samme dagen men dette er på vei til jobben. Torsdags morgen med kul skygge.



Fredag morgen derimot så var det friskt når jeg startet, sykkelstien var rimelig godt nedrimet og jeg var litt usikker på hvor glatt det er eller var om dere vil. Da tar man såklart en bremse test for å se om det sklir og det gjorde det ikke. Hadde allikevel noe lavere hastighet da dekkene jeg har på er relativt uten spor av noe slag. Kjøpte 3 par med nye dekk på Bikester.no 3 par til forhjulene vil det si. Tenkte jeg skulle prøve noen forskjellige. Det å gå inn i et sykkelbutikk her i byen og spørre om 20 tommers dekk er ikke så lett, utvalget er ikke tilstede for å si det sånn. Siden det går mot vinter så satt jeg på de bredeste på hele 1,5 tomme, de leverer for å si det sånn.
Snart hjemme klokka er omtrent 15.40 og det mørkner fort.
Nok en gang så har jeg det veldig bra når jeg ligger her og betrakter verden på utsiden. God musikk fra MP3 spilleren gjør livet mange hakk bedre. Nå skal jeg teste en DAB radio og se om det kan være noe, det er riktignok bare en liten "reklame radio" fra en bok klubb eller noe slikt, så det er jo ikke sikkert kvaliteten er den beste. 
Måtte vente til det kom en hvit bil for å få litt dynamikk i bildet.
Bruker ca 30 minutter på veien hjem og noe raskere på vei til jobb, pussig nok mer nedoverbakker på vei til jobb. Fremdeles mange blikk og kommentarer og jeg blir ikke lei. Håper det holder seg snøfritt en god stund til. Har kjøpt piggdekk til tohjulingen og er da klar for helårs sykling.

mandag 12. november 2018

En våt rusletur.

Rupert er selve godgutten i huset og på lørdagen når det regnet som aller mest da gikk vi en god tur i skogen. En god tur tar nesten to timer og det er mye som skal undersøkes og snuses på. Det er jo sånn at når man har hund så er det ingenting som heter dårlig vær, det er eller blir bare våte klær. Såklart også våt hund, men det sier seg selv.

Her er det vanligvis bare en vanlig sti.
Her har vi bare gått 5 - 600 meter og Rupert er våt.
Det er noe med det å tusle en tur i regnvær, det er egentlig skikkelig deilig, bare man kommer seg over dørstokken og har kledd godt på seg. Vi tusler og går, Rupert springer litt såklart og han er snuser på alt som er og tar små avstikkere inn i skogen. Han kommer som et lite lyn når jeg roper på han og vi fortsetter gåturen. Er ganske overrasket hvor mye vann som renner i skogen, det er store bekker der hvor det nesten ikke renner vann til daglig.
Livet i skogen går sin skjeve gang og det er utrolig med fugler å høre selv om det regner og er grått og trist.
Her hadde det vært padlebart for de som er opptatt av slike ting.
Langs jorde kanten er det trygt og godt å gå, nå regner det ennå mer.....
Her er vi litt over halvveis og det å se frem til å komme hjem er svært behagelig.
Om Rupert ser frem til å komme hjem er jeg usikker på, men det skulle vise seg at han ble kongen av sofaen når han var vel tørr og frottert. Rupert er en skikkelig sofagris som de fleste Irske Ulvehunder, han er virkelig en del av familien og vi liker hans gode lynne. Innenfor husets fire vegger er vi alle familie er nok tankene som surrer rundt i et Irsk ulvehund hode, om du er katt eller chivava spiller ingen rolle Rupert gir deg sitt hjerte. Jeg må vel innrømme at jeg ble litt våt jeg også, tok jo ikke på meg regnbukse, det var jæskli dumt gjort...... Det å komme hjem og legge seg i badekaret med en stor kopp te gjorde alt det våte ved turen verdt det.