Totalt antall sidevisninger

mandag 12. november 2018

En våt rusletur.

Rupert er selve godgutten i huset og på lørdagen når det regnet som aller mest da gikk vi en god tur i skogen. En god tur tar nesten to timer og det er mye som skal undersøkes og snuses på. Det er jo sånn at når man har hund så er det ingenting som heter dårlig vær, det er eller blir bare våte klær. Såklart også våt hund, men det sier seg selv.

Her er det vanligvis bare en vanlig sti.
Her har vi bare gått 5 - 600 meter og Rupert er våt.
Det er noe med det å tusle en tur i regnvær, det er egentlig skikkelig deilig, bare man kommer seg over dørstokken og har kledd godt på seg. Vi tusler og går, Rupert springer litt såklart og han er snuser på alt som er og tar små avstikkere inn i skogen. Han kommer som et lite lyn når jeg roper på han og vi fortsetter gåturen. Er ganske overrasket hvor mye vann som renner i skogen, det er store bekker der hvor det nesten ikke renner vann til daglig.
Livet i skogen går sin skjeve gang og det er utrolig med fugler å høre selv om det regner og er grått og trist.
Her hadde det vært padlebart for de som er opptatt av slike ting.
Langs jorde kanten er det trygt og godt å gå, nå regner det ennå mer.....
Her er vi litt over halvveis og det å se frem til å komme hjem er svært behagelig.
Om Rupert ser frem til å komme hjem er jeg usikker på, men det skulle vise seg at han ble kongen av sofaen når han var vel tørr og frottert. Rupert er en skikkelig sofagris som de fleste Irske Ulvehunder, han er virkelig en del av familien og vi liker hans gode lynne. Innenfor husets fire vegger er vi alle familie er nok tankene som surrer rundt i et Irsk ulvehund hode, om du er katt eller chivava spiller ingen rolle Rupert gir deg sitt hjerte. Jeg må vel innrømme at jeg ble litt våt jeg også, tok jo ikke på meg regnbukse, det var jæskli dumt gjort...... Det å komme hjem og legge seg i badekaret med en stor kopp te gjorde alt det våte ved turen verdt det.

onsdag 7. november 2018

Jeg ruller videre.....

Stadig nye opplevelser i velomobilen gitt. En sur og regnfull fredag, tror jeg det var, så setter jeg meg ned i velomobilen og fester toppen på. På med gps, mp3 spiller og starter opp Sportstrackeren. Alt dette skjer inne i garasjen, ble bare litt våt eller fuktig om dere vil på vei ned til garasjen. Det er tåkete og det kommer en del nedbør. Jeg sitter relativt tørt og jeg starter å tråkke, har jo en hyggelig nedoverbakke før jeg kommer inn på sykkelstien, så bremsene får kjørt seg etter bare 30 meter.
Det er jo ikke rart at jeg ikke blir våt, selv om det regner.

Kommer vel ut på sykkelstien og legger i vei, kjapt opp i 35 kmt og livet leker selv om det regner.
Nærmer meg Skjerve kiosken og synes jeg ser Supermann men det er sikkert innbilning og jeg gjør meg klar til å si i fra at han mister noe fra ryggsekken sin. Dere skal vite at denne personen jeg ser er en tidlig morrajogger. Når jeg kommer forsåvidt tett innpå så ser jeg at det er en Supermann som jogger. Siden han ikke flyr så er det vel et kryptonitt felt i nærheten og da mister jo Supermann litt av kreftene sine.
Jada han løper i en spesialsydd Supermann drakt, dette fra Oslo Maraton

Passet på å ligge litt bak han da vi nærmet oss et farlig fotgjengerfelt og da er det jo greit at det er med en gående (joggende) også. Vi fløy over veien, Supermann og en liten rakett, tommel opp og jeg angrer på at jeg ikke pratet mer med han. Det er tidlig og delvis mørkt og vi skal sikkert på jobben begge to. Det er egentlig svært behagelig å tenke på at det er flere der ute med en rekke bokstav kombinasjoner..... Sjekk bloggen til Supermann. Dette var en morsom opplevelse og jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle sykle forbi selveste Supermann.
Andre fremkomst midler jeg ser om morran og ettermiddagen er el-sparkesykkel, rulleski og slike inline skøyter. Såklart en del av disse elektriske hjulene man står på, pluss elektriske longboard.
Hva gjør man ikke for å komme seg på jobben.
Et glass rødvin i friluft er smaken av det gode liv.
Man kan såklart unne seg et lite glass rødvin når man kommer hjem fra jobb på en vanlig ukedag. Hvorfor? Fordi jeg fortjener det, tenker jeg. På bildet over så har jeg kommet hjem og jeg sitter på utsiden og nyter samtidig som jeg venter på hundelufteren.
Hundelufteren er såklart konemor.

søndag 28. oktober 2018

Hunder og deilige turer.

Må jo ha med litt om hunder også. Bor jo sammen med 3 hunder, Irsk ulvehund, Shih Tzu og en liten Chivava og aller sist men ikke minst en flott katt. Katten er eldstemann i flokken en svært hyggelig og kasterert herremann. Alle fire går godt sammen.
Det er slike dager som dette som gjør det godt å være hundeeier.
Den følelsen når man går tur med disse hundene er så ubeskrivelig deilig, selv om det regner så må man gå ut. Det gjør godt for både hund og mann. En bivirkning av det hele er gode naturopplevelser og mange små og artige observasjoner av disse firbente vennene.
Turer i Tønsberg hundepark hører også med.
Frode i farta, Frode er en skikkelig bølle da han liker å bite de andre i halen.
Molly er en hund etter vann, Rupert ville ikke vasse en gang.....
Rupert og Molly i fri utfoldelse på Hvasser syd.
Vi hadde en flott dag ute på Hvasser med kaffe og matpakke og to glade hunder, Rupert var iallfall lykkelig når han kom hjem og fikk slenge seg på sofaen. Der ble han liggende lenge...
Han er så søt når han sover og her sover han tungt.
En fordel med hund er at man må ut, uansett vær og det er godt for både meg og de andre, blir veldig spennende med de to minste i løs snø om det skulle komme noe snø da. Håper i alle fall at ikke Rupert får problemer med snøen for da sliter vi, tenker på snømengden altså.
Det er jo litt enklere med en liten hund.
Det har blitt sånn at jeg gleder meg til jeg kommer hjem fra jobb og får gått en tur, vi har en fast rute i skogen og alle tre vet hvor de skal gå. Rupert og Minni går uten bånd mens Nala må gå i bånd, hun strøk på lydighet......
Nala og Minni koser seg foran ovnen jeg tenker at dette er trygge hunder, når de ligger på rygg.
Livet er rikt med hund og ennå rikere med tre hunder.
A dog doesn't care if your poor, rich,or smart.
Give him your heart,and he'll give you his!

onsdag 24. oktober 2018

Noen tanker om tanketomme zombier.....

Tanketomme zombier kan dere kanskje spørre??

Det har seg jo slik at jeg sykler hver eneste dag til og fra jobb og jeg ser ganske mye sprøtt eller rart om dere vil. Halvparten av det jeg ser vil dere aldri se om dere kjører bil, det går alt for fort skal vite.
I mitt hode så er sykkelstien delt opp i høyre og venstre felt selv om det ikke er noe midtstripe på disse sykkelstiene. Allikevel så går folk midt på sykkelstien uten tanke for morgendagen eller kanskje  så tror de at de er helt alene i verden. Nesa er godt begravet i telefonen og headsettet sitter så moteriktig på at det er en fryd å observere. Ja de skvetter noe helt inn i helvete når jeg kommer forbi med stikkpilla mi. Jeg gidder ikke å ta mer hensyn, de skvetter så de sikkert pisser på seg, men det er jo ikke mitt problem. De fleste syklister jeg møter sykler også som om det ikke er noe høyre regel å spore, jeg hater å møte syklister og så passere de på venstre side. Hvor vanskelig skal det egentlig være da, hvis alle holder til høyre så går det bra.
Fra Færder videregående tidligere Tønsberg yrkes skole.
Som skrevet så sykler jeg til jobb hver eneste dag og en annen ting som forundrer meg i morgenrushet er biler som stopper midt i fotgjengerfeltet, da hjelper det ikke om du går, står på rulleski eller sykler. Hvorfor stopper dere midt på disse hvite stripene? Hvis ikke dere vet det så sparer dere absolutt ingenting på å blokkere gående eller syklister. Så klart hvis dere har en iboende liten faaen i dere så kan dere smile ganske så sleskt for dere selv. Jeg har hørt fra flere at jeg ser veldig fornøyd og tilogmed lykkelig ut i denne stikkpilla mi og det er jeg virkelig. Det skal mer til en noen tanke tomme bilister for å gjøre noe med humøret mitt. Når dette skrives så har jeg akkurat passert 3800 kilometer fra slutten av mars i år og det er 3800 lykkelige kilometer.
Nå går vi inn i den mørke årstiden og hvor er lyset deres??? Ja veldig mange har godt med lys men slettes ikke alle, meld dere som organ donor før det er for sent tenker jeg. Jeg sender en stor takk til alle bilister som stopper for meg ved fotgjenger overganger, det er slettes ikke så lett å hoppe ut og inn av denne stikkpilla mi så da foretrekker jeg å vente i den og jeg venter/stopper ved hvert fotgjengerfelt bare så det er sagt. Det kan skje at jeg sykler på rød mann men da er det også rødt for bilene og trykker man på knappen da så skjer det ikke noe...... Før neste sekvens, så da vet dere det.
Jeg hilser høflig takk når dere stopper. Foto Harriet Wennergren Lie
Kult bilde Harriet, takkskarruha ;ø) Dette fotgjenger feltet som bildet stammer i fra er det samme som en stygg sykkel ulykke skjedde for en liten stund siden, håper det går greit med mannen. Tilbake til lysbruk i dag 24 oktober klokken 18.15 utenfor eller i rundkjøringen ved Rema 1000 på Borgheim så kommer det en "racer" syklist midt i veibanen fra kirken, jeg stopper høflig og vinker han frem men neida han stopper og må klikke seg ut av pedalene, det var lite trafikk og han var totalt uten lys av noe slag..... Ps meld deg som organ donor og ikke tenk på at det går å donere hjernen din for den virker jo ikke i utgangspunktet, med det så tenker jeg på at du har kanskje nærmere 45-50 kilometer i timen midt i veibanen og lyset er totalt fraværende. Husk at Tour de France går på en stengt veibane og med fysiske sperringer for folk flest. Det er dessverre ikke tilfellet midt i Borgheim sentrum.
Et lite hjertesukk tilslutt, det gjelder 10 meter med sykkelsti på Heimdal, går det an å få den asfaltert snart?
Vær snille med hverandre.

tirsdag 23. oktober 2018

Litt matlaging en lørdag.

Mat er godt og mat er sikkert sunt også, spiser du ikke så dauer du, så enkelt er det.
Fikk en forspørsel om å lage noe mat til en liten fest og jeg klarer jo ikke å si nei, sånn er det bare.
Kjøtt i mørke er en god ting og med en rotmos så blir dette bra vil jeg tro.
Bruning av høyrygg.
Nesten 10 kilo med god høyrygg skal brunes og det tar jo litt tid, men dagen går for å si det sånn. Liker meg egentlig veldig godt når jeg kan stå slik å kokkelere litt i mine egne tanker.
Passe bakfull etter en afterwork på fredagen.....
Alt skal opp i den sorte æææ den store gryta.
Masse løk og litt paprika pluss en chilli med frø er ting som havner nedi gryta og sopp som er stekt og kokt. Kokt for da får jeg mye kraft til en god sås.

Steking av sopp og så koking, blir veldig godt.
Her blir sausen til, en god halvkilo sukker karamelliserer og blir tilsatt en god balsamico.
Etter at sukker og balsamico har kokt litt inn så tilsettes portvin, en hel flaske må til.

Saus og sopp tilsettes den store gryta.
Ble vel ca 7 liter god saus som gikk i den store gryta, men noe saus ble satt til side til 2 vegetarianere de fikk også hjemmelaga kålruletter laget på vegideig, egentlig veldig godt.Rotmos ble laget på potet, søtpotet og løk, fløte og smør er jo en selvfølge.
Dette blir nok en lunsj på jobben en dag også.

søndag 14. oktober 2018

Bare en liten padletur.

Blir egentlig litt lattermild når jeg leser avisa og ser at en padler har forårsaket en "dramatisk" redningsaksjon. Trodde alle padleklubber hadde litt HMS i hende. For meg så blir det flaut når man padler flere sammen og ikke kan redde en som "krasjer" i mor Norge. Skal man tro artikkelen så havnet flere i sjøen og rednings helikopter måtte til. Da er det kanskje noe fundamentalt feil med egen innstilling. Dette skiter jeg såklart i men jeg trakk på smilebåndet som sagt og heldigvis gikk det greit med vedkommende som padlet.
Dagens tur er bare en liten kosetur i "skjermet" farvann med en god og trygg padlekompis. Rino tror jeg han heter og vi har padlet lenge sammen og vet hva den andre tenker og gjør uten å se på hverandre. Selv med den kjennskapen så går praten levelig og plutselig så er et bål på plass og jeg koser meg med kaffe og en liten matpakke, Rino fikk så vanvittig med sure oppstøt at han ikke orket mat. Skulle nesten tro det var noe galt med han også.... Se på naturen, roser i full blomst. I oktober..
Sikkert grunnet global oppvarming, la oss betale litt mer i skatt så går det sikkert bra.
Bedre med Rino i motlys enn denne dromedaren eller hva det nå er for et dyr som er kjent i solnedgang.
Et lite bål må til, men det var ikke så koselig egentlig.

Levende mennesker er mer på sin plass spør dere meg.

Topp dag selv om den gikk fort over grunnet et besøk som måtte til Rino.
Heller ut å sykle en tur tenker jeg... Så mens vi satt og "båla" så kom det 5 til 7 padler forbi oss, så ut som om de hadde vært ute på overnattings tur, veldig mye stas på dekket til de fleste. De har sikkert ikke lest side 43 i HMS boka om overlast på dekk......
På vei inn så tror jeg jaggu meg vi så Ivar og Harriet på vei utover, dere var sent ute i dag ;ø)
Takk for en flott liten tur i dag Rino

lørdag 6. oktober 2018

Nydelig liten lørdagstur.

Skulle egentlig reist mye tidligere, men da vi har et lite barnebarn på besøk så ble det en kort tur i dag. Søteste lille Amalie er på overnattings besøk i hele 2 netter, dette blir veldig koselig. Jeg skal jo uansett sykle så jeg legger lystig i vei. Ps det er det første overnattingsbesøket til det siste barnebarnet. Spennende ;ø)
Her er jeg ved Messeområdet i Tønsberg, dagen er grå men den blir sikkert bedre.
En ting er det å si om været, det er ikke veldig kaldt ennå, men jeg bruker en "luke" over "hullet" som jeg sitter i, det luner godt. Stopper på Kilen og Circle K der og fyller opp med en kaffekopp. Selvfølgelig så har Velomobilen egen kaffekopp fra Circle K og den blir flittig brukt. Har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg koser meg i velomobilen og jeg spiller mye "rar" musikk når jeg tråkker avgårde. I dag gikk det mye i Dame Kiri Te Kanawa, en fabelaktig flott opera sanger fra New Zealand, så hoppet det over til Nightwish og da øker egentlig pedal frekvensen litte grann, Jimi  Hendrix, Roger Waters og mange fler er også med i dag. Livet er herlig dere.
Solen kom vel aldri helt frem i dag men det er mildt og fint.
På bildet over har jeg kommet til gamle E18 og er like syd for Knutstadkrysset, snart kommer det en fin nedoverbakke og den er det verdt å jobbe litt for. På Sportstracker så hadde jeg 73,4 kilometer i timen, på Garmin gis så leste jeg hastigheten til 76 kilometer i timen. Der sitter jeg da i den hastigheten uten å blåse i filler, gjør du det på en vanlig sykkel? Trur itte det nei.
Velomobilen fungerer på flere underlag den.
Stoppet innom den andre velomobilen i Vestfold men han var ikke hjemme, nuvel det gjør ingenting jeg sykler videre og veien går over Nauen og inn til Sem. Semslinna er grei å sykle og jeg farer forbi en syklist som umiddelbart setter opp hastigheten men da gjør jo jeg det samme og han forblir langt der bak.
Sølvhodet på Færder videregående, det er litt kult.
Såklart mye kulere med velomobilen.
En deilig liten tur er over og jeg gleder meg til neste tur allerede. Det gjør jeg egentlig før jeg har parkert etter dagens tur. Tror snart jeg skal ha en overnattingstur med den.