The long way home......

Ja vi måtte jo besøke Sky Tower.

Det begynner å nærme seg avreise og både Amber og jeg gruer oss til å si adjø og takk for denne gang, som forøvrig var første gang, men helt klart ikke siste gang. New Zealand er et lite paradis på denne jorden og det er særlig mennesker jeg vil trekke frem, overalt ble vi møtt av hyggelige mennesker. På gata, på hoteller, på kafeer, overalt der folk ferdes, fattig som rik.
Vi bestemte oss for å reise inn til Auckland dagen føre så vi er føre var om noe skjer på en 4 timers biltur, det er greit å ha marginene på vår side om noe skulle skje.
Kjøreturen inn til Auckland gikk smertefritt og vi fant hotellet uten problemer, dette ser bra ut, er nok min første tanke og bra var det også.
Vi skal gjøre Auckland, noen ord om Auckland Rose Park Hotel Et flott "lite" hotell rett på utsiden av sentrum, 20 minutters gå avstand til sentrum. Amber som den smarte datter hun er bestilte Uber og etter 3 minutter kom bilen og det var billig, trygt og meget bra.

Dette var utsikten fra hotell rommet, man skimter sjøen i bakgrunnen også.

Rett til høyre for dette bildet på oversiden er det en stor rose hage, det er midtvinters så rosene var ikke sprunget ut, men dere kan jo nynne på melodien det hev ei rose sprunge.

Det hev ei rose sprunge

ut av ei rot so grann,

som fedrene hev sunge

av Jesse rot ho rann.

Og var ein blome blid

midt i den kalde vinter

ved myrke midnatts tid.

Opp her skal vi.

Det er riktig det Amber opp dit skal vi.

Faktisk ganske kult.

Heisen opp gikk superfort og den begynte på innsiden, så kom vi plutselig ut i solen og da så vi også at det var glassbunn på heisen, herlig.

Deler av Auckland.

Vi skulle også hoppe, men det var fullbooket.

Ble litt shopping i Auckland når vi først var der liksom, så ble det Uber tilbake til hotellet og det er jo helt greit. Ble litt å drikke på og spise før vi køyer.

Kveldsmat på hotellet, helt innafor dette her.

Verdens største passasjer fly Airbus 380.

A380 har et vingespenn på 79,75 meter og en lengde på 72, 72 meter og en høyde på 24,09 meter. Høyden er jo som en boligblokk på ca 8 etasjer, det var i alle fall sjukt stort å se på, ingen tvil om det.

En godtepose til filmen hører med, filmene er vel mer korrekt å si.

Her lander vi straks i Doha etter litt over 17 timer i lufta

Fra New Zealand til Doha, vi fløy inn i natten og denne gangen fløy vi over Nord Australia.

Sånn går det når du sover og ikke pappan din ;ø)

Amber fikk noen gigantiske hevelser, det gjorde ikke jeg. Hun sov og det gjorde ikke jeg. Hun drømte og det gjorde ikke jeg. Hun så ikke på film men det gjorde jeg. Det var den lengste flyturen jeg har foretatt uten et sekund på øyet, men jeg koset meg med film, drikke og veldig god mat. Det som "irriterte" meg var selvfølgelig Tornerose ved siden av meg. Vi landet i Doha midt på natten og det var kun 2 timer å slå i hjel og da ble det et par øl på meg. Trodde det skulle hjelpe litt på søvnen til neste flight men den gang ei, 7 timer til uten en blund...... JADA da sovner jeg vel på bussen da..... Vi hadde jo egentlig tenkt til å ta toget men da måtte vi sittet mer på buss enn tog, buss for tog og taxi for buss, hva pokker det det NSB driver med egentlig????

Maria og Honiana tusen takk for et hjertevarmt og meget flott opphold.
We will be back.