Havheng lindholmen

 Dagen var endelig her og spent som vanlig så lurer jeg på hvem som dukker opp? Ikke overraskende var Anita allerede på plass når jeg kom til Svelvikstranda. Det blåser litt friskt i dag men med en god nordavind i ryggen så skal nok dette gå bra vil jeg tro. Så begynte de å dukke opp, Roy, Eva, Britt og tilslutt Heidi som hadde kjørt fra Jevnaker, kudos.

 

Deler av folket, kajakk folket vel å merke.

De samme delene bare fra en annen vinkel.

Her har Heidi fått lurt seg med på bildet også.

Hui til høyre.

Anita i midten.

Roy helt i front.

Heidi i saltvann.

Ankomst Lindholmen vest, tok ikke lang tid før første boksen ble åpnet.

Utrolig hva man får med seg i kajakken.

Anita og Britt i motlys.

Smaker det Anita, Heidi ler.......

Et tre måtte fjernes og det ble bålmat.

Plassen til Heidi, den var veldig fin.

Nok en gang plassen til Heidi men fra andre siden.

Nesten fullmåne og det ser stille ut men det blåser kraftig fra nord og vi sitter i le.

Roy og Eva nyter bål livets gleder.

Eva, bålet og månen, blir nesten ikke bedre enn dette.

Her hadde vi det koselig og praten gikk lett og lystig, ikke sant Britt.

Et bål i natten.

Ilden spraker, røyklukten brer seg og de rødoransje glørnes svake farge skift fanger blikket. Over deg blinker stjernene på nattehimmelen, du føler på uendeligheten og kroppen faller til ro.

 Dette får meg til å tenke på et dikt som jeg leste for lenge siden og det heter: 

Ved bålet.

Så ung og vakker har jeg aldri sett deg før som når du står og stirrer inn i bålets glør.

Ti ellers er ditt kjære ansikt grått og trett og blikket sykt av all den armod du har sett, for fattigbarn er livet ikke lyst og lett.

Men nå i bålets røde skjær! Nå er din hud velsignet med en roserglød av ildens gud!

Hva du tenker på? En svær og svart fabrikk? Og om du i morgen når den rette trikk? Å skofte helt til frokost er en kostbar skikk.

Å nei ditt blikk er strålende og fritt og klart og det er åpenbart du vil smile snart!

Så har du glemt den fryktelige store by hvor to som elsker aldri finner fredete ly - nei intet sted å være mellom kveld og gry.

Men hele verden har vi ganske for oss selv på øya her - den lange sommer kveld.

Nå smiler du! Mot bålets flammespill flyr smilet ditt, en snehvit sommerfugl som vill og gal av lykke styrter i seg rosens ild.

Men jeg må bære ved, så ilden ikke dør...... Så ung og vakker har jeg aldri sett deg før.

Til tider så blir jeg overrasket av meg selv, plutselig så husket jeg dette diktet og det er lenger enn lenge siden at jeg fikk det opplest. 

Det kommer nok en liten del 2 om litt og da bruker jeg litt av deres bilder også.

Takk for en usedvanlig hyggelig kveld og padletur.