Et år med velomobil.

Her flyr jeg en drone ved avgang Meløstranda, Foto Søren Flensted Møller

Siden det er det første året så blir det vel det første kalender år med velomobil. 27 mars 2018 begynte jeg å sykle i denne stikkpilla. Det må sies for et år det har vært, noen punkteringer har det vært, men det hører jo liksom med. Overgangen fra vår til sommer har vært smertefri og sommeren som vi hadde i år har vært over all forventning, sånn temperaturmessig sett. 5 mai så ble første langtur foretatt, syklet hjemmeifra og sammen med Rune fra Barkåker som har en WAW velomobil så syklet vi til Fredrikstad for syklenes dag der. Det var et morsomt arrangement og etter endt felles tur gjennom sentrum og ut i skauen så sa jeg farvel og la turen sydover mot Strømstad.

Vi fikk jo litt oppmerksomhet.

Underveis til Plankebyen, gode sykkelstier det meste av veien, det er god knall.

Det var jo ikke slik det skulle ende.

Jeg skulle sykle alene fra Fredrikstad til Strømstad, hadde en hotell avtale med konemor og hun skulle ta ferja fra Sandefjord og så skulle vi møtes på Hotel Laholmen. Slik gikk det ikke, hadde et uhell underveis og noe gikk skeis med derailuren og det gikk for halv maskin da jeg ikke fikk giret ordentlig. Pluss et lite faktum at jeg ble lurt ut på ville stier av et skilt merket Sverige og med bilde av en sykkel. Dette var like etter Skjeberg, memo til eget bruk ikke gjør den tabben en gang til.....
Fy pokker ta for en rute det var, hadde sikkert vært gøy med en slik fulldempet offroader, men ikke med en velomobil. Jeg kastet inn håndkle og ringte konemor og avtalte henting ved gamle Svinesund broen. Det ble dog litt over 125 kilometer denne dagen og bena føles helt fine. Ble jo også en fin og flott kveld i Strømstad. Det var såklart en liten nedtur å ikke kunne sykle inn på ferja i Strømstad den påfølgende søndag, men det kommer nok en anledning til skal du se.
20 mai fikk jeg meg en tur opp til Stokke hundelufting park, en liten tur på totalt 49,7 kilometer, syklet litt "bak" Stokke sentrum på vei ut til gamle E18 og ned en liten bakke fant jeg et spretthopp gitt, som jeg ikke så...... Hoppet vel en meter over en fartsdump, nedslaget var fjellstøtt, glad denne velomobilen har støtdempere gitt. Dagen etter så gikk turen ut til Verdens Ende og en omvei på vei hjem via Thomas ble 35,6 kilometer på denne turen. Min lille "ocd" ligger i det å samle kilometer i et Exel ark, derfor så nøyaktige mål.

Deilig vær i dag, dette er 20 mai.

Hos Thomas, han bruker bensin han..... Jeg har en liggesykkel og han har en motorsykkel....

Det blir bare bedre og bedre å sykle rundt i denne stikkpilla 3 juni så gikk turen til de dype skoger og  fra gamle E18 sydover, via Kodal, Andebu og hjem igjen via Dyrsø veien. Høyeste hastighet mål så langt er da 87,2 kilometer i timen. i dag ble det forøvrig logget 82,5 kilometer i et aldeles nydelig vær.
9 juni fikk konemor lyst på en Rombolle og jeg syklet til Åsgårdstrand og bakeriet til Pedersen og såklart en tur innom polet i Åsgårdstrand ;ø)

Fredag 29 juni hadde vi fest for de ansatte hos oss, jeg syklet hjem grunnet et kajakk kurs dagen derpå.....

Så ble det en ferie på Amber og meg og vi reiste til New Zealand, for et land, for noen flotte folk og jeg fikk oppleve Hobbiton, det i seg selv var en opplevelse av de sjeldne.

Fikk med noen tskjorter og en kul hettegenser herifra gitt, hår som en alv også :ø)

Etter denne ferien så meldte jeg Velomobilen på service hos Velomobilcenter i Danmark og da laster vi den på taket og tar med fruen og det var ingen dum ide for hun betalte jo servicen gitt......

Her er`n på velomobilcenteret, dessverre eller heldigvis så var ikke Quest QuattroVelo tilgjengelig for en test tur.

Etter denne lille avstikker`n til broderlandet i sør så har jeg meldt meg på Nordic velomobil tour, selv om det bare ble en overnatting så var det kult å sykle 12 velomobiler sammen.
4 august syklet jeg til Åsrumvannet med velo`n halvfull av overnattings utstyr og vin, ble 45,7 kilometer i et litt for varmt vær, men kult å se så mange velomobiler da gitt.
Dagen etter så ble ruten lagt til Holmstrand og jeg sa farvel til de andre der og syklet hjem 99 kilometer blank.

Vin må man ha, hengekøya er allerede spent opp.

Brygga i Holmestrand, her sa jeg farvel.

Hvis alt er bra i 2019 så er jeg påmeldt Nordic velomobil tour, som går langs hele vestkysten av Danmark, over til Tyskland via Flensburg, Kiel, Lubeck, Rostock og helt øst til Prora. Der er verdens lengste bygning oppført, et lite ferie hus, hilsen Hitler kan man kanskje si. Det blir uansett spennende å oppleve. Derifra så blir det ferje opp til Trelleborg før vi sykler til Gøteborg med en overnatting.
26 august så hadde jeg et rullekurs på Lahelle i Sandefjord og jeg sykler såklart, leverte også ut noen våttkort som blir syklet ut, det er delvis eksotisk. ble 87,2 kilometer i dag. Det må nevnes at jeg sykler hver dag tur retur jobb ca 22,5 kilometer og jeg digger å ligge å sykle, høre på god musikk og jeg bare nyter livet og diverse kommentarer :ø)
Når det gjelder overgangen til høst/vinter så er det mer brutalt enn overgangen vår sommer for å si det sånn. Rekord i november var minus 8 grader, men det var ikke kaldt i veloen gitt.

Godt og hvit rimet i bakgrunnen der, men opp til 6 - 7 grader varmere i velomobilen.

Hopper frem til 7 desember og i dag har jeg syklet tohjuling til jobben, egentlig helt greit det også. Tohjulingen fester seg litt bedre på underlaget og i dag var det nok snø. Piggdekk hjelper såklart det også. Savner selvfølgelig å ligge ned i stikkpilla mi med musikk og i le for været. I løpet av dette året så må jeg si at jeg kan kalle meg en velonaut, det er det de kaller seg disse folkene i disse "rare" syklene. Når det gjelder kommentarer så er det vel utelukkende positive kommentarer selv om jeg har skremt noen..... Noen bilister er noen store jævli... kødder som parkerer midt i gangfeltet så selv ikke gående kan komme forbi. Det er også noen som påroper seg sin rett til at jeg må gå ut av denne stikkpilla ved fotgjenger overganger. Det er noe stort tullpreik, må en på rulleskøyter/ski ta av seg skia/skøytene også. Jeg stopper ved fotgjenger feltet og venter til bilen(ene) stopper, jeg sykler aldri rett over. Dette sier loven;
Det er tillatt å sykle over gangfelt, men bilistene har ikke vikeplikt for deg. For å oppnå samme rettigheter som gående, dvs. at bilene har vikeplikt og må stoppe for deg i gangfeltet, må du gå av sykkelen og trille den.
Særlig vanskelig er vel ikke det, det er lov til å sykle over fotgjengerfelt, men som skrevet over her så venter jeg til bilen stopper.
Dette sier loven om sykling i veien.
Når du sykler på veien har du de samme rettigheter og plikter som andre kjørende. Du må følge de samme trafikkreglene og skiltene, blant annet ved å sykle på høyre side, overholde vikeplikt fra høyre og for gående i gangfelt.  Sykkel har som eneste kjøretøy lov til å bruke veiens skulder.
Så husk dette da og ikke tut og vis fingeren om du møter noen som sykler i veien.
Dette ble et lite sidesprang men for meg så er dette litt viktig. Jeg prioriterer å bruke sykkelveier der hvor de er og jeg legger gjerne opp ruter etter disse ;ø)

I dag, 21 desember, så snør det ganske greit og sjansen for flere turer i veloen i år ser forsvinnende små ut. Et lite bilde fra en mandagsmorgen skal jeg alikevel dele, dette var mandag 3 desember og jeg kom vel ned i garasjen og rigget meg til, siste jeg gjør er å sette på lyset men der var det ikke noe mer strøm igjen da jeg hadde glemt lyset på søndagskvelden. Heldigvis så hadde jeg et lite nødlys i veloen og det ble montert på siden på det ene speilet.

Bedre med litt lys enn ingenting.

Lille nyttårsaften og ting står i stua.

Nå skal den prøvepakkes litt før den går ut i garasjen igjen. Greit å ha den i stua. Kan bare si at jeg gleder meg til fortsettelsen på dette eventyret. Totalt så ble det syklet 4484,2 kilometer i denne stikkpilla og på slutten av året så ble det tråkket 146,3 kilometer på tohjulingen med piggdekk.
Satser på en del lenger distanse i 2019.

En svipptur på andre juledag.

Måtte jo teste en ny regndress jeg fikk i julepresang. Planen var jo den korte runden som jeg noen ganger sykler med velomobilen (6,3km) Så er man jo litt Forrest Gump da, når man først har kommet seg ut så sykler jeg litt lenger og så ble det litt lenger og plutselig så var jeg på verdens Ende. Der slutter veien og da snudde jeg og syklet hjem igjen.

Dette er rett føre innkjøringen til Havna hotell.

Verdens Ende er nådd.

Fint her ute i dag men alt for mange som kjører bil tenker jeg.

Jeg har jo levd noen år og husker godt "oljekrisa" på 70 tallet da var det forbudt å kjøre bil på søndager, det skulle vi gjeninnført i dag også, Det måtte så klart gjelde alle biler uansett om de går på strøm eller hydrogen, atomkraft eller hva som helst. Litt om krisen følger.

Den 22 november 1973 (tilfeldigvis 10 år etter drapet på John F Kennedy) ble det bestemt at alle bensinstasjoner skulle holde stengt etter kl 19.00 på ukedager og hele lørdag og søndag.
Folk hamstret bensin som gale; flere steder blir det avdekket store bensin lagre - ved ett tilfelle blir det funnet 200 liter bensin på badet i en boligblokk......
Den 5 desember 1973 kom neste ledd i rasjoneringen; det ble innført totalt kjøreforbud i helgene, til og med Kongen måtte ta trikken for å komme seg opp i skiløypene. De to helgene før jul i 1973 var det fullstendig bilfrie gater i hele Norge for første gang siden krigen. Bensin rasjoneringskort ble delt ut til alle husstander og fremtiden så dyster ut.
I februar 1974 ble restriksjonene opphevet og måneden etter ble handels forbudet med OPEC-landene fjernet. Likevel sørget denne krisen for at hele den amerikanske bilindustrien måtte omlegges og tilpasses en verden hvor olje ikke ble sett på som en uendelig ressurs. Siden den gang vil mange påstå at amerikanerne ikke har laget en konkurransedyktig bil.

Litt historie der levert av RulleRolf, husker det godt at vi lekte midt på Kirkeveien.

Da er det bare 17 kilometer hjem igjen.

Rupert tar meg i mot med høye voffer, jada gjerdet skal finskjæres en gang.....

Kommenter gjerne om din opplevelse av denne "krisen"

Et oppdatert bilde av gapahuken.

Hadde et vanvittig flott julebord uten bord i gapahuken.

Så bra det ble kan man si.

Legg merke til utskjæringene på siden, en kjempestor takk til Raymond Johansen på Kilen Hobbysenter for flott arbeid.

Den svarte duken var der for å skjule navnet på gapahuken.

Ble nok en minneverdig kveld for enkelte vil jeg tro, jeg valgte å kjøre i kveld men det angrer jeg på gitt. Sitte å se på alle som blir fullere og fullere er ikke gøy. Skal komme med noen "vanlige" dagslys bilder om en liten stund.

Noe helt annet enn sykling........

Det å glede andre er en ting jeg liker veldig godt. Nå har Thomas og jeg bygget en gapahuk til felles bruk for ansatte og brukere på Eik. Vi har jobbet flere lørdager og en søndag og snart så er den klar til bruk, den kommer til å få en oppgradering litt senere med en bålplass under tak og en røykhette så alle kan sitte rundt bålet "innendørs"

Det begynner rolig. Dette er 17 november.

Vi jobber fra tidlig morgen til det mørkner på kvelden og det som er flott er at vi føler oss ganske bra, blir så klart litt snakk om et bad og rødvin som venter hjemme når det nærmer seg avslutning på første dagen.

Se her ja, taket begynner å komme på plass. 24 november.

Fremdeles 24 november og vi begynner å se tegninga.

Søndag 25 november vi jobbet rolig grunnet "helligdagsfreden" eller noe sånt.

Taket har blitt vanntett, 3 vegger er ferdige, men vi er ikke ferdig om dere skjønner.

Her begynner vi å kle den med honved så den skal se mer naturlig ut.

Dette blir så bra og i dag så er det lørdag 1 desember.

Vi begynner å se slutten men er vel ikke helt i mål ennå, neste lørdag skal vi lage benker innvendig med en liten vri så rompa di ikke får svi. Oi oi hvor tar jeg det fra, vi lager benker med isolerte sitte flater. Thomas og jeg vrir hodene våre sammen og kommer opp med de rareste ideer.

Rupert passer på veden. I dag er det lørdag 8 desember.

Rupert og Molly har vært med i hele dag. De godkjenner alt.

Teknisk sett så er vi ferdig men det kommer en liten overraskelse i løpet av uken. Da kan jeg bare på vegne av Thomas og meg selv få ønske dere velkommen til julebord uten bord i gapahuken fredag 14 desember. Vi har til og med laget et navn på den.

Første vinter tur.

Egentlig ikke helt sant men i alle fall første tur med flere blå grader. Faktisk 4 eller 5 minus grader i dag. Så er det det med velomobil da at man ligger jo inne i et beskyttende skall. Faktisk så generer jeg såpass med varme at det ca pluss 6 grader i forskjell. Er bestandig moro å se på Borgheim, der er det et stort termometer på veggen og når den viser minus 6 grader på morran og jeg har pluss 2 grader i velomobilen, da er jeg fornøyd. Likefullt er jeg veldig fornøyd når jeg ser andre syklende som ser ut som Michelin mannen. Jeg sykler i en tynn løpebukse og en tynn, men langermet genser nå.
Skal få laget meg en kort poncho, det trekker litt rundt skuldrene skal vite.

Riktignok ikke samme dagen men dette er på vei til jobben. Torsdags morgen med kul skygge.

Fredag morgen derimot så var det friskt når jeg startet, sykkelstien var rimelig godt nedrimet og jeg var litt usikker på hvor glatt det er eller var om dere vil. Da tar man såklart en bremse test for å se om det sklir og det gjorde det ikke. Hadde allikevel noe lavere hastighet da dekkene jeg har på er relativt uten spor av noe slag. Kjøpte 3 par med nye dekk på Bikester.no 3 par til forhjulene vil det si. Tenkte jeg skulle prøve noen forskjellige. Det å gå inn i et sykkelbutikk her i byen og spørre om 20 tommers dekk er ikke så lett, utvalget er ikke tilstede for å si det sånn. Siden det går mot vinter så satt jeg på de bredeste på hele 1,5 tomme, de leverer for å si det sånn.

Snart hjemme klokka er omtrent 15.40 og det mørkner fort.

Nok en gang så har jeg det veldig bra når jeg ligger her og betrakter verden på utsiden. God musikk fra MP3 spilleren gjør livet mange hakk bedre. Nå skal jeg teste en DAB radio og se om det kan være noe, det er riktignok bare en liten "reklame radio" fra en bok klubb eller noe slikt, så det er jo ikke sikkert kvaliteten er den beste. 

Måtte vente til det kom en hvit bil for å få litt dynamikk i bildet.

Bruker ca 30 minutter på veien hjem og noe raskere på vei til jobb, pussig nok mer nedoverbakker på vei til jobb. Fremdeles mange blikk og kommentarer og jeg blir ikke lei. Håper det holder seg snøfritt en god stund til. Har kjøpt piggdekk til tohjulingen og er da klar for helårs sykling.

En våt rusletur.

Rupert er selve godgutten i huset og på lørdagen når det regnet som aller mest da gikk vi en god tur i skogen. En god tur tar nesten to timer og det er mye som skal undersøkes og snuses på. Det er jo sånn at når man har hund så er det ingenting som heter dårlig vær, det er eller blir bare våte klær. Såklart også våt hund, men det sier seg selv.

Her er det vanligvis bare en vanlig sti.

Her har vi bare gått 5 - 600 meter og Rupert er våt.

Det er noe med det å tusle en tur i regnvær, det er egentlig skikkelig deilig, bare man kommer seg over dørstokken og har kledd godt på seg. Vi tusler og går, Rupert springer litt såklart og han er snuser på alt som er og tar små avstikkere inn i skogen. Han kommer som et lite lyn når jeg roper på han og vi fortsetter gåturen. Er ganske overrasket hvor mye vann som renner i skogen, det er store bekker der hvor det nesten ikke renner vann til daglig.
Livet i skogen går sin skjeve gang og det er utrolig med fugler å høre selv om det regner og er grått og trist.

Her hadde det vært padlebart for de som er opptatt av slike ting.

Langs jorde kanten er det trygt og godt å gå, nå regner det ennå mer.....

Her er vi litt over halvveis og det å se frem til å komme hjem er svært behagelig.

Om Rupert ser frem til å komme hjem er jeg usikker på, men det skulle vise seg at han ble kongen av sofaen når han var vel tørr og frottert. Rupert er en skikkelig sofagris som de fleste Irske Ulvehunder, han er virkelig en del av familien og vi liker hans gode lynne. Innenfor husets fire vegger er vi alle familie er nok tankene som surrer rundt i et Irsk ulvehund hode, om du er katt eller chivava spiller ingen rolle Rupert gir deg sitt hjerte. Jeg må vel innrømme at jeg ble litt våt jeg også, tok jo ikke på meg regnbukse, det var jæskli dumt gjort...... Det å komme hjem og legge seg i badekaret med en stor kopp te gjorde alt det våte ved turen verdt det.

Jeg ruller videre.....

Stadig nye opplevelser i velomobilen gitt. En sur og regnfull fredag, tror jeg det var, så setter jeg meg ned i velomobilen og fester toppen på. På med gps, mp3 spiller og starter opp Sportstrackeren. Alt dette skjer inne i garasjen, ble bare litt våt eller fuktig om dere vil på vei ned til garasjen. Det er tåkete og det kommer en del nedbør. Jeg sitter relativt tørt og jeg starter å tråkke, har jo en hyggelig nedoverbakke før jeg kommer inn på sykkelstien, så bremsene får kjørt seg etter bare 30 meter.

Det er jo ikke rart at jeg ikke blir våt, selv om det regner.

Kommer vel ut på sykkelstien og legger i vei, kjapt opp i 35 kmt og livet leker selv om det regner.
Nærmer meg Skjerve kiosken og synes jeg ser Supermann men det er sikkert innbilning og jeg gjør meg klar til å si i fra at han mister noe fra ryggsekken sin. Dere skal vite at denne personen jeg ser er en tidlig morrajogger. Når jeg kommer forsåvidt tett innpå så ser jeg at det er en Supermann som jogger. Siden han ikke flyr så er det vel et kryptonitt felt i nærheten og da mister jo Supermann litt av kreftene sine.

Jada han løper i en spesialsydd Supermann drakt, dette fra Oslo Maraton

Passet på å ligge litt bak han da vi nærmet oss et farlig fotgjengerfelt og da er det jo greit at det er med en gående (joggende) også. Vi fløy over veien, Supermann og en liten rakett, tommel opp og jeg angrer på at jeg ikke pratet mer med han. Det er tidlig og delvis mørkt og vi skal sikkert på jobben begge to. Det er egentlig svært behagelig å tenke på at det er flere der ute med en rekke bokstav kombinasjoner..... Sjekk bloggen til Supermann. Dette var en morsom opplevelse og jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle sykle forbi selveste Supermann.
Andre fremkomst midler jeg ser om morran og ettermiddagen er el-sparkesykkel, rulleski og slike inline skøyter. Såklart en del av disse elektriske hjulene man står på, pluss elektriske longboard.
Hva gjør man ikke for å komme seg på jobben.

Et glass rødvin i friluft er smaken av det gode liv.

Man kan såklart unne seg et lite glass rødvin når man kommer hjem fra jobb på en vanlig ukedag. Hvorfor? Fordi jeg fortjener det, tenker jeg. På bildet over så har jeg kommet hjem og jeg sitter på utsiden og nyter samtidig som jeg venter på hundelufteren.
Hundelufteren er såklart konemor.

Hunder og deilige turer.

Må jo ha med litt om hunder også. Bor jo sammen med 3 hunder, Irsk ulvehund, Shih Tzu og en liten Chivava og aller sist men ikke minst en flott katt. Katten er eldstemann i flokken en svært hyggelig og kasterert herremann. Alle fire går godt sammen.

Det er slike dager som dette som gjør det godt å være hundeeier.

Den følelsen når man går tur med disse hundene er så ubeskrivelig deilig, selv om det regner så må man gå ut. Det gjør godt for både hund og mann. En bivirkning av det hele er gode naturopplevelser og mange små og artige observasjoner av disse firbente vennene.

Turer i Tønsberg hundepark hører også med.

Frode i farta, Frode er en skikkelig bølle da han liker å bite de andre i halen.

Molly er en hund etter vann, Rupert ville ikke vasse en gang.....

Rupert og Molly i fri utfoldelse på Hvasser syd.

Vi hadde en flott dag ute på Hvasser med kaffe og matpakke og to glade hunder, Rupert var iallfall lykkelig når han kom hjem og fikk slenge seg på sofaen. Der ble han liggende lenge...

Han er så søt når han sover og her sover han tungt.

En fordel med hund er at man må ut, uansett vær og det er godt for både meg og de andre, blir veldig spennende med de to minste i løs snø om det skulle komme noe snø da. Håper i alle fall at ikke Rupert får problemer med snøen for da sliter vi, tenker på snømengden altså.

Det er jo litt enklere med en liten hund.

Det har blitt sånn at jeg gleder meg til jeg kommer hjem fra jobb og får gått en tur, vi har en fast rute i skogen og alle tre vet hvor de skal gå. Rupert og Minni går uten bånd mens Nala må gå i bånd, hun strøk på lydighet......

Nala og Minni koser seg foran ovnen jeg tenker at dette er trygge hunder, når de ligger på rygg.

Livet er rikt med hund og ennå rikere med tre hunder.

A dog doesn't care if your poor, rich,or smart.

Give him your heart,and he'll give you his!

Noen tanker om tanketomme zombier.....

Tanketomme zombier kan dere kanskje spørre??

Det har seg jo slik at jeg sykler hver eneste dag til og fra jobb og jeg ser ganske mye sprøtt eller rart om dere vil. Halvparten av det jeg ser vil dere aldri se om dere kjører bil, det går alt for fort skal vite.
I mitt hode så er sykkelstien delt opp i høyre og venstre felt selv om det ikke er noe midtstripe på disse sykkelstiene. Allikevel så går folk midt på sykkelstien uten tanke for morgendagen eller kanskje  så tror de at de er helt alene i verden. Nesa er godt begravet i telefonen og headsettet sitter så moteriktig på at det er en fryd å observere. Ja de skvetter noe helt inn i helvete når jeg kommer forbi med stikkpilla mi. Jeg gidder ikke å ta mer hensyn, de skvetter så de sikkert pisser på seg, men det er jo ikke mitt problem. De fleste syklister jeg møter sykler også som om det ikke er noe høyre regel å spore, jeg hater å møte syklister og så passere de på venstre side. Hvor vanskelig skal det egentlig være da, hvis alle holder til høyre så går det bra.

Fra Færder videregående tidligere Tønsberg yrkes skole.

Som skrevet så sykler jeg til jobb hver eneste dag og en annen ting som forundrer meg i morgenrushet er biler som stopper midt i fotgjengerfeltet, da hjelper det ikke om du går, står på rulleski eller sykler. Hvorfor stopper dere midt på disse hvite stripene? Hvis ikke dere vet det så sparer dere absolutt ingenting på å blokkere gående eller syklister. Så klart hvis dere har en iboende liten faaen i dere så kan dere smile ganske så sleskt for dere selv. Jeg har hørt fra flere at jeg ser veldig fornøyd og tilogmed lykkelig ut i denne stikkpilla mi og det er jeg virkelig. Det skal mer til en noen tanke tomme bilister for å gjøre noe med humøret mitt. Når dette skrives så har jeg akkurat passert 3800 kilometer fra slutten av mars i år og det er 3800 lykkelige kilometer.
Nå går vi inn i den mørke årstiden og hvor er lyset deres??? Ja veldig mange har godt med lys men slettes ikke alle, meld dere som organ donor før det er for sent tenker jeg. Jeg sender en stor takk til alle bilister som stopper for meg ved fotgjenger overganger, det er slettes ikke så lett å hoppe ut og inn av denne stikkpilla mi så da foretrekker jeg å vente i den og jeg venter/stopper ved hvert fotgjengerfelt bare så det er sagt. Det kan skje at jeg sykler på rød mann men da er det også rødt for bilene og trykker man på knappen da så skjer det ikke noe...... Før neste sekvens, så da vet dere det.

Jeg hilser høflig takk når dere stopper. Foto Harriet Wennergren Lie

Kult bilde Harriet, takkskarruha ;ø) Dette fotgjenger feltet som bildet stammer i fra er det samme som en stygg sykkel ulykke skjedde for en liten stund siden, håper det går greit med mannen. Tilbake til lysbruk i dag 24 oktober klokken 18.15 utenfor eller i rundkjøringen ved Rema 1000 på Borgheim så kommer det en "racer" syklist midt i veibanen fra kirken, jeg stopper høflig og vinker han frem men neida han stopper og må klikke seg ut av pedalene, det var lite trafikk og han var totalt uten lys av noe slag..... Ps meld deg som organ donor og ikke tenk på at det går å donere hjernen din for den virker jo ikke i utgangspunktet, med det så tenker jeg på at du har kanskje nærmere 45-50 kilometer i timen midt i veibanen og lyset er totalt fraværende. Husk at Tour de France går på en stengt veibane og med fysiske sperringer for folk flest. Det er dessverre ikke tilfellet midt i Borgheim sentrum.
Et lite hjertesukk tilslutt, det gjelder 10 meter med sykkelsti på Heimdal, går det an å få den asfaltert snart?
Vær snille med hverandre.