Siste dagen i november.

På vei til jobben i dag så var det skikkelig glatt, så glatt at jeg tar det litt piano i dag. Det vil si at jeg ikke merket det med en gang, ned bakken der jeg bor var det ikke glatt. Litt lett regn i lufta men det gjør meg liksom ingenting om dere skjønner. Det er når jeg kommer til Torød veien at ting begynner å skje, nei det er ikke glatt ennå, men der står det en svær gravemaskin i veien. Eller midt på sykkelstien om dere vil, høflig som jeg er så stopper jeg og venter litt men ingen ting skjer. Da må jeg gå at av velomobilen da og spørre om de vil flytte seg litt. En av gutta spør om jeg ikke kommer forbi på baksiden og jeg sier bare at der er det en jævlig grøft og jeg kan ikke bare slenge velomobilen på skuldra og gå i grøfta. Jeg ble litt småsur det må innrømmes men takker høflig når jeg sykler forbi etter at de har flyttet seg. 

Mørkt men snart snur sola igjen.

Livet leker jo så jeg "gønner" på vidre. Kommer til fotgjenger feltet ved Skjerve kiosken og her var det glatt, skikkelig glatt. Da tar jeg det med ro resten av veien inn til jobben. Passerer Borgheim og her viser tempraturen pluss 2 grader og det er fremdeles lett nedbør. Når jeg nærmer meg Kilen så sykler jeg stort sett bestandig ut i veien for her bikker hastigheten lett 50 kmt. Svinger stort sett inn på sykkelstien ved EVO/Hedrums gaten. 

Litt vått i dag men tørt og greit i velomobilen.

I dag så står det en nedsnødd idiot midt i krysset og slipper ut en dame. De er tydligvis helt alene i verden og alle veier er visst i privat eie hos disse folka. Det er jo såklart bare i sitt eget hode at han er alene for vi andre har jo også tenkt til å bruke både vei og sykkel/fotgjenger sti.. ... For de av dere som ikke er så tidlig opp om morran så er det ganske mørkt på denne tiden. I det jeg passerer dette hærverket av et kvinnfolk så skvetter hun og lirer av seg noen gloser mot meg...... Det driter jeg glatt i men i utgangs punktet så er det dem som parker noe så inn i hæl... gæli, så gæli at jeg burde ha stoppet og forklart de hvor jeg kjøper øl eller noe sånt. 

Mine tanker, billedlig og grafisk demonstrert, takk Christoffer.

Heldigvis så sykler jeg veldig defensivt så det var aldri fare for søl på min velomobil. Det må da gå ann å bruke hue selv om man kjører en fin bil, ja ja i dette tilfellet en sliten Volvo. Banner litt innvendig men plutselig så er jeg på jobben igjen og livet er herlig dere.

Jeg maler litt på jobben, det er et A3 ark på siden her.

I morgen er det desember allerede og snart er det jul og litt før jul så snur tilogmed sola. Neida sola snur ikke men vi sier at den gjør det.

Er vi en gjeng hodeløse zombier?

 Jeg blir litt engstelig når jeg sykler om morran og eftan såklart. Jeg ser busslast på busslast med mennesker som sitter og glaner i telefonen. Når jeg passerer buss stopp så står det folk å glaner i telefonen og jeg sykler forbi folk som går samtidig som de titter i telefonen.

Jeg ser damer som går med barnevogn og de titter på telefonen, jeg ser sjåfører som titter i telefonen mer enn de titter på veien. Jeg ser til og med folk som jogger mens de titter i telefonen.

Jeg sykler minimum 10 mil i uka og jeg observerer mye rart når det gjelder folk og telefoner.

Hva er det de titter på som er så spennende?

Kan det være at de titter på konspirasjons teorier, det er det jeg tror når jeg ser hvordan Facebook flommer over av nevnte teorier, den ene teorien er jo verre enn den andre, jeg blir skremt.

Når folk tror at hele verden skal gå over på en ny valuta bestående av gull, platinum og diverse andre edelmetaller, da er de rimelig langt ute på jordet. Fint det og dra på sykkeltur med 2 kilo gull i bagasjen i stedet for et "gull" kort.

Det værste jeg har sett er at det er en hel masse idioter som tror på store tunneler hvor hundretusenvis av barn oppbevares som en vare til  ringer av pedofile, gjerne bestående av Hollywood kjendiser. De påstår at det er enormt store tunnel systemer i Australia og London. Pussig nok så blir de sprengt en etter en og bevisene er som blåst bort, rart det der.

Sannsynligvis så er vel majoriteten av de jeg sykler fobi om morran opptatt med nyheter, Facebook osv osv og helt sikkert med å lage en avtale for et hyggelig kaffe møte eller en lunsj.

Må jo også nevne denne epidemien som er over oss, at folk klarer å fornekte dette er for meg en stor gåte, jeg kikket på denne videoen til Kari "juksejakke" og jeg blir skremt over hennes utrolige naive mening om bruk av munnbind og som sier at gamlinger skal jo dø uansett. Hun og andre fornektere har ikke hatt disse "gamlingene" tett på seg. Det er synd og skam at slike holdninger kommer ut.

Jeg synes kanskje vi har blitt et kaldere samfunn de senere åra. 

Vi har jo vaffeldager og andre merkedager gjennom et helt år, kanskje vi skulla hatt noen uker med mobilfrie dager også. Det er skummelt det å prate med andre mennesker uten å ha dem i telefonen, det er litt leit egentlig.

Blåste litt i natt.

 Våknet til en stille og fin dag og jaggu meg så snødde det litt på morran i dag også.

Tok den sedvanlige lufteturen med hundene og se der hadde det blåst ned to svære trær.

Nå skal motorsagen frem så folk kan gå på stien igjen.

Dette treet falt oppover i skogen så det skal få ligge i fred.

Hundene var litt usikre når vi gikk tur i dag, ukjente ting på stien er skummelt.

Utsikten fra der hvor trærne har falt.

Minni og Nala, Nala nærmest kameraet.

For en deilig dag men nå skal jeg ut og leke med motorsagen.

Noen bilder fra de seneste dagene.

 I slutten av oktober og begynnelsen av november har vi hatt noen fine dager. Jeg trives som sedvanlig i velomobilen, men jeg blir lettere oppgitt over styre og stell. Bruk sykkel sier de, ikke bruk buss hvis du ikke må er et nytt mantra. Jeg tar svært sjelden buss, svært sjeldent. Det er noe inni meg som protesterer på å bruke nesten en femti lapp for å komme meg til byen og så det samme hjem igjen. Det jeg stusser litt på nå om dagen er når diverse entreprenører freser store hakk i veien på grunn av asfaltering, men det går dager og uker før det skjer noe...... Ja da punkterer man første gang man kjører over dette "hølet" Det er litt irriterende men det går fort over som regel.

Fint i Nordbyen, dette er 11 oktober og fra en liten 80 kilometers tur.

13 oktober og på vei til jobben i velomobilen (såklart).

Det er jo så behagelig, jeg bruker i snitt ca 30 minutter til jobb men jeg bruker ca 20 minutter i bilen. Da er valget ganske enkelt tenker jeg. Fremdeles så er det en del hodeløse bilister som stopper midt på fotgjenger feltet, det er vel ikke helt lov vil jeg tro. 

Tidlig morgen, dette er rett ved Stangeby krysset, bare jeg ser dette så koser jeg meg.

Lager litt mat innimellom, gratinerte blåskjell med chorizo, vårløk og urter.

Tåkete på vei hjemover, men jeg er både varm og tørr.

2 november var en våt dag men ikke for meg.

Dagen etter så det slik ut, livet er herlig dere.

Hver dag er et lite eventyr, selv om jeg bare sykler tur retur jobben, så blir det jo også noen fine turer i helgene. Eventyret ligger bare å venter på dere, kom dere ut.

Fredag 25 september ble en god dag.

 Det ble en meget god dag, da min gode kollega og venn Thomas har kjøpt seg en BMW. Den står i nærheten av Bø og vi skal kjøre opp på en annen BMW (min) og siden dra opp på en hytte (svigerfar til Thomas) som ligger på Åmotsdal Ikke veldig langt unna Flatdal. Thomas har investert i kjøreutstyr og vi samler oss på min BMW og legger lystig i vei. På vei mot nye eventyr kan man si. Første stopp Hørtevegen ved Sætersbø. Her blir papirer og diverse ting unnagjort og vi kjører nå to motorsykler videre.

Her er`n.

Vel fremme på hytta etter noen fine bakker og flotte grusveier.

Sidestøtte dram må man ha.

Middag hører også med.

Det ble en god middag med rødvins marinerte nakkekoteletter, kokte poteter, bearnaise og noe annet. Og dugelige mengder med rødvin, da har vi det godt i skauen.

Rett på utsiden satt en nøtteskrike og holdt et leven, deilig det på lørdags morgen, not.

Thomas sjekker intercom, greit med musikk på øret når man kjører.

Utsikt fra utedassen 😁

Fin beliggenhet, ingen tvil om det.

Ikke lett å se men det var nysnø på toppen, se helt til høyre.

Veiens høyeste punkt, fint her oppe.

Fra bondens marked på Gvarv.

Da forlater vi Gvarv og setter kursen hjemover.

Tror Thomas er fornøyd med kjøpet sitt, nå er begge sykler satt i vinter opplag men vi gleder oss til våren. Da skal vi på tur igjen og da med en tredje kollega, Nikolai heter han, Utegruppa MC heter vi.