Totalt antall sidevisninger

søndag 29. oktober 2017

Mitt første møte med Helse Norge.

Høres kanskje litt rart ut, men en liten forhistorie kommer først. Da jeg var 5 til 6 år gammel ble jeg lagt inn på SIV (Sentralsykehuset I Vestfold) Altså sykehuset i Tønsberg, det er også helt feil å kalle det sykehus, hvorfor ikke helbredelsens hus, la oss være litt Ringens Herre og kalle det det.
Jeg svimet støtt og stadig av, tror vi kalte det fallesyke eller noe slikt noe. Husker veldig godt disse matronene av noen sykepleiere, de var nesten som tatt ut av en skrekkfilm. De var strenge, jæv... strenge. Når man er en liten gutt, helt alene på et sykehus, da er man liten og redd da. Husker veldig godt de kom inn på rommet om kvelden og slukket alle lysene og tredde et "forkle" over en lampe så det ble natt lys. Så fikk vi beskjed om å være stille til morgen kom, koselig, not....

Det skulle gå ca 50 år før jeg skulle oppleve dette sykehuset igjen. Kort fortalt så fikk jeg et hjerteinfarkt på en onsdag men avfeide det som senebetennelse i skuldra, så feil kan man ta gitt. Gikk med dette infarktet helt til langt utpå lørdagen før jeg ringte legevakta. Hadde jo veldig atypiske symptomer skal vite... Da begynte ting å skje i rask rekkefølge, ble sendt ned til akutt mottaket. Ja jeg går ned sier jeg, du skal ha en ambulanse ble det replisert, jeg går sier jeg og jeg gikk. Ble også der koblet på en masse sensorer for EKG. Ligger og har det egentlig ganske bra da det kommer en lege og forteller meg at jeg har et hjerteinfarkt, du skal inn på Riksen nå! Da kommer det to rødkledde engler, les ambulanse folk, to søte damer døpt Anna og Anne, vi ble presentert for hverandre og Anna kjørte og Anne skulle holde meg med selskap bak. Jeg flyttet meg selv over på bilbåra eller hva det nå heter. Det er jo også første gangen jeg har ligget baki en slik trompet taxi og veien til Riksen gikk unna på 45 til 50 minutter,
Fra Trompet taxi`n bildet er litt uskarpt men det er fordi Anna kjører så fort....

Anna kjørte meget sterkt. Det er mulig at Anne skvatt litt da jeg plutselig sier at nå ser jeg lyset, skikkelig motsol som kom inn midt i ansiktet mitt. De stod å ventet på oss når vi ankom Riksen og det gikk i full fart inn på operasjons salen, jeg flyttet meg selv over på dette operasjons bordet, takket Anna og Anne for en hyggelig tur og før jeg visste ordet av det så var jeg stukket hull på, på venstre håndledd så gikk det inn kontrast væske og på høyre håndledd så gikk legen inn i hovedpulsåra med noen slanger samtidig som han så på en skjerm hvor denne blokkeringa var, meget imponerende. Det hele var så vakkert og utrolig proft at jeg savner ord, jeg fikk ikke noe annet enn litt lokalbedøvelse på høyre hånd og ei heller fikk jeg morfin eller annet under trompet taxi turen. Fikk blodfortynnende rett i åra og sikkert noe annet. Var hele tiden meget våken og pratet og spøkte litt med de folkene som var rundt meg. Makan til opplevelse, vennlighet, omtenksomhet og omsorg er det lenge siden jeg har opplevd.
Må jo bare innrømme at jeg skjønner mindre av alle ord og utrykk som de bruker men det gjør meg ingenting i grunnen, jeg har det bra og jeg lever er vel det viktigste akkurat nå. De spør stadig om åssen jeg har det og nå så sier jeg at jeg merker at jeg blir litt kvalm, et lite øyeblikk så setter vi inn noe i pvk`n din, det går 25 sekunder så er kvalmen som blåst bort, fanfuckintastisck. Vet ikke helt hvor lang tid hele inngrepet tok men plutselig så er jeg ferdig og jeg er nå utstyrt med to stent.
To slike har jeg nå i kroppen.
Jeg fikk da to slike etter hverandre i en rekke og det hele uten store inngrep, kun et lite hull på høyre håndledd, som overhodet ikke synes idag.
Ble trillet opp på overvåkningen , der ble jeg utstyrt med EKG igjen, eller det er sikkert mer riktig å si at jeg ble koblet til en stasjonær EKG maskin igjen og ble utstyrt med to drypp. Fikk servert kveldsmat av en utrolig hyggelig Svensk anestesi sykepleier som heter Johannes, han kan liksom ikke gjøre ting godt nok for meg og Håkon en kjekk kar i fra Asker som har gått igjennom det samme som meg. Så fikk jeg besøk av konemor og datter og en meget kjekk Christoffer som kjørte dem inn, ble kanskje litt mye for konemor dette her. Etter en, etter forholdene, god natt så kom jaggu meg Johannes og spurte om åssen frokost vi ville ha. Før han kom så våknet jeg av en alarm på mitt utstyr og tenkte nå dauer jeg vel, men det var bare en alarm som fortalte at det ene dryppet var tomt, snakker om å skremme en uskyldig  mann. En stor stor takk til alle sammen inne på riksen og jaggu meg på formiddagen så gikk det tilbake til SIV med trompet taxi igjen men denne gangen uten trompet påslått.
Blir tatt så godt imot på SIV og kommer inn på et tre manns rom hvor det ligger to karer og sjekker meg ut når jeg blir trilla inn. Praten kommer raskt igang og det er Bjarne og Per, Per en gammel hvalfanger og har mange flotte historier å fortelle, han er kun 91 år gammel og meget sprek.
Nå er klokka ca 12.00 på søndag og her skal jeg ligge noen dager til overvåking og det føles betryggende på mange måter. Her blir jeg sjekket for blodtrykk og EKG flere ganger i timen føles det som. Det vondeste med hele oppholdet er når disse fantastiske sykepleierene river av disse sensorene til EKG`n. Jeg skjønner ikke åssen damer fikser Brazilian waxing jeg, men det ser ut som om det gjør mer vondt for dem enn for meg så jeg koser meg med det. Har noen hårløse flekker her og der på kroppen nå
Per er ivrig med Ipad`n sin her på vei bort til Bjarne ;ø)
På mandags kvelden kommer "Jenny" inn med piller til alle mann men ikke til meg, du får ikke noe godis sier hun og smiler lurt. Det er det jeg mener med god behandling idag kontra 50 år siden, humor og en lett og omgjengelig tone er like god som den dyreste medisin. Omtanke, omsorg kan ikke gies som en placebo, det tror jeg ikke er mulig.
Sånn gikk nå dagan, mye lesing og nettbrett surfing og eting så klart. Foto Per ;ø)
Allerede på tirsdagen så blir jeg utskrevet og det er deilig å komme hjem til hus og bikkjer igjen, Rupert savnet meg svært mye vil jeg tro for han klarte nesten ikke å holde seg unna meg, lille vennen min sier nå jeg. Det med hunder er en god ting for da må man ut å gå, bra trening dette her.
Nå blir kosthold lagt om litt og snart så er jeg ute i kajakken igjen. Takk for alle gode ord både på sms og FB det varmer. En ekstra stor, meget stor takk til alle i helse Norge, uten dere så hadde ikke ting vært så gode som de er i dag.

mandag 16. oktober 2017

Noen som husker denne.

Fra Norske Talenter mener jeg å huske. Slam poetry og her satt gråten i halsen det må innrømmes.
Les og reflekter selv, det er en virkelig bedriten verden vi lever i. Kanskje ikke i Norge, kanskje ikke i Sverige, men...


To små kids

To små kids, kanskje 10 kanskje 11. En har et tak, nok mat, han har frihet til å velge, mens en står i kø for brød og noe vann det er farlig å svelge.
En tror han trenger en Ipad, en Ipod ,en  Iphone og alt som kan kjøpes for penger, mens en søker ly for noen flyvende droner og bomber som sprenger.
To små kids med noen kilometers avstand er som at en blir gitt til gud og en blir gitt til satan.
For en går i mørket, skumle ruiner, han lister seg på tå mellom skuddhull dusiner miner og krater, mens en går i gode trygge, godt patruljerte og opplyste gater. Det ene hjertet elsker, det ene hjertet hater.
En får alt han peker på og leker når han vil, mens en må leke gjemsel for han vil ikke bli streker på en liste over kills, mens de skulle ha vært barn begge to. En ble han viltre som falt ned og slo seg med en mor til å trøste, en ble en mann kjapp alltid på jakt etter mat til sin søster. Han var alltid varsom, ranet for sin barndom, det er ingenting han har som minner om et barn som lever som et barn skal.
For styrken er i antall og så om de er barn, så lenge de har våpen og tenker som en mann skal.
En blir bevæpnet med bøker med løgner presentert som sannhet blandet med digitale øyner presentert som trygghet, en stygghet som nobelt og ondskap som godhet.
Alle her kan se det er noe som ikke stemmer, når en er alltid sulten og en ser mer enn han kan svelge, og jeg snakker om to små kids, kanskje 10 kanskje 11.

Marius Abrahamsen 29

«Kunsten av krig», «Ingenting» og «To Små Kids» er tre dikt Marius ofte konkurrerer med på slampoesiscenen. Her bruker han munnen eksplosivt for å fortelle om krigens natur og snakker lavmælt om uteliggeren vi ikke burde overse.

onsdag 11. oktober 2017

En båltur i oktober og tilogmed barfot.

Uansett når man padler så er det koselig, ekstra koselig er det med selskap av Anita, blir mye latter da. I dag så blåser det forsåvidt friskt men det gjør da ingen ting. Jeg tester en ny tørrdrakt i dag og det er en Reed Aquatherm fleece full paddle suit. Det som er genialt med denne er at den er vanntett, nei den puster ikke og hør nå den er fleece foret med 4 mm fleece. Spør om den var god å ha på seg, mmmm nå er det sånn at jeg gleder meg til Nord Norge turen i slutten av november. Da skal det padles med hval.
Man kan også få den kroppstilpasset for et lite tillegg, veil pris hos kajakkgrossisten er 6500,- og med målsøm så er prisen 6990,- og da ikke mer enn en måned leveringstid.
Så kan man også velge hvor glidlåsen skal være og jeg har valgt min med glidlås rundt livet. Den er også så vannvittig myk og deilig å ha på seg. Kommer mer info om denne om litt.
Bildet yter sjelden bølgene full rettferdighet men det var nå litt å bryne seg på.

Anita padler veldig bra nå.

Sørøst på Gåsø, det er fint her ute også.
Vi brant bål på Hvalø i en lun liten vik og her fant jeg levninger av en liten alien rase, fossilert såklart.

8 oktober og det var behagelig å gå barbeint
Mine fotavtrykk i våt og nesten varm sand, utrolig.
 Bålet brant lystig, pølsene smakte bra og jeg fikk tråkka på boksen med rekesalat, det var jo dumt. Når man er barbeint så er det bare å gå ut i havet og skylle av seg salaten da, hadde vært dumt og fått dette utover skoene sine. Alle gode stopp har en ende så også denne, når vi kom ut i kajakkene igjen så merket vi hvor mye i le vi hadde sittet, nå fikk vi en frisk bris i ansiktet på vei tilbake til Fjærholmen. Praten satt løst og plutselig så var vi tilbake til start.
Har fått en ny åre og den er jeg svært fornøyd med, så passer den veldig godt til Whisky`n også da.
Pusher av denne åren er Point65 og lokalt så er det kajakkgrossisten som fører den.
Takk for en flott tur i dag Anita. Kommer som sagt tilbake med litt mer bilder med drakten.

tirsdag 10. oktober 2017

Camp RulleRolf 2017.

Det blir et skikkelig sent treff i år men sånn er det noen ganger. Vi møtes som vanlig på øya og hvor dere padler i fra er ikke så vesentlig, jeg padler ifra Svelvikstranda på Tjøme og det går an å avtale å padle med meg hvis der vil eller dere kan sampadle med andre. Øya det er snakk om er Lindholmen som ligger like syd for Hui.
Opplegget er bestandig som følger, det er bare mat og moro som gjelder og i år så blir det en forrett av vaktel egg, hovedrett er som vanlig helstekt indrefilet, kajakkpoteter, portvinsås tomatsalat og muligens noe annet godt. Dessert er i år som alle andre år Irish med ekte fløtelokk og en enhet drikke til dere alle, vin eller øl.
Link til kart med øy og utsettings sted
Mulig det kommer noen overraskelser også.
For mer informasjon ring eller tekst RR på 45266726
Det hele koster kr 250,-

mandag 9. oktober 2017

Tjøme rundt i oktober.

Tjøme rundt er bestandig greit og når Ole Magnus legger ut til tur ja da kan man bli med da. Velger å starte fra Kjøpmanskjær og sier i fra om det men så melder Geir og Cathrine seg og da starter vi fra Grimestad stranden da. Denne gjengen til Ole Magnus hadde lagt opp til en litt for sedat tur så vi padler i forveien.
Straks klar for take off eller paddel off om man vil.

Cathrine må bare melde i fra på FB hvor hun padler (tror jeg ;ø)

Geir virker sånn passe oppgitt over Cathrine...... Såklart ikke dette var bare en pratepause.
DJI Mavic Pro er drona si det, denne skal være med på mange turer og snart nordover.

Sjekk vannet i bakgrunnen da dere.

Sånn ser det ut når måkene flyr over oss og kikker ned.
Så er vi på bakken igjen, det å bruke drona til å blåse på bålet med var ingen god ide når det satt folk rundt.....
Da er vi klare for lønsj, dette er ved Grepan etter at vi har passert Verdens Ende.

Rundt Enden var det litt smågrums, gammelt svell og sånt noe, bølgehøyde litt over meteren men noe mer der hvor det var grunner, men der padler vi vel ikke. Vi hadde en fin take off fra Moutmarka og Cathrine lo/skreik av glede over noen brytende bølger og det var morsomt å høre den klukkende latteren bak ryggen sin. Ville liksom ingen ende ta den latteren.
Været er fremdeles helt upåklagelig, bålet brenner bra og både Cathrine og jeg har laget ostesmørbrød, mmm

Jaggu meg så kom det en hyttenisse ned ogstilte seg foran bålet og bare sa: Jasså bålbrenning....
Kult ikke sant?

Cathrine var glad hun hadde solbriller i dag og det fikk jeg høre mer enn en gang.....

Pent pent pent og stille stille stille.
Hun kom under brua, det gjorde ikke vi......

En superflott dag er over og vi var så happy over vær og selskap.
Takk til dere begge for hyggelig selskap og selvfølgelig takk til gjengen som Ole Magnus dro med seg ut også, selv om vi ikke padlet sammen hele veien. 33,5 kilometer i et nydelig høstvær er ikke å forakte på denne tiden.

søndag 8. oktober 2017

10 års jubileum for Havpadlerne Tønsberg.

10 år er ikke særlig lenge, de fleste av oss er eldre enn det, særlig hvis man padler kajakk og de fleste av oss har veldig lang tid igjen på havet og i kajakken. Tenk bare på det at det er mange som ikke er født ennå. For 13 år siden så begynte jeg å padle kajakk og et godt spørsmål er hvorfor startet jeg ikke tidligere? Jeg padlet nå rundt i min egen såpekopp og trivdes utrolig godt med det. Startet med en brukt elvekajakk og padlet med en Biltema åre som jeg fremdeles har. Padlet kun i olabukse og tskjorte, vest var ukjent for meg da. Denne ble forsåvidt raskt byttet ut med en glassfiber kajakk og wingåre og et sprut trekk det var en annen verden også med ror og greier, båten het vel Reval RS. Sånn padlet jeg et par år og så begynte jeg å tenke på å bli med i en klubb. Tønsberg kajakk klubb aviste meg totalt, men der er det jo en gjeng med sirompa gubber og med et forkvakla kvinnesyn. Styrte hurtig unna den klubben for å si det sånn. Ja da får jeg starte min egen klubb da og det gjorde jeg. 5 november 2006 hadde Færder sin første klubbtur fra Arås, ja vi hadde et arbeidsnavn på klubben men heldigvis så ble det byttet til Havpadlerene Tønsberg. Så hopper vi frem til 30 september 2017 og jubileums leker og fest. Bare så det er sagt så tar jeg med meg andeballetten på mine kurs, det var drit gøy.
Noen ankom festen i båt og det var litt av et sjakktrekk, Thomas er smart han.
Thomas ordnet lønsj før lekene startet, ja vi dopet oss med lettøl.
Bare lurer på hva som har skjedd her.....

Balanseøvelse er gøy, men ikke lett

Båten til Anita tar en Titanic.....


Ser ganske kaotisk ut, men dommeren bare ler (Heidi G)
Årets havfrue er Egil A, trodde nesten ikke det var mulig ;ø)
Og med det bildet så går festen over i gode minner, meget gode minner. Jeg er både veldig stolt og veldig rørt, tusen takk alle sammen. En vannvittig stor takk til Knut og damene og også Geir som vasket over gulvene på søndagen.
Egg, bacon og god kokekaffe i båten på søndag morra, blomstene står i stua ennå.

fredag 6. oktober 2017

En liten alenetur i september.

Helt alene var jeg jo ikke, ørreten hoppet godt og høyt og det var ingen småfisker akkurat.
Padlet ut til Grimestad og derifra til Søndre Årø og der hadde jeg litt kaffe og noen pølser over bål.
Det blir ikke så mye bedre enn det.
Lenge siden jeg har hatt det sånn, har som regel hvert med et nummer på magan.

Dette er ennå lengere siden og duverden hvor deilig dette var.

Muligens verdens beste sennep, men ikke særlig gode pølser......
 Koert og enkel tur i dag men du som sjø ørreten hoppet ved Søndre Årø og de var store. Hmmm.
Nå blir det mere padling fremover ingen tvil, må bare få hjem resten av familien som er i det lille landeet som vi kaller statene, blir litt enklere med bikkjer da.

mandag 2. oktober 2017

Telemarks padler`n

Ble en kort utgave på meg i år siden formen var på bånn og litt under det. Første gang på 10 kilometer og det var jo nesten litt for lett..... I tillegg så var det jubileum på hjemmefronten så da ble det kjøring opp og ned på lørdagen da. Gøy for det ingen tvil. Mine Danske venner for vente til neste år med konkuransen, intern spøk det der.
Spent før start, tror dette var jomfruturen for Anita.

5 minutter igjen til start, tror jeg.

Alltid blid og det er så flott.
Her er det rett før det blir ropt bang... Smelleren virket ikke.....

Jeg blir like imponert hver gang jeg ser en SUP i konkuranser.

Sjekk været og sjekk smilene, er det rart vi kommer tilbake gang etter gang.
Heldig grisen ;o)

Været på premieutdelingen er bestandig bra, bestandig.
Skulle ønske at det ble klasseinndelinger snart (vet jeg maser) men det gjelder alle padleløp så godt som. Racersykler og fatbike stiller ikke i samme klasse men gjerne samme løypa.....
Gleder meg til neste år jeg