Veierland rundt.

Sportshelg kaller noen det, galskap vil kanskje være nærmere sannheten. Svømme Veierland rundt, en strekning på 10,4 kilometer i et ikke for varmt vann og med veldig mye brennmaneter i sjøen (pussig nok) Det er hele 5 deltagere i dag 1 mann og 4 kvinner. Jeg er med som pauseklovn og støttepadler. Planen er at jeg ligger å følger med på baktroppen som en ekstra sikkerhet.

Før start og svømmerne begynner å gjøre seg klare. Jeg er jo født klar.....

"lagbilde" før starten går.

Det som er litt morsomt i dag er at det er Veierland rundt med hånd drevne farkoster også i dag. De tok oss igjen rett på sydspissen. De tok oss igjen etter at vi hadde svømt ca 1,8 kilometer, jeg padlet jo men det regnes liksom ikke med. Her hvor vi ble forbipassert så dukket det opp en veldig nyskjerrig sel og det var jo litt morsomt.

Alle ønsker hverandre lykke til og det er bare 10,4 kilometer før de er på plass igjen.

Her er vi igang, nå er det bare 10,39 kilometer igjen.

Ser helt ubesværet ut her, Line i godt driv.

Banan gjør seg like godt på sjøen som på land.

Line får helt grei forpleining av Frode i følgebåten og vi får gitt beskjed om at jeg har cola og farris tilgjengelig også. Heldigvis så er det relativt stille i dag, litt skvalp på sydsiden men ikke særlig mye.

Jeg må sørge for meg selv, godt bakverk og litt te gjør godt i kroppen det.

 På bildet over så er vi på vei inn Oslebakksundet og vi nærmer oss halv svømt.

Ser fremdeles veldig bra ut dette.

Ikke lenge etter at dette bildet ble tatt så hører jeg Line skriker.....

Hun svømte rett på en brennmanet og når jeg ser på henne så henger det lange tråder fra hodet og over ansiktet, så ikke bra ut det der. Line har en jernvilje og hun svømmer videre etter litt påfyll av cola og farris. Jeg merker at hun begynner å bli litt lei men hun gir seg ikke. Når vi har rundet det siste hjørnet på Veierland og kursen går sydover igjen så blir det sukking men jeg gir noen kommentarer og hun svømmer på.
Vi nærmer oss mål og hun stopper og spør om det flagget er mål, dessverre må jeg si at det er litt til, men vi kan godt snu og svømme tilbake igjen om du vil gi opp. Da ble det lettere å svømme litt til gitt.

Familie og venner heier på Line.

Lykkelig sliten, men jeg vil tro det var godt å kjenne fast grunn under bena igjen.

Klemmer fra barna varmer vil jeg tro.

Første gang rundt Veierland men ikke den siste vil jeg tro.

Har jeg mulighet så stiller jeg til neste år også. Jeg stiller gjerne som støttepadler på kryssing av Oslofjorden også til neste år. Bra jobba Line.