Rikshospitalet.

Jeg trodde og håpet det var siste gangen jeg var her for ca ett og et halvt år siden. Slik gikk det ikke gitt. Etter en sykkeltest i slutten av januar på SIV så var det litt grums i hovedpuls åra som ligger rundt hjertet. Da ble man kalt inn til katetisering (tror det het så) Inn på tirsdag for samtale og forundersøkelse og selvfølgelig mye informasjon om hva som eventuelle skjer.
Gaustad hotel som ligger 100 meter fra Riksen er et sykehus hotel med tilhørende kvalitet på mat og rom. Beklager å si det men jeg var ikke veldig imponert. Selvfølgelig topp betjening og utrolig deilig å slippe å stå opp klokka 04.00 om morran.

Røykfritt område, ja jøss.

Her var det forbudt å røyke..... Skal man allikevel røyke, tenker jeg, så kan man vel for pokker ta å rydde opp etter seg. Dette er bare en stor synd og skam, er du voksen nok til å røyke så er du vel voksen nok til å rydde opp etter deg også. Jeg fikk rom i 4 etasje og såklart i rett linje til 2 trikkespor, endestasjonen på Riksen, var ikke så bråkete det.......

Ikke vanlig utstyr på hoteller jeg har vært på.

Kveld gikk over i natt men først noen øl fra resepsjonen og chilli nøtter. Så skal man jo ikke klage på været men det er skikkelig varmt på rommet og det er ikke det beste jeg vet. Fikk sove og jeg sov vel som et barn, sov i to timer gråt litt og sov i to timer osv osv.

Spartanske rom men det gjør nytten så klart.

Så var det frokost og utsjekk og en liten gåtur over til Riksen, kort ventetid på Kardiologisk poliklinikk og en hyggelig sykepleier hentet meg og gjorde meg klar. Nye blodprøver og mer info. Jeg kan ikke si dette ofte nok men jeg er imponert ut over mitt eget skinn over hvor mye godt disse folkene ønsker å gjøre for meg (oss om dere ønsker) Får tildelt en seng og blir koblet til en hel masse sensorer til ekg og får en veneflon i venstre hånden. Blir først koblet til når jeg er på operasjons stuen. Der står det jo et knippe mennesker og ønsker meg velkommen og det er akkurat det man føler seg oppriktig velkommen, det høres kanskje rart ut men sånn oppfatter jeg virkelig dette. Når merker du et lite stikk her, det er lokalbedøvelsen. Ønsker du noe beroligende blir jeg spurt om og jeg sier jeg tar det du tilbyr jeg. Den ene sykepleieren tømmer en stor sprøyte inn i veneflonen og jeg kjenner en varm følelse bevege seg raskt opp over i venstre armen. Nå fikk du en passe stor hikkas sier hun og små ler for seg selv. Jeg flirer jeg også, tenk å ha så fin humor her inne, jeg spurte først om åssen type rødvin hun serverte. Hun mente denne hikkasen var bedre.
Det går noe over en time totalt og jeg får satt inn 3 stent, de lengste de har etter hverandre i den ene store åren som går rundt hjertet.

Fikk en sykepleier til å ta noen bilder.

Noen ganger fikk jeg lyst til å dukke for det kameraet som står over hodet mitt fløy frem og tilbake og noen ganger så synes jeg det kom ganske så lavt, fint å kommet ut derifra med noe hjerte vondt og en real Donald kul i panna. Det var flere leger innom og diskuterte om hvor det var best å sette stenten(ene) og det ga meg en litt beroligende følelse det også.
Får beskjed om at det hele er over og det gjør godt for jeg ble utrolig varm av å ligge på denne madrassen. Blir hentet av en portør og kommer meg inn på rommet, der ligger det en annen kar, en utrolig hyggelig kar skulle det vise seg. Det ble noen flotte samtaler og diskusjoner.

Før (over) og etter stenting

Jeg er like fornøyd, om ikke mere, med Norsk helsevesen i dag, tenk at de tar så godt vare på oss, dette her var et hjerteinfarkt in the making på litt tid for å si det sånn.
Det å sove med en veneflon i hånden og en sånn bærbar ekg maskin rundt nakken er ikke det beste.

Dette er veneflonen.

Det gikk jo greit det også. Torsdagen kom og jeg regner jo med at jeg skal hjem i dag, dessverre så var prøvene høye på det som kalles infarkt staver (tror det var det det het) Dette var prøven fra onsdag så ny blodprøve ble tatt på morran eller på senga om dere vil. Dessverre så var de høye til lunsj også. Skulle være på ca 10 og jeg hadde over 100..... Ny prøve igjen og beskjed om at hvis denne ikke gikk ned så måtte de holde meg her en dag til, det kjenner jeg at jeg ikke har lyst til. Klokka to får jeg beskjed om at prøvene har rast nedover og jeg kan komme hjem. Da blir det Helse ekspressen til Tønsberg så slipper konemor å kjøre helt inn til Oslo. Var utrolig deilig å komme hjem til Rupert og de andre dyra, konemor hilste jeg jo på i bilen.
I morgen søndag skal jeg sykle en rolig tur og mandag så er det jobb igjen.

Den lille rød prikken er alt som vitner om inngrepet.