Grøttur eller grauttur hører jo med nå i desember og en liten historie om grøten er vel verdt å få med seg kanskje.
Grøt er den eldste retten vi har her til lands. Gryn som kokes møre i
melk og tilsettes fristende garnityr. Nå er den lengstlevende
fløyelsmyke smaksopplevelsen i ferd med å bli veldig hipp og moderne.
Grøt er blitt supermat!
Det er mange som antar at byggrynet var grunnlaget for grøten i
Norge. Bygget var det mest brukte kornet i vikingtiden. Det ble betegnet
som uvanlig sunt og næringsrikt, og var en meget sentral del av
kosten. Bygg er blant annet en stor kilde til antioksidanter, kostfiber,
B-vitaminer og mineraler.
Bygg betyr «det som dyrkes». Kornet har vært dyrket i Skandinavia
siden steinalderen og er den sorten det dyrkes mest av i Norge. Trolig
er det verdens eldste kulturplante.
Norges eldste rett
Fra
den tiden vi begynte med skriftlige nedtegnelser er det ingen rett som
er blitt omtalt oftere enn grøten. Mange mener det er den eldste retten
vi har. Grøten har lange tradisjoner i Norge og navnet har den fått fra
det norrønske ordet grautr som betyr grovmalt eller grovkornet. I
begynnelsen ble grøten nemlig basert på meget grovt mel. Kornene som ble
knust i en steinmorter ga grøten en vesentlig grovere konsistens enn
den grøten vi kjenner i dag.
Grøt med fluesopp
Vikingene mente at det kun var de fredelige som spiste grøt. Det ble
sagt at hadde man spist seg mett på grøt, så gikk det ikke lenge før man
sovnet. Ryktene sier likevel at det ble kokt grøt tilsatt store mengder
med fluesopp, dette for vikingene som skulle gå berserk.
Udugelig uten grøthender
Konsistensen på grøten bedret seg da håndkvernen kom i bruk 300
E.Kristus. I tidlig middelalder ble grøten omtalt som hellig. En kvinne
som ikke kunne koke grøt, kunne like gjerne pakke sammen, hun dugde i
hvertfall ikke til å bli gift het det på folkemunne.
Klasseforskjell i grøt
Rundt
år 1340 fikk man kjennskap til risengrynsgrøten. Den i dag folkekjære
grøten var på den tiden forbeholdt de rike. Dette da det var meget
eksklusiv matrett. Tilgangen på ris var ikke stor på denne tiden. Det lå
også en klasseforskjell i hvilken type grøt man spiste. «Folk flest»
spiste havre-, bygg- og rugmjølsgraut, mens de mer velstående markerte
seg språklig med risengrynsgrøt når de skulle være ekstra eksklusive i
matveien. Sakset fra
stoltmat.no
Så nå vet dere det. Når været er som det er i dag og Knut stod igjen på stranden med to små barnebarn i halsen og gråten i hånda da vet vi at været var bra. Han hadde nok vondt for det men han tok en flott bilde av oss i det vi dro avgårde.
|
Sjekk det været da. Foto Knut Kjelsås |
|
Så padler vi avgårde og som skrevet været er bra, hele 18 stykker ble med på tur i dag, kan det være grøt og gløgg som lokker? Kaker? Sjokolade? Mer kaker? Lefser? Alt sammen faktisk.
|
Med grøtkjele på tur og da er man aldri sur. |
|
Det er bare helt utrolig deilig utpå idag. |
|
Syd på Gåsø ble vårt mål i dag. |
|
|
|
Sam var uheldig og veltet men Odd var på plass med kameraet. Foto Odd J Resser |
|
|
Varmer godt med eplekake og krem etter et bad. Foto Odd J Resser |
|
|
Gløggservering underveis, ja jeg koser meg. Foto Odd J Resser |
|
Håper vi ser deg på flere FUP turer Ole Magnus. Foto Odd J Resser |
|
|
Heidi og Wenche poserer for Odd. Foto Odd J Resser |
|
En super deilig førjulstur er over og vi er sikkert alle enige om at bedre vær kan man nesten ikke oppleve på en dag i mørkeste desember, gleder meg til neste tur allerede.
En liten misunnelse snek seg inn i hjertet mitt da dere dro! Men, mine kjære småjenter fikk meg raskt tilbake i godt humør:-) Og så fikk jeg jo en tur i tåka i dag! En liten trøst. Tar det igjen plutselig Rolf!
SvarSlettTok litt tid før jeg så denne: "...og Knut stod igjen på stranden med to små barnebarn i halsen og gråten i hånda...".
SvarSlettPoet med skråblikk. Blir langvarig, gleden over turen.
Odd J.
Padling, bål, god mat og flott selskap....en uslåelig kombinasjon :)
SvarSlett