Tripp trapp galskap....

Dette skulle jeg ha vært med på for en god stund siden men i år så passet det godt. Har blitt med i Grevlingane triathlon klubb og der er det rom for folk med min type galskap. Jeg har ingen ambisjoner om å vinne noe som helst, men liker å ha gjort ting, da kan jeg si: Been there, done that.
18 juli så reiste jeg til Osterøy og padlet rundt denne, det var 84 kilometer med en liten forbedring av forrige rundetid som var på 15 timer og 55 minutter, jeg padlet på 11 timer og 40 minutter. Deretter fulgte Dalsland kanot maraton+ 55 kilometer og det ble en respektabel 91 plass, har gjort det bedre og verre tidligere men denne gangen padlet jeg Freya`n mot surfski`n de tidligere år, så jeg er fornøyd.
Så var det Tripp Trapp Triathlon da.......
Meldte meg på en mørk desember kveld og det var jo skikkelig lenge til så dette skal gå bra tenkte jeg. Jeg startet med å legge om treningen på Evo til mer sykkel og løping, jeg trener tross alt 5 dager i uken før jobb og det er en super start på dagen spør dere meg.
Jeg la ut på FB at jeg hadde meldt meg på dette lille løpet og jaggu meg så meldte Frode seg på med en gang, vi ble 32 og 33.
Så hopper vi frem til 25 august og jeg dro litt tidligere i fra jobben og kjører til Rogaland, koselig liten tur og omtrent ved avkjøringen til Flekkefjord så lukter det brent, veldig brent. Jeg tenker da at det er noe galt med bilen men ingen unormale utslag noen steder så jeg kjører på. Må stoppe og fylle kaffe og tømme blæra, da ser jeg årsaken til at det luktet brent litt tidligere.

Forhjulet på sykkelen har hengt foran eksos anlegget og smeltet slangen (og refleksen)

 Nå var gode råd dyre, det var de egentlig ikke men det høres mer dramatisk ut. Fant en sportsbutikk og kjøpte ny slange, så enkelt, så lett. Kommer til Lauvik og tar ferja over til Oanes, der var det ikke mange padlere gitt, fant kun en, finner en fin plass å slå opp teltet på tar noen øl og griller litt pølser før jeg køyer. Da kommer det en bil kjørende med en kajakk på taket og det er jo ingen tvil om hva den skal her, det er Kirsten Elin Bergsvik som kom og hun vil sove i bilen så hun slipper å stå så tidlig opp i morgen, smart.

Ikke så gæli her ved Lysefjordsenteret egentlig.

Frode med frue tidlig på lørdagsmorran, han blir hard å slå men jeg tar`n på padlingen om ikke annet.

1 lite minutt til start, ca 160 stk her.

Ble litt tid til naturbilder også, her er Prekestolen og man kan se folk på kanten....... Trykk på bildet.

Arve Vådeland, en skikkelig grei kar å padle sammen med, takk for den gode praten Arve.

Flørli rett frem og strek til høyre i bildet er deler av trappen (eller rørgata for trappa ser dere ikke her)

Desverre litt uskarpt, har jo allerede gått tre trinn.....

Det var helt nydelig å komme til Flørli og bli tatt så godt imot, cola og potetgull smaker utrolig godt når man har jobbet litt, men tips til TTT, sure agurker gjør susen og motvirker kramper, lært av Dalsland kanot maraton ;ø) Jeg er ikke plaget med kramper bare for å ha sagt det. Må si at jeg så en kar i surfski med skikkelige kramper etter 3 kilometer, stakkar.

Bare ca 4000 trinn igjen........

Det var smalt og langt ned til tider, men en fot opp og frem og så den neste var det jeg sa til meg selv ca 4000 ganger

Trappeselfie

Bratt, begynner å bli høyt og ca halvparten av trappa er gått

Brattere her.

Begynner å nærme meg toppen

Toppen og nå begynner jeg å bli lykkelig, det gikk lettere enn jeg trodde.

Jesssss

Vakkert i Lysefjorden og dette er terrenget som det skal løpes i (eller gåes i om dere vil)

Etter 150 meter så gikk vi ned der hvor streken går, ja det var bratt, vått og glatt.

Jeg skulle legge kameraet i sekken og fikk tatt et ufrivillig bilde av beina mine.

 Når vi begynte på løpingen så gikk kamerat i sekken og det angrer jeg litt på for det var veldig vakkert her. Jeg gikk store deler av løypa for det var usedvanlig glatt, vått og gjørmete her, sank til knærna mer enn en gang. Det stod at det var en drikke og matstasjon på Skåpet og når jeg endelig kom dit så smakte det vidunderlig godt med saft og potetgull og det var en veldig søt heiegjeng der, det varmer en sliten kropp å oppleve at man heier på en som er litt sent ute, tusen takk. Jeg drister meg til å spørre om det er langt til syklene for jeg føler at jeg har gått i flere mil..... Det er 4 kilometer sier mannen bak safteskjenkingen, du kødder sier jeg! Nei men vi kan si 3 kilometer da.....
Det var en liten nedtur men skam den som gir seg tenker jeg. Løypa består av myr og store steiner og en veldig dårlig sti men edn blir bedre jo nærmere syklene vi kommer. Endelig der ser jeg sykler og nok en gang takk til heia gjengen det gir en aldri så liten boost.
Det å sette seg på sykkelen var en fabelaktig følelse, strekke litt på bena og det begynner med noen bra nedoverbakker. Synes sykkelen triller litt tregt og se der ja, forbremsen henger seg på og jeg har ikke noe verktøy og jeg tør ikke løsne forbremsen heller da bakkene er bratte og jeg aldri har vært her før..... Det var jo bare det som manglet at jeg må sykle i nedoverbakkene også. Jeg kommer til mål etter en liten bomtur også og er svært så lykkelig med en 111 plass, da er det med andre ord rom for en god forbedring til neste år. Ja jeg er selvfølgelig med til neste år. Etter målgang ble det et bad i fjorden og så kjørte jeg hjem, alle 467 kilometerne ;) Det er jo dette som er kvintholon.

Rupert gir meg jo inspirasjon og han blir min treningskompis under vinteren.

Bli med du også da vel.