Dette kunne vært en overskrift til en telefonsamtale med et
forsikrings selskap eller tilsvarende. Det er det ikke, derimot så var jeg i
min søsters begravelse forleden dag. I dag så er det vanlig å møte deler av
familien ved slike begravelser, det var bedre før da møttes vi stadig vekk men
slik er vel utviklingen. Min kjære fetter, la oss kalle ham Bjørn, hadde jeg
ikke pratet med siden forrige begravelse og det var vel 7 år siden. Vi er da
relativt humoristiske når vi møtes og vi blir enig om at min andre søster nå er
min families eldste. Det vil si at det er kun min søster og jeg som er igjen
etter vår mor og far pluss en hel haug med barnebarn. Det er når vi nevner at
hun er den eldste og hun sier at vi ikke må si sånt at Bjørn kommer med
kommentaren, du rykker stadig forover i køen.
Begravelser er bestandig trist og denne var ikke noe unntak,
det var riktignok en særdeles uengasjert prest som talte og ba og fortalte
historier om gud og Jesus. Selv under minneordet måtte han komme inn med
diverse forkynnelser fra denne gamle boka. Jeg er ikke kristen og har aldri
vært det heller, husker jeg var på en søndagsskole en gang og var vel bare 5
eller 6 år gammel og ble skremt av en svovelpredikant. Det er her historien tar
en litt annen vending, jeg gikk mine første skoleår på Træleborg skole og fra
første stund når vi kom inn i gangen så ble jeg var på et bilde som hang i
nevnte gang. Bildet forestilte en annen verden og jeg ble umiddelbart fasinert
og i ukene og månedene som fulgte tenkte jeg mye på dette bildet. Dette var i
1969 og jeg gikk til og med på skolen på lørdager. Tenk dere at alle stjernene vi ser om natten
er som vår sol med planeter og måner rundt seg. Dette var som tull å tenke da
ingen hadde hverken sett eller målt noe slikt noe. Først i 1992 ble det
bekreftet funn av planeter som gikk i bane rundt andre stjerner. Dette var jo
jeg hellig overbevist om allerede i 1969. Frem til i dag så er det oppdaget
nesten 2000 planeter i 1257 solsystemer. Nå nylig har Nasa kanskje oppdaget
noen superstrukturer rundt en stjerne hele 1400 lysår borte. Dette våger jeg å
tro på, at en mulig sivilisasjon har bygget dette. Det er i alle fall ikke
verre enn å tro på skrifter i en gammel bok. Nå har Nasa bekreftet funn av vann
på Mars og det er en atmosfære på Pluto. Hvorfor skal det da ikke kunne finnes
liv et annet sted der ute? Min overbevisning er at det myldrer av liv der ute,
noen steder veldig primitivt liv og andre steder kanskje som oss og atter andre
steder kanskje langt mer intelligent enn oss (skal vel ikke så mye til) Ulempen
er jo om vi skal sende en melding til dette stedet med mulige superstrukturer
er at det tar et tusen firehundre år å sende en melding, så tar det like lang
tid å få et svar. Helt enkelt derfor at
vi ikke får kontakt med noen foreløpig. Vi har jo sendt meldinger i hytt og
pine ut i rommet siden vi startet med å sende radiosignaler. Nærmeste stjerne
fra jorden er 16 lysår og i denne radiusen så ligger det beregnet ca 50
solsystemer, alle i vår egen galakse, Melkeveien. Når vi vet at Melkeveien er
ca 100.000 lysår i diameter, så er det mange muligheter. Antallet galakser i
universet som regel oppgitt til cirka 100 milliarder. Men det er muligens mer
realistisk å anslå det til en billion (1000 milliarder).
Jeg velger å tro på naturen, jeg velger å tro på det vi kan
se og jeg tror vi stadig rykker nærmere i køen om å konstatere at det er liv i
overflod der ute.
Liten fotnote. Forskjellen på en million og en milliard om regnet til sekunder så dere får en liten forståelse av begrepet milion/milliard lett avrundet. 1 milion sekunder er 12 dager, en milliard sekunder er 32 år.
Liten fotnote. Forskjellen på en million og en milliard om regnet til sekunder så dere får en liten forståelse av begrepet milion/milliard lett avrundet. 1 milion sekunder er 12 dager, en milliard sekunder er 32 år.
Andromedagalaksa ligg 2,2 mill. lysår borte. |
Ja ja, noe må man visst tro på. He he!
SvarSlettKanskje vi er genetisk programmert til å tro på et eller annet?
Sorry to hear about the passing of your sister. Times like this I find I wonder about the meaning of life, like when I look up at the stars and wonder what's its all about. Its something that's a personal quest.
SvarSlettTony :-)