Velo, velo, velomobil.

En søndag i desember er vi ute å padler og jeg møter en kjekk kar som heter Bjørn, Bjørn Lunde. Vi pauser, spiser og drikker kaffe da han sier til meg, ser på bloggen din at du er opptatt av velomobil? Ja du har vel en sånn en du sier jeg ganske så eplekjekk, ja det har jeg......... blogg fra desember
Sjelden har en ventetid vært så lang, Bjørn har den nemlig i vinteropplag og nå i påsken skulle vettet mitt få lufte seg.

Et stk velomobil og en katt, Happy tror jeg denne het, velomobilen er en Quest 420.

Dette er smekkert som en kajakk, blink og bremselys er på plass.

Her er jeg underveis, riktignok en liten pitstopp her langs riksveg 40.

.

Det må sies at jeg har drømt om en velomobil ganske lenge og at man via tilfeldigheter skulle møte på Bjørn som padler ute på en øy er ganske fabelaktig. Vi har tilogmed hatt nesten samme motorsykkel også. Suzuki DR 750 og DR 800) Rart åssen man kan møte på en felles sjel om dere skjønner hva jeg mener. Bare det å sette seg oppi en slik sak var en liten drøm som ble virklig. Etter en grei innføring i inn og utgang så bar det ivei. Jaggu meg dette var moro, Bjørn bor oppi ei li og første bakken var ganske bratt. Hadde sportstracker på telefonen og sjelden har den dama pratet så mye til meg. Har en damestemme som sier i fra på hver kilometer. Bjørn kjørte etter og foran meg og filmet litt så det kommer en film her om litt. Det var så gøy og når jeg kom ned på riksvei 40 så tok ting seg ganske bra opp. Jeg er jo fersk som velomobil sjæfør og jeg var nok litt forsiktig men jeg fikk klokka 71,7 kmt noe jeg er veldig fornøyd med. Hadde en liten stopp og benstrekk på Esso i Kvelde og det var nesten så bena ikke ville bære meg, bruker noen muskler som jeg vanligvis ikke bruker, det er sikkert.

Den er så kul, det ser kanskje trangt ut men det er det ikke.

Drar vidre fra denne Esso stasjonen og sykler over brua ved Holmsfoss, der går det unna i 62 kmt, den brua ble smal gitt. Nå begynner jeg å kjenne det såpass bra i bena at oppoverbakkene blir en plage, men jeg gir meg ikke. Resten av veien går greit men den siste bakken opp til Bjørn er tung og det er første gang jeg er nede i første gir, men du verden som jeg koser meg.

Her filmer Bjørn meg og hastigheten her er 71,7 kilometer i timen og det er relativt flatt.

Sliten og veldig, veldig lykkelig stor takk til Bjørn, dette kommer til å koste meg mye  ;ø)

Et meningsfyllt klistremerke, her er det bena som er motoren.

Kommer snart en video, tar bare litt tid å redigere ;ø)