Min pappa.

 Den personen jeg nå har blitt, er resultatet av verket ditt, med omsorg og råd gjennom alle år, det ble korte år for du skulle vært her så mye lenger. På tross av det er jeg meget godt rustet her jeg står. Den gangen gikk verden i grus for en ung gutt, det var vanskelig å takle for en som var ung. Jeg er veldig glad du var min far som veiledet meg og støttet meg i de valgene jeg tok. Telefonen som kom en tidlig morgen på rekrutt skolen glemmer jeg aldri. Rett etter morgen reveljen så kom det en beskjed over høyttaler anlegget, telefon til 67 Kristoffersen. Det var Øyvind i andre enden som kort fortalte at faren min har rusla..... Det ble en lang kjøretur hjem for å si det sånn. Fra Gardemoen og hjem, en tidlig mandagsmorgen i en sliten boble.

Pappa`n til pappa, altså min bestefar, usikker på når bildet er tatt.

Ja ja meg og mine to søstre, Liv til venstre og så Gunn til høyre.

Dessverre gikk du bort så alt for tidlig, altfor tidlig. Jeg var jo bare en ung gutt som gjerne ville tilbringe tid sammen med deg, masse tid. Du var vis og god, det var aldri et vondt ord mellom oss to.  

Dette er fra en tidlig biltur og stedet er Brufoss.

Dette er fra en fest, muligens på Sjøormen.

I hagen, søster (Liv) til venstre og kusine Jorun koser seg i solen.

I dag er det 40 år siden du gikk bort og jeg glemmer deg aldri, 7 mars så hadde du blitt 97 år og du hadde fortjent noen flere år på denne planeten. Amor Fati.