Totalt antall sidevisninger

søndag 14. februar 2021

Konspirasjons teoretikere.

 Dette er en flott gruppe med mennesker, not tenker jeg. Jeg blir rimelig oppgitt når noen tror så sterkt på at små barn blir nærmest oppdrettet i store underjordiske tunell anlegg og dette styres av mektige folk i Hollywood som alle er pedofile..... Søk hjelp folkens tenker jeg.

Et innlegg på Facebook avslører hjernekapasiteten til enkelte, dette er sakset fra et innlegg om Joe Biden. Militæret tok kontroll over media i går, de kommer med mere fredag den 12. Håper det blir hele verden da. Dette er et svar på Facebook som sagt og jeg etterspør da på lørdag den 13 om hva som skulle skje, eller om det kanskje var den 12 mars, april eller mai. Da får jeg et utsøkt svar som lyder "vent å se" Jeg vil ikke gå inn på alle rare teorier om vaksine problematikken, det er jo direkte livsfarlig. Når det er sagt så skal ikke jeg ta denne vaksinen men det er jo min lille avgjørelse.

Konspirasjonsteori

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. Konspirasjonsteori er en nedsettende betegnelse som brukes for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta.

Konspirasjonsteorier som forklaring.

Spekulasjoner om konspirasjon forekommer både som løselig snakk og som mer utviklede konspirasjonsteorier. De siste er gjerne innviklede og omfattende. Det skyldes at konspirasjonsteorier forutsetter at sammensvergelsen undertrykker sannheten. Direkte bevis er dermed vanskelig å finne og man leter følgelig etter indirekte sammenhenger og noe som kan være indikasjoner. Selve mangelen på konkrete bevis brukes ofte i seg selv som et argument for at teorien er sann. Slike sirkulære slutninger - petitio principii - utgjør en så vanlig argumentasjonsfeil i konspirasjonsteorier som forklaring at de ofte blir forbundet spesifikt med denne. En av flere andre uformelle argumentasjonsfeil som er vanlig i konspirasjonstenking er irrelevant ad hominem - at den som motsier konspirasjonsteorien gjør det fordi vedkommende er en del av sammensvergelsen. 

Konspirasjonsteorier er teoretisk sett fullt testbare, men de er ofte svært fleksible når det gjelder hva som kan telle som data og argument for en teori og lite villige til å akseptere motargumenter. Dette gjør at de i praksis er vanskelige å argumentere mot.


Tre typer konspirasjonsteori.

Det er mange måter å sortere konspirasjonsteorier på. Den amerikanske statsviteren Michael Barkun deler inn konspirasjonsteorier i tre typer etter omfang og fokus:

    hendelser 
    systemteorier
    "superkonspirasjoner"
    Hendelses konspirasjonsteorier

Hendelses konpirasjonsteorier tar oftest utgangspunkt i historiske hendelse og består av utvalgte fakta og spekulasjoner som til sammen skal bevise at det står en overordnet, ondsinnet konspirasjon bak.
Eksempelvis har drapet på John F. Kennedy og terrorangrepet mot USA 11 september 2001 vært utgangspunkt for et utall konspirasjonsteorier, der amerikanske myndigheter gjerne er utpekt som de skyldige.

Omfattende hendelesesteorier utvikler seg gjerne til systemkonspirasjonsteorier.

Systemkonspirasjonsteorier.

Systemkonspirasjonsteorier handler om hvordan ulike samfunnssystem blir undergravet og forsøkt kontrollert av en skjult sammensvergelse. De klassiske systemkonspirasjonsteoriene har tydelig ideologisk innretning som gjør at det vanligvis er de samme som skylden hver gang.
Systemkonspirasjonsteorier omhandler ofte grupper som blir sett på som undergravende krefter i samfunnet. I historisk sammenheng har slike konspirasjonsteorier ofte blitt brukt for å svekke eller skade religiøse minoritetsgrupper. Særlig kjent er teorien om den "jødiske verdens sammensvergelsen" som de tyske nazistene brukte som påskudd for sine systematiske angrep på jødene som endte med holocaust.

Superkonspirasjonsteorier

I våre dager kan disse også inngå i en superkonspirasjonteorier, teorier som fusjonerer alle tenkelige konspirasjonsteorier i et gedigent, uoversiktlig komplott. De ulike typene henger ofte sammen. Det å tro på en konspirasjonsteori gjør det mer sannsynlig å tro på flere og at man lettere setter dem sammen.

Historisk utvikling

Frem til slutten av 1800 tallet var det vanlig å forklare større uønskede hendelser og svakheter ved sosiale systemer med at de var planlagt i mer eller mindre skjulte sammensvergelser av mektige krefter. Det var også vanlig å frykte sammensvergelser nedenifra samfunnet, blant annet fra slaver, arbeidere og religiøse minoriteter.

Utrykket "konspirasjonsteori" ble synlig i media litt etter midten av 1800 tallet. Det ble først og fremst brukt i kriminalsaker til å skjelne mellom forskjellige forsøk på forklaring av ugjerninger. "kidnappingsteori" var en annen slik kombinasjon. Allerede tidlig bruk var ofte kritisk og ordet ble brukt til å avvise påstander som grunnløse spekulasjoner. Dette ble mer og mer vanlig utover 1900 tallet.

Det sentrale skillet oppsto etter andre verdenskrig, som en del av totalitære ideologier. Da tok filosofen Karl Popper et oppgjør med omfattende og dårlig begrunnet konspirasjonstenkning i utopiske visjoner under betegnelsen "konspirasjonsteorien om samfunnet" Fra omtrent 1960 ble "konspirasjonsteori" helt generelle brukt om dårlige og spekulative teorier om sammensvergelse.

Kort om Popper

Sir Karl Raimund Popper CH FBA FRS was an Austrian-British philosopher, academic and social commentator. One of the 20th century's most influential philosophers of science, Popper is known for his rejection of the classical inductivist views on the scientific method in favour of empirical falsification.


Kort om Michael Barkun

Michael Barkun is an American academic who is professor emeritus of political science at the Maxwell School of Citizenship and Public Affairs, Syracuse University, specializing in political extremism and the relationship between religion and violence.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar