Vilt kamera.

Jeg handlet to stk Osmo vilt kamera. det var et tilbud som gjorde at jeg handlet to. Erfaringen så langt er at dette er veldig gøy og spennende. Jeg har ikke tatt inn kamera ennå, har bare et ute for øyeblikket og snart setter jeg ut et til.

Foreløpige resultater er flotte.

 

IR bilde (infrarødt) 

Dagslys bilde, disse to bildene har jeg tatt fra telefonen, de er da manuelt utløst.

Det skal få stå ute noen dager til før jeg tar det inn og sjekker fangsten.

Morsomt besøk i hagen.

 Sånn passe tid til frokost og jaggu meg så sitter det en mår ved mat stasjonen vår, det er morsomt en tidlig lørdag morgen.

Fra vilt kamera som sitter på Rullebu, nå skal kamera nummer to også settes opp.

Mår, Martes martes, er et rovpattedyr i mårfamilien som gjerne forbindes med furuskog. Mår finnes over det meste av Skandinavia og i Finland. Måren har en lengde på 65 til 85 cm, medregnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, ekorn, småfugler og egg. Ofte forgår jakten i trærne, hvor måren hopper fra gren til gren mens den styrer med den lange, bustete halen. En hann mår kan veie opptil 2,3 kilo og voksne hunner kan veie opptil 1,3 kilo. Allerede i vikingtiden har handel med mårskinn vært viktig. På 1300-tallet var det organisert eksport av skinn til England. Samene betalte skatt i form av mårskinn både i Norge og Sverige frem til 1500-tallet. Etter hvert ble det jaktet så mye at bestanden gikk ned. Fram til slutten av 1800-tallet økte bestanden jevnt igjen. Fra 1900-tallet var prisene svært høye på skinn, faktisk så hadde et slikt skinn en verdi tilsvarende en månedslønn for en skogsarbeider. Igjen ble fangsten av mår for stor for bestanden og i 1930 ble arten fredet i Norge og Sverige. Fra 1971 har så måren vært jaktbar igjen. En større oppgang av bestanden i 1980- og 1990-årene hadde en sterk sammenheng med nedgangen i rødrev forårsaket av parasitten skabbmidd. Nå blir det fanget ca 4500 dyr årlig i Norge. I dag er måren verken sårbar eller truet.

Dekkhårene på mårpelsen brukes blant annet som bust på malerpensler av den kostbare sorten

Nå vet dere litt om måren, levert av RulleRolf en tidlig morgen.

Snøfreser flink.

 Da var det dags for å få snøfreseren innomhus igjen. Her forleden dag så trodde jeg utkaster reima røyk, den er jo lett å skifte men det er deilig å ha snøfreseren inne så temperaturen på metallet er håndterlig. Det tok også noen dager å få reima i posten, jeg kjøpte 2 så da har jeg en i reserve. 

Behagelig å stå her og skru.

Reima var ikke røket, men denne hadde kilt seg inn ved utkaster.

Ja den hadde kilt seg noe så jæv... fast at jeg måtte bruke en stor skrutrekker og hammer for å få den bort. Jeg byttet reima uansett da den hadde smeltet av mye "stoff", bedre med en ny reim som er hel og fin tenker jeg. Ble egentlig noe overrasket at det er mulig å kile seg fast på denne måten.

Det er egentlig rasende enkelt å skifte reim selv.

Nå kan det bare komme mer snø, jeg er klar.

Dagens beste parkering.

 Erre det mulig, jeg bare spør?

Fint besøk på utsiden.

 Fredag 16 januar, sånn litt på morran så hadde vi et fint besøk på utsiden av kjøkken vinduet. Rett ved fugle materen så var det et flott rådyr, det forsynte seg av solsikkefrø på bakken og litt gulerøtter og søtpotet som vi har lagt ut til ekornene. Det er en liten villmarks opplevelse selv om vi sitter inne.

Ikke veldig langt unna.

Nå kommer det snart noen vilt kameraer i posten og det kan bli spennende. Vi har også stadig vekk en mår på besøk her.

En liten rusletur i skogen.

 Første nyttårsdag, nydelig vær og vi bestemte oss for en passe lang gåtur i skogen. Det vi så var mye furutrær som var døde. Litt rart tenker vi da vi har hørt om granbark biller men ikke furubark biller. Nå kan jeg da opplyse om at det finnes ca 75 arter av barkebiller i Norge, hvorav ca 2/3 liker furu og gran. Nuvel dette var litt om biller, nå kan vi se på noen bilder.

På et lite område så vi flere døde furutrær.

Ja da de har vært døde i flere år men akkurat i dag så var vi litt mer oppmerksomme på dette og vi så veldig mange døde furu trær. Nå så vi også mange vindfall etter stormen Amy som for over oss i oktober.

Vi har gått ca 500 meter og telt et tosifret antall døde furutrær.

Det kunne blitt bra peisved.

Stormen Amy sine ofre.

Jeg er fornøyd.

Det er lenge siden jeg har sett så mye vindfall.

Jeg er glad jeg ikke var her den dagen Amy feide over dette stedet.

Blir en tur med motorsagen om ikke så alt for lenge.

Litt pent om ikke annet.

Samme dammen.

Små trær er revet over ende.

En veldig deilig spasertur er over og vi var de første som har gått her i år, det var jo nemlig ingen andre spor å se

Godt nyttår alle sammen.