Morsomt besøk i hagen.

 Sånn passe tid til frokost og jaggu meg så sitter det en mår ved mat stasjonen vår, det er morsomt en tidlig lørdag morgen.

Fra vilt kamera som sitter på Rullebu, nå skal kamera nummer to også settes opp.

Mår, Martes martes, er et rovpattedyr i mårfamilien som gjerne forbindes med furuskog. Mår finnes over det meste av Skandinavia og i Finland. Måren har en lengde på 65 til 85 cm, medregnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, ekorn, småfugler og egg. Ofte forgår jakten i trærne, hvor måren hopper fra gren til gren mens den styrer med den lange, bustete halen. En hann mår kan veie opptil 2,3 kilo og voksne hunner kan veie opptil 1,3 kilo. Allerede i vikingtiden har handel med mårskinn vært viktig. På 1300-tallet var det organisert eksport av skinn til England. Samene betalte skatt i form av mårskinn både i Norge og Sverige frem til 1500-tallet. Etter hvert ble det jaktet så mye at bestanden gikk ned. Fram til slutten av 1800-tallet økte bestanden jevnt igjen. Fra 1900-tallet var prisene svært høye på skinn, faktisk så hadde et slikt skinn en verdi tilsvarende en månedslønn for en skogsarbeider. Igjen ble fangsten av mår for stor for bestanden og i 1930 ble arten fredet i Norge og Sverige. Fra 1971 har så måren vært jaktbar igjen. En større oppgang av bestanden i 1980- og 1990-årene hadde en sterk sammenheng med nedgangen i rødrev forårsaket av parasitten skabbmidd. Nå blir det fanget ca 4500 dyr årlig i Norge. I dag er måren verken sårbar eller truet.

Dekkhårene på mårpelsen brukes blant annet som bust på malerpensler av den kostbare sorten

Nå vet dere litt om måren, levert av RulleRolf en tidlig morgen.