Lahelle kurs.

 Det ble Solløkka sletta kurs, her nede var det jo kjempefint å ha kurs og det tror jeg Marit, Veronika og Olida var eller ble enige om. Uansett så skal man ikke klage når været er som det var eller er om dagen. Føler meg svidd i panna ennå jeg. Marit er jo en slags klasse kamerat/venninne på skolen og hun har kjøpt kajakk en gang i fjor. Da må det bli kurs da og derfor er vi på Solløkka sletta i dag. 

Kurs med RulleRolf er learning by doing and thinking about it. Dette synes jeg er en utmerket måte å lære bort på og ikke minst så er vi raskt på vannet. 

Veronika og undertegnede gikk ikke ut av kajakkene på grunna.

Det er klart at vi tok et bedre rutevalg.

Nå har vi det bra, Marit i forgrunnen.

Veronika koser seg, det gjorde vi alle.

Lunsj blir som sedvanlig inntatt på Møyeren, Marit og Olida.

Noe av det jeg liker best med kurs er å se progresjonen på de som har meldt seg på, ikke noe unntak i dag. Fra litt små nervøse på grunna til å padle på dypet med den største selvfølge, det varmer. Det å ha padlet ut til en øy for så å nyte litt kaffe og en matpakke gjør noe med meg og forhåpentligvis dere andre, selv om matpakken til Olida var litt "tynn". Godt noen hadde med litt smøre ost 😎 Det gjaldt såklart på søndagen.

Etter lunsj og litt padling så er det redning som gjelder, her Veronika, flink du.

Olida var like våt... jeg mener like flink.

Marit tømmer båt og snart lager hun flere blåmerker på seg selv.

Sånne bilder blir jeg glad av, her er det pur glede som skinner gjennom.

Dette gikk så bra, flink du Marit.

Jeg er veldig glad for at Veronika tok en for laget, det er aldri et kurs uten......

Med dette så ungikk du å ødelegge statistikken.....

Akkurat her så ble jeg veldig glad i Veronika, da jeg hadde fortalt om at på samtlige kurs så er det bestandig noen som tipper når dem skal i skutene eller ut av skutene. Skutene kan du spørre? Marit insisterer på å kalle kajakken for skute. Så nå har jeg fått meg et pusterom med å kalle det en skute. 

Del to kommer om litt.