The road go ever on.

Overskriften er hentet fra Ringenes herre og jeg skal hilse å si at veien ble lang etter over 24 timer i lufta og noen timer med venting, både på Gardemoen og i Doha. Vi hentet jo bilen på flyplassen i Auckland og der var det ingen soft overgang til trafikken. Formen var jo helt på topp etter denne reisen... Jaja vi lyt det stå til og vi kom oss greit ut på motorveien, Amber fungerte som en kartleser og plutselig så var vi på State Highway nr 1

Fra vårt første stopp, vi måtte lufte oss litt, dette er utsikten over Bream bay med Taranga Island i bakgrunnen.

Det er en opplevelse å kjøre her, selv om vi kjører på feil side av veien, men det var egentlig ikke noe problem i det hele tatt. Det var deilig å strekke på bena og vi forsetter på turen nordover. Vi er jo i subtropisk område og det er midt på vinteren men gradestokken sier 15 grader og da klager ikke vi.
Vi kommer etterhvert over på smalere vei selv om det ennå er State Highway 1, blir mer å kikke på og vi gjør begge store øyne over plantelivet her på den andre siden av vår herres klinkekule. Det er bregner så store som palmer og vi forventer å se en dinosaurus dukke opp når som helst.
Tenk på at jordas omkrets er 40 075 kilometer, vi har reist 19 300 kilometer og er teknisk sett nesten rett under føttene våre om du hadde klart å bore et hull.

Her er vi på plass og campingvogna er vårt hjem de neste ukene.

  Honiana og Maria som vi har reist for å besøke blir passe overrasket når vi kommer kjørende inn foran bussen, Maria var ute og leverte eldstemann på preschool. Det ble et svært hyggelig gjensyn og jeg er imponert over stedet de bor. Jeg er også like imponert over Google maps som tok oss frem uten en eneste feil navigering. En ting som er rart når man er på den andre siden av kloden er at solen står i nord midt på dagen (siden vi er under ekvator) øst er øst og vest er fremdeles vest. Sydover er det kaldere og nordover er det varmere, pussig nok.

De har trær her nede som vi savner i Norge, dette fra en morgentur.

Jeg tok meg en tur hver morgen de første dagene jeg var her og det var en deilig følelse å høre på fuglene som sang og særlig en som heter Tui. Det er kanskje rart å si det men det var vidunderlig vakkert å høre på pluss en mengde andre fugler så klart. En stille stund for seg selv er aldri feil, det å ta inn inntrykkene fra et fremmed sted er noe jeg unner alle.

Kreativt gjenbruk av micro ovnen, vi så fler slike.

Utsikten fra campingvognen, det her er paradis.

Det er paradis, fuglesang, papegøyer, Possums eller opossum som vi liker å si er et kult dyr men en pest og en plage for New Zealand, les i linken rett over her. Vi så mange av de og bråket litt om natten også. Prøvde å ta bilde flere ganger men det skar seg, neste gang så skal jeg være mer klar. Som overskriften indikerer så skal vi selvsagt innom Hobbiten når vi først er her, mer om det siden.
Vi har jo reist hit på grunn av et bryllup og det er noe jeg sent kommer til å glemme. Neste innlegg vil handle om dette bryllupet og hele innlegget vil gå på engelsk, men det regner jeg ikke med at vil bli noe problem.

Kerikeri, dette var den nærmeste byen ca 20-25 minutters kjøring, her er det veldig koselig.

Kerikeri er den største byen i Bay of Islands på Nordøya på New Zealand. Byen er et populært turistmål ca 3 timers kjøretur nord for Auckland og 80 kilometer nord for Whangarei og den ligger i Far North District. Kerikeri er ofte omtalt som vuggen til nasjonen siden den første permanente misjonsstasjon i landet var bygget her og fordi byen har noen av de mest kjente historiske bygningene i landet.
Kerikeri ligger ved den vestlige avgrensingen til Kerikeri inlet, en nordvestlig arm i Bay of Islands, der hvor elva Kerikeri river møter stillehavet. Kerikeri uttales som Keddikeddi, eller Kiddee Kiddee men vanligvis uttaler man det som Kerry Kerry. Litt historie der altså
Neste innlegg blir The Wedding day. Eller som de sier på Maori Te ra marena.