Telemarkspadleren og et lite dikt.

Må jo tilbake her en liten tur til og da også med et lite dikt fra Ingvar (lettere omskrevet) og noen flere bilder.

Finaste båten og kanskje ikke den mest edruelige padler.

For et vær da dere, nok en gang.

Og for en herlig gjeng da gitt, øøøll øøøll og mere øøøøllll og litt potetgull ;ø)

Hilsen til min kjære løvinne.

 

Av kjærlighet til deg som ligger der glinsende våt i gresset
etter å ha møtt et opprørt hav av følelser.

Du har vist det igjen med dine former; den opphøyde barmen og den svingende bakparten.
Du har atter bevist at du mestrer dette sammen med meg.

Jeg legger meg ned og stryker deg over formene.
Vannet ligger der fremdeles i sprekkene, som et bevis på våre strabaser i hetens oppkavede krefter, der jeg red deg gjennom stormene.

Vi viler oss sammen, lar den tiltagende sol varme oss etter nattens mørke.
Varmen kommer gradvis tilbake og vi samler oss til neste økt,
når morgenbrisen friskner til.

Jeg tar deg igjen varsomt i mine armer og fører deg ned til stranden.
Jeg finner min plass dypt inni deg og kjenner at du rister.
Sammen blir vi ført ut på dypt vann i livets frådende hav.

Nå er vi atter to i Neptuns vold.
Åååh som jeg trives med deg min kjære
Aquarius SeaLion.

Som en avslutning på dette flotte diktet så passer det kanskje med et bilde av at enden er nær.

Skal selvfølgelig ikke nevne at dette er Heidi, hun kan lett bli såret. En fabelaktig drakt med sotluke om ikke annet.

 Nok en gang tusen takk for enherlig helg, hva hadde denne vært uten dere?