Søndag 24 mars.

Påskeværet på østlandet er meldt maksimalt med sol på yr.no og det må man jo utnytte. Ja da starter vi i dag da med en tur ut til Østre Bolærn for kaffe og mat og ennå mer kaffe. Blåser litt fra nord i dag men ikke veldig mye, det brekker litt på bølgetoppene, men som sagt ikke veldig mye.

Fjærholmen og vi er teady for rakeoff.....

Terje i drivet og nå er vi i le av Vestre Bolærn, her tok tilogmed sola litt.

Ååååå det er så deilig atte.

Ferden ut til Østre Bolærn går veldig greit og plutselig så er vi på land for kaffe og litt å eta på. Det er når vi sitter i solveggen ved kiosken (som forøverig var stengt) at redningsselskapet kommer på besøk. De så skikkelig kalde ut men vi så varme ut, hmmm. Det ble en hyggelig prat og de hadde en oppfordring å komme med og det er bruk lys når du padler om kvelden, gjelder alle.

Bruk lys.

Noen har en brødskive, mens noen andre wokker

Noen har en appelsin, mens andre wokker.

Så eter man rett fra panna, med stekespaden, hvem sa at kajakklivet er enkelt?

Når vi var klare for å forlate "etarstedet" så valgte vi en litt sydlig rute før vi satt kursen nordover igjen. Padlet mellom langskjæra og snudde så mot Østre Bolærn igjen. Jeg fant en del tauverk her ute i dag, av en eller annen grunn så liker jeg tau. Det er for meg veldig kjekt å ha.

Vakkert her ute i dag, ingen tvil.

Terje gliser fra øre til øre.

Terje og Torstein.

Litt historie fra Bolærn.

Opprettelse av fortet

Høsten 1916 startet Forsvaret med en provisorisk utbygging på Østre Bolærne med fire stk eldre 12cm Bofors-kanoner og to stk 65mm kanoner på Østre Bolærne for å trygge marinens hovedbase som den gang var Karljohansvern i Horten.

Mellomkrigstiden

I januar 1935 startet en utbygging på Østre Bolærne med tre stk 15 cm L/50 Bofors-kanoner.

Invasjonen i 1940

Tysk minekart over Bolærne

Kl 23:32 den 1940-04-08 observerte Bolærne fort tre mindre fartøyer i tåken, etter at de nesten hadde passert observasjonsfeltet til kommandoplassen. Fortsjefen, major F. W. Færden beordret ild med brisantgranater, men batterisjefen var så inneksersert med nøytralitetsreglene at han beordret varselsskudd. Fartøyene svarte på varselsskuddet med å blende fortet med lyskastere. Da fortsjefen fikk batteriet til å skyte skarpt fikk ikke den uøvde betjeningen åpnet ild før etter at fartøyene hadde kommet ut av orografens sektor. Om morgenen 1940-04-09 lettet tåken, og mellom kl 09 og 10 forsøkte tyskerne å angripe fortet med tre mindre fartøyer. Fortsjefen lot fartøyene komme midtfjords før han beordret ildåpning. Etter fem skudd trakk tyskerne seg tilbake mens de la røykskjerm. Etter angrepet ble fortet bombet, sjefen for den ene mitraljøsetroppen, fenrik G. A. Kvisle ble såret av en bombesplint gjennom kjeven, en menig ble også såret. Tyskerne angrep på ny ca. kl. 12 med to fartøyer. Kl 12:14 var kanon 1 ute av funksjon, kl 12:23 var kanon 2 også ute av funksjon, men tyskerne trakk seg likevel tilbake. Flyangrepene fortsatt utover dagen, etter at tyskerne merket at det norske luftvernet var ineffektivt gikk de på mer nærgående og bestrøk fortet med mitraljøseild. Etter gjentatte angrep var to av tre kanoner ute av drift, det var kl 09:40 den 1940-04-10. Den siste kanonen hadde mulighet til å avfyre noen få skudd før den også ville være ute av drift. Kl 12:30 heiste fortet hvitt flagg for å markere at de hadde overgitt seg, menig Hans Christian Furuseth ble drept i det han heiste flagget. Senere på kvelden ble det mannskapet ført vekk fra Bolærne av tyskerne.

Under andre verdenskrig

Under krigen bygde okkupasjonsmakten ut Østre Bolærne med ytterligere en 15cm HKL/50 Bofors-kanon og i tunnelbatteriet ble det i 1944 montert fire stk 10,5cm K331(f). Førstnevnte batteri fikk betegnelsen "MKB 3/501 Bolärne, tunnelbatteriet "HKB 8./980 Kongshavn (983)" (MKB ⇒ Marine-Küsten-Batterie).

Under den kalde krigen

Signalstasjon

Foto: Tommy Gildseth

Under den kalde krigen utgjorde Bolærne sammen med Rauøy fort Bolærne-Rauøy-linjen som skulle hindre en fiende i å trenge inn i Oslofjorden. I tillegg til kanoene så ble det lagt ut et kontrollerbart minefelt i Huikjæla i fredstid, minestasjonen ligger på Vestre Bolærne. Ved mobilisering skulle det legges ut et ukontrollerbart minefelt mellom Rauøy og Bolærne slik at skipstrafikken måtte gå mellom fastlandet og hhv. Rauøy eller Bolærne. Under hele den kalde krigen var enten Bolærne eller Rauøy fort beredskapsfort hvor hovedstridsmidlene skulle være klare til å åpne ild på 30 minutters varsel, i 1981 ble kravet redusert til 4 timer.
I 1950/51 ble kanonene i tunnelbatteriet byttet ut med 4 stk 12,7cm SKC/34, Bofors-kanonene ble faset ut før 1960. I 1972 ble det montert to 75mm Bofors tårnkanoner, ytterligere en ble montert i 1974. På Vestre Bolærne ble det på 1960-tallet bygget et lageranlegg i fjellet for NATO-midler som hovedsakelig ble brukt av den Vest-Tyske marinen.

Nedleggelsen av fortet

Tunnelbatteriet samt minefeltet ble nedlagt i 1999. De tre tårnkanoene ble lagt i møllpose i 2001, det er snakk om å bevare en kanon som museum. I 2004 ble Bolærne solgt til Brunstad Christian Church, etter mye politisk debatt frasa BCC seg eiendommen slik at den ble solgt til Vestfold Fylkeskommune og åpnet som friluftsområde. Før området ble åpnet for allmennheten ble øyene sikret ved at løpegraver ble igjenfyllt, bunkere og nærforsvarsstillinger gjenmurt og piggtråd fjernet. Kanonene i tunnelbatteriet står igjen, men er gjenmurte slik at kanonrørene stikker ut av kasemattene.
Sakset fra Wikipedia.

Takk for en flott tur i dag, blir ikke lenge før jeg skal utigjen.