29 mai en trist dag

I går 28 mai fikk jeg en meget trist beskjed og det var at en god kompis av meg hadde fått kreft og lå hjemme for å dø, rett og slett. Jeg beundrer hans kone som ønsket dette og ville ha han hjemme så han kunne forlate denne verden med hans kjære rundt seg. Jeg hadde en relativt fin tur med surfskien selv om mine tanker gikk til den turen jeg skulle ta litt senere i dag. Planen var Tjøme rundt men mørke skyer og mulighet for lyn og torden gjorde at jeg snudde ved Havna hotel og padlet hjemover igjen, det ble jo 25,1 km for det. Jeg reiste opp til min gode venn og timene gikk fort når den man snakker med har kort tid igjen. Når jeg skulle reise hjem så spurte jeg om jeg kunne si ha det bra? Det fikk jeg beskjed om å gjøre og han avsluttet samtalen med å si at jeg håper det blir jævlig lenge før jeg ser deg igjen, dette var ord som jeg ikke kommer til å glemme med det første.
9 dager senere så var det over. Verden er jaggu meg urettferdig.