lørdag 5. februar 2011

Lørdag formiddag og kveld

Denne lørdagen ble en god lørdag på mange måter, startet med en ridetur på hesten vår, Ofeigur, gjennom skogen og ned mot vannet før retur til stallen. Red sammen med ei berte som heter Julie, sjarmerende plaprende og kvitrende ung pike. En meget vital ungpike på en stor hest med navn Kjellemann.
Julie på Kjellemann i skogen
Vi satt på hestene i drøyt en time og det var en helt ålreight tur i et alldeles nydelig vær, Jeg må jo bare inrømme at jeg gledet meg litt til etterpå for da skulle jeg ut å padle ;ø) At det skulle være en trist men alikevel flott opplevlese før vi fikk satt oss i båten kommer jeg tilbake til.
Ofeigur i forgrunnen og Kjellemann og julie foran.
Det gikk i trav og galopp gjennom skogen i dag, det var litt ekkelt for snøen er jo litt råtten om dagen og hestene snublet litt. Gleder meg til den riktige våren kommer både for hester og kajakker.
Så ble det litt pølsegrilling på stallen og etter det så var det tid for padling. Rino ringte og lurte på om jeg ville være med å padle og jeg er sjelden treg å be for å si det sånn. Samme sted som i går. Rino var fremme 5 minutter føre meg og var allerede på vannet når jeg parkerte bilen. Jeg slenger kajakken på snøen og kler på meg en tørrtopp, legger merke til at det er en del hyling her, men anser det som noen barn som leker litt.
Mens jeg trer denne tørrtoppen over hodet ser jeg en beboer som snakker til meg og begynner å løpe fra meg.... Jeg hører jo ikke helt hva han sier men først nå tenker jeg over den hylingen og løper kjapt etter. Mine værste antagelser viser seg raskt å stemme, der ligger det en person i vannet, å fa... løper nå veldig kjapt over snø og ned på ei brygga, det er en eldre dame som har falt i vannet og hun holder seg kun fast i et tau. Det ser ikke pent ut men vi får henne opp på brygga i et par vendinger. Hun er meget takknemlig for at vi hørte ropene hennes, ingen tvil om det. Det var jo for meg en helt udramatisk hendelse men det gikk veldig inn på meg etter en tid. Noen minutter til og det hadde vært fatalt. Livet er skjørt dere.
Så over til padlingen vi tok en runde rundt Veierland i dag også, men i dag var det helt vindstille.
Rino i motlys eller solnedgang, eller var det elg i solnedgang?
Langs en iskant ved Bogen.
Et dødt kapitallandskap.

Det mørkner og vi har ikke rundet Veierland ennå.
Vi padler på sydover langs Veierland og mørket siger innpå, det er en fantastisk kveld, helt stille og langsomt så kommer stjerne opp på en utrolig klar og fin himmel. Vi runder denne øya og setter kursen nordover igjen og mot Roper`n i mørket og nå er stjernehimmelen spektakulær, dette synet pluss vingeslag av x antall ærfugl eller noe annet med fjær på gir en god følelse. En annen ting det var mye morild i dag.
Nok en herlig dag i paradis
RulleRolf

1 kommentar:

  1. jaha.. så det var faktisk meg du tok bilder av! Og jeg som trodde det var trærne :p

    SvarSlett