Vi hadde planlagt over lengere tid en tur til Vestkapp, men været ville det annerledes. Etter en nøye studie av yr.no og andre slike nettsteder så ble vi enige om en tur i strøk der det ikke var meldt nedbør. Så feil kan man ta gitt..... Uansett så gikk turen via Oslo, omtrent ved Lommedalen for å hjelpe mor til Petter med å montere en ergometer sykkel.
 |
| Første stopp hos mor til Petter. |
Det gikk veldig greit og så lenge jeg får servert kaffe så er jeg fornøyd. Videre så gikk turen på små veier opp mot Hurdalssjøen og her var det jo fint.
Ble en stopp for litt handling av brødmat og øl og cider.
 |
| Extra Eltonåsen her fikk vi kjøpt det vi trengte og litt til. |
Ved Hurdal Steiner skole så tok vi en lunsj og siden skolen var stengt så var det fine bord og stoler å sitte på, pluss at de hadde en fin grønnsaks hage så det ble fersk dill på brødskiva, smakte utmerket.
 |
Brødskive, majones, salat, kylling, Jarlsberg ost, dill og agurk, smakte helt greit.
|
Ferden gikk nå nordover selv om det ble en runde litt sørover ned mot Minnesund. Så kjører vi nordover på RV 177, vi velger bort å kjøre på E6 da vi skal kose oss med utsikt og flotte steder. Petter leder an på navigeringen og jeg henger på som en knott eller hva det nå heter. Vi kjører på noen rare småveier og livet leker og mye rart ser vi på vår vei. Kommer til Elverum og her er veien lagt om litt, trodde vi skulle komme forbi den cafe`n med elgen på utsiden men det gjorde vi ikke.
 |
| Vi er enkle folk i Norge når turist attraksjoner kan bestå av en stor stein, ikke akkurat Uluru. |
Vel vel vi kjører nye E3 nordover og tar av på RV 215 som vi igjen tar av og kommer inn på Fylkesvei 607 som går på østsiden av Storsjøen og den levde opp til navnet sitt for den var stor. Kommer etter hvert inn på Fylkesvei 30 og fortsetter ganske så greit videre nordover. Så stopper Petter inn på et buss stopp og sier her er Jutulhogget, ja ja sånn gps skal ikke jeg ha i alle fall, dette er feil og det var helt riktig, Petter hadde skrevet Jutulhugget. Kjørte noen hundre meter til så står det skiltet Jutulhogget og en liten grusvei oppover og bortover så fant vi da frem etter bare 441,2 kilometer. Her var det fint og mange nok trær til at vi får hengt opp hengekøyene.
 |
Dette blir så bra så, men alt for mange knott ødela litt av tilværelsen vår.
|
Knotten var sikkert glad for vår tilstedeværelse vil jeg tro, de hadde en real fest på og rundt våre hoder, tenker at de tenkte ennå flere dumme turister som legger seg til i vår skog. Litt funfact om knott; Knott er en familie av insekter i orden tovinger, underorden mygg. De er små flueliknende insekter, hvor noen typer utgjør en betydelig plage på mennesker (særlig RulleRolf og SnublePetter) dette på grunn av sitt blodsugende levevis. Det er 1600 beskrevne arter på verdens basis hvorav 51 av disse er funnet i Norge. Knott er såkalte holometabole insekter, som vil si at de har en livssyklus som larve, puppe og voksen. De er avhengig av rennende vann for å fullføre sin livssyklus, mens blodsugende arter også må ha tilgang på vertsdyr.
RulleRolf leverer fakta i verdens klasse eller premium klasse som noen liker å kalle det.
 |
Her har jeg aldri vært og det var veldig fint her.
|
 |
| Petter knott sikrer seg selv, thermacell var ikke effektiv mot knott, mygg så vi derimot ikke. |
 |
| Her sov vi veldig godt. Kommer en del to om litt og en videosnutt eller to kommer også. |
