onsdag 23. desember 2020

Hmmm om et år.....

 Nå er det sånn at nissemor går svanger i 350 dager og den ekstra lengden gjør at nissebarna er fullstendig i stand til å gå fra det øyeblikket de er født. Alle vet jo at nissebarna er noen skikkelige rampunger og verst av alle er avkommet fra fjøsnissene. 

Nissemor her avbildet under en kurtise, hun klarte det kunststykket å lokke til seg en husnisse og det som siden skjedde det vil jeg ikke tenke på. Det er klart jeg skjønner jo at husnissen bet på agnet etter å ha ligget i en pappeske nesten et helt år. Uansett så gleder jeg meg ikke til julen 2021 da det vil kry av små fjompenisser i heimen, ja de kalles fjompenisser det første leveåret.


Han var vel ikke akkurat treg å be med på tur i sengehalmen.

God jul alle sammen 🌲


lørdag 19. desember 2020

Litt vått om dagen.

 Det er jo som jeg sier og jeg har sagt det før og jeg kan si det igjen, det har jeg aldri sagt. Vel vel mye rot om ingenting i den setningen der, onsdag 16 desember når jeg syklet hjem så var det litt kule lys effekter ved eller like syd for Skjerve kiosken.

Tåke er kult.


Klokken er jo ca 16.00 men snart så blir dagene lysere igjen, selv om vi ikke umiddelbart legger merke til det så i midten av januar så blir det lysere. Det ser og merker vi og humøret stiger med lyset. Det er jo litt flott tross alt, i velomobilen så er det bestandig trivelig.

Klokka er trøtt i trynet eller ca 07.40 og jeg er på vei inn på jobben, 18.12.20

Fredag morgen og livet leker, snart er det "hælja" og Thomas, Nikolai og meg selv skal ha en kveld hos Nikolai med god mat og god drikke. vi skal også tilbringe litt tid i boblebadet sammen, ja ja 3 gubber i et boblebad, men jaggu meg så ble det nesten 3 timer og alle sammen så ut som en rosin når vi stod opp. En sterk kebab som ikke var veldig sterk gikk ned på høykant etterfulgt av en god del cider. Vi brukte også kvelden på å planlegge en motorsykkel tur til sommeren.
From all of me to all of you.

Straks er det litt juleferie og det ser jeg frem til, god (h)jul alle sammen.



mandag 7. desember 2020

Drømmer.

 Drømmer er overskriften og dette handler ikke om drømmer man kan kjøpe. Dette handler om scener som utspiller seg i hodet ditt (eller mitt) om natten da vi sover. Jeg drømmer mye og ofte og har særlig noen tilbake vendende drømmer som er gode. 

Litt av en drøm........

Den ene handler om å fiske og jeg kommer stadig tilbake til et stort og flott vann med stor fisk som svømmer utfordrende nær overflaten. Bestandig når jeg er der så har jeg aldri fiske saker med meg. Blir egentlig like irritert hver gang jeg drømmer dette, men på den annen side så er dette en god drøm å drømme. En annen drøm som ikke er gjentagende men jeg kjenner meg igjen på noen byer som jeg besøker og dette er muligens i Norge, men jeg har aldri vært der i våken tilstand, og det er her jeg kommer inn på noe som er litt interessant. I veldig mange år så drømte jeg at jeg kunne fly, høres rart ut? Les litt til, jeg var bestandig oppe på et fjell eller en ås side og jeg løp nedover og flakset litt med armene og så forlot jeg bakken ganske så rolig og svevde langs bakken en liten stund og jeg kunne svinge til høyre og venstre med å trekke ned høyre eller venstre arm. I 1992 så sluttet jeg helt å drømme denne typen drømmer, da begynte jeg å fly paraglider. Det er nesten litt skremmende men take off er akkurat som jeg drømte, man løper og "flakser" litt med armene så er man plutselig i luften. Man svinger så klart med å trekke ned en arm på den siden man ønsker å svinge til.

Blir litt rart og sært dette her kanskje men nok en drøm som ikke har vært tilbake vendende er følgende, jeg var vel 15-16 år gammel og drømmer at jeg sitter i en dragster, med front montert motor.

Se bort i fra motor og de store hjula så er det nesten sånn jeg sitter hver dag på vei til jobb.

Og det som er ekstra snålt er at jeg "kjørte" denne dragsteren ved Teie veidele og det er der jeg sykler to ganger om dagen. Denne drømmen husker jeg egentlig veldig godt og det var trangt og litt mørkt i denne "dragsteren". Er dette noe som er ment å være, kan man kanskje spørre? Dette er vel bare en av livets mange tilfeldigheter vil jeg tro.
Dere ser likheten ikke sant, litt forskjell på motoren bare ;ø)

Enkelte av oss drømmer mer bevisst enn andre, de skjønner oftere at de faktisk befinner seg i en drøm, når de drømmer. De er antagelig flinkere til å løse problemer enn folk flest, ifølge Britisk forskning. Jeg tror jeg er litt der, ikke det at jeg er superflink til å løse problemer, men små ting som jeg tusler med hjemme har jeg hatt en tendens til å løse (delvis) ved hjelp av drømmer jeg har hatt. 
Jeg mistet min far tidlig på åttitallet og til tider så våkner jeg svært lykkelig og uthvilt for da har jeg hatt en svært god prat med pappan min. Dette er den beste drømmen og den er tilbake vendende og svært givende. Vi kan prate om alt og det er til tider svært oppdatert. Om dette beviser noe som helst er jo svært diskutabelt og jeg må si at jeg ikke tror på det, men det gir meg en usedvanlig god følelse på morgenen.

Dette er altså pappen min og jeg føler jo at jeg slekter litt på han, jada han var sjømann.

Helt avslutningsvis så er drømmer stort sett ganske så behagelige og på godt Norsk så heter det vitenskapelige studie av drømmer for oneiromanti. Så da vet du det, RulleRolf leverer ukjente ord på en mandag. 



mandag 30. november 2020

Siste dagen i november.

På vei til jobben i dag så var det skikkelig glatt, så glatt at jeg tar det litt piano i dag. Det vil si at jeg ikke merket det med en gang, ned bakken der jeg bor var det ikke glatt. Litt lett regn i lufta men det gjør meg liksom ingenting om dere skjønner. Det er når jeg kommer til Torød veien at ting begynner å skje, nei det er ikke glatt ennå, men der står det en svær gravemaskin i veien. Eller midt på sykkelstien om dere vil, høflig som jeg er så stopper jeg og venter litt men ingen ting skjer. Da må jeg gå at av velomobilen da og spørre om de vil flytte seg litt. En av gutta spør om jeg ikke kommer forbi på baksiden og jeg sier bare at der er det en jævlig grøft og jeg kan ikke bare slenge velomobilen på skuldra og gå i grøfta. Jeg ble litt småsur det må innrømmes men takker høflig når jeg sykler forbi etter at de har flyttet seg. 

Mørkt men snart snur sola igjen.

Livet leker jo så jeg "gønner" på vidre. Kommer til fotgjenger feltet ved Skjerve kiosken og her var det glatt, skikkelig glatt. Da tar jeg det med ro resten av veien inn til jobben. Passerer Borgheim og her viser tempraturen pluss 2 grader og det er fremdeles lett nedbør. Når jeg nærmer meg Kilen så sykler jeg stort sett bestandig ut i veien for her bikker hastigheten lett 50 kmt. Svinger stort sett inn på sykkelstien ved EVO/Hedrums gaten. 

Litt vått i dag men tørt og greit i velomobilen.

I dag så står det en nedsnødd idiot midt i krysset og slipper ut en dame. De er tydligvis helt alene i verden og alle veier er visst i privat eie hos disse folka. Det er jo såklart bare i sitt eget hode at han er alene for vi andre har jo også tenkt til å bruke både vei og sykkel/fotgjenger sti.. ... For de av dere som ikke er så tidlig opp om morran så er det ganske mørkt på denne tiden. I det jeg passerer dette hærverket av et kvinnfolk så skvetter hun og lirer av seg noen gloser mot meg...... Det driter jeg glatt i men i utgangs punktet så er det dem som parker noe så inn i hæl... gæli, så gæli at jeg burde ha stoppet og forklart de hvor jeg kjøper øl eller noe sånt. 

Mine tanker, billedlig og grafisk demonstrert, takk Christoffer.

Heldigvis så sykler jeg veldig defensivt så det var aldri fare for søl på min velomobil. Det må da gå ann å bruke hue selv om man kjører en fin bil, ja ja i dette tilfellet en sliten Volvo. Banner litt innvendig men plutselig så er jeg på jobben igjen og livet er herlig dere.

Jeg maler litt på jobben, det er et A3 ark på siden her.

I morgen er det desember allerede og snart er det jul og litt før jul så snur tilogmed sola. Neida sola snur ikke men vi sier at den gjør det.


tirsdag 24. november 2020

Er vi en gjeng hodeløse zombier?

 Jeg blir litt engstelig når jeg sykler om morran og eftan såklart. Jeg ser busslast på busslast med mennesker som sitter og glaner i telefonen. Når jeg passerer buss stopp så står det folk å glaner i telefonen og jeg sykler forbi folk som går samtidig som de titter i telefonen.

Jeg ser damer som går med barnevogn og de titter på telefonen, jeg ser sjåfører som titter i telefonen mer enn de titter på veien. Jeg ser til og med folk som jogger mens de titter i telefonen.

Jeg sykler minimum 10 mil i uka og jeg observerer mye rart når det gjelder folk og telefoner.

Hva er det de titter på som er så spennende?

Kan det være at de titter på konspirasjons teorier, det er det jeg tror når jeg ser hvordan Facebook flommer over av nevnte teorier, den ene teorien er jo verre enn den andre, jeg blir skremt.

Når folk tror at hele verden skal gå over på en ny valuta bestående av gull, platinum og diverse andre edelmetaller, da er de rimelig langt ute på jordet. Fint det og dra på sykkeltur med 2 kilo gull i bagasjen i stedet for et "gull" kort.

Det værste jeg har sett er at det er en hel masse idioter som tror på store tunneler hvor hundretusenvis av barn oppbevares som en vare til  ringer av pedofile, gjerne bestående av Hollywood kjendiser. De påstår at det er enormt store tunnel systemer i Australia og London. Pussig nok så blir de sprengt en etter en og bevisene er som blåst bort, rart det der.

Sannsynligvis så er vel majoriteten av de jeg sykler fobi om morran opptatt med nyheter, Facebook osv osv og helt sikkert med å lage en avtale for et hyggelig kaffe møte eller en lunsj.

Må jo også nevne denne epidemien som er over oss, at folk klarer å fornekte dette er for meg en stor gåte, jeg kikket på denne videoen til Kari "juksejakke" og jeg blir skremt over hennes utrolige naive mening om bruk av munnbind og som sier at gamlinger skal jo dø uansett. Hun og andre fornektere har ikke hatt disse "gamlingene" tett på seg. Det er synd og skam at slike holdninger kommer ut.

Jeg synes kanskje vi har blitt et kaldere samfunn de senere åra. 

Vi har jo vaffeldager og andre merkedager gjennom et helt år, kanskje vi skulla hatt noen uker med mobilfrie dager også. Det er skummelt det å prate med andre mennesker uten å ha dem i telefonen, det er litt leit egentlig.

torsdag 19. november 2020

Blåste litt i natt.

 Våknet til en stille og fin dag og jaggu meg så snødde det litt på morran i dag også.

Tok den sedvanlige lufteturen med hundene og se der hadde det blåst ned to svære trær.

Nå skal motorsagen frem så folk kan gå på stien igjen.

Dette treet falt oppover i skogen så det skal få ligge i fred.

Hundene var litt usikre når vi gikk tur i dag, ukjente ting på stien er skummelt.

Utsikten fra der hvor trærne har falt.

Minni og Nala, Nala nærmest kameraet.

For en deilig dag men nå skal jeg ut og leke med motorsagen.

torsdag 5. november 2020

Noen bilder fra de seneste dagene.

 I slutten av oktober og begynnelsen av november har vi hatt noen fine dager. Jeg trives som sedvanlig i velomobilen, men jeg blir lettere oppgitt over styre og stell. Bruk sykkel sier de, ikke bruk buss hvis du ikke må er et nytt mantra. Jeg tar svært sjelden buss, svært sjeldent. Det er noe inni meg som protesterer på å bruke nesten en femti lapp for å komme meg til byen og så det samme hjem igjen. Det jeg stusser litt på nå om dagen er når diverse entreprenører freser store hakk i veien på grunn av asfaltering, men det går dager og uker før det skjer noe...... Ja da punkterer man første gang man kjører over dette "hølet" Det er litt irriterende men det går fort over som regel.

Fint i Nordbyen, dette er 11 oktober og fra en liten 80 kilometers tur.


13 oktober og på vei til jobben i velomobilen (såklart).

Det er jo så behagelig, jeg bruker i snitt ca 30 minutter til jobb men jeg bruker ca 20 minutter i bilen. Da er valget ganske enkelt tenker jeg. Fremdeles så er det en del hodeløse bilister som stopper midt på fotgjenger feltet, det er vel ikke helt lov vil jeg tro. 
Tidlig morgen, dette er rett ved Stangeby krysset, bare jeg ser dette så koser jeg meg.



Lager litt mat innimellom, gratinerte blåskjell med chorizo, vårløk og urter.


Tåkete på vei hjemover, men jeg er både varm og tørr.


2 november var en våt dag men ikke for meg.

Dagen etter så det slik ut, livet er herlig dere.

Hver dag er et lite eventyr, selv om jeg bare sykler tur retur jobben, så blir det jo også noen fine turer i helgene. Eventyret ligger bare å venter på dere, kom dere ut.

søndag 1. november 2020

Fredag 25 september ble en god dag.

 Det ble en meget god dag, da min gode kollega og venn Thomas har kjøpt seg en BMW. Den står i nærheten av Bø og vi skal kjøre opp på en annen BMW (min) og siden dra opp på en hytte (svigerfar til Thomas) som ligger på Åmotsdal Ikke veldig langt unna Flatdal. Thomas har investert i kjøreutstyr og vi samler oss på min BMW og legger lystig i vei. På vei mot nye eventyr kan man si. Første stopp Hørtevegen ved Sætersbø. Her blir papirer og diverse ting unnagjort og vi kjører nå to motorsykler videre.

Her er`n.

Vel fremme på hytta etter noen fine bakker og flotte grusveier.

Sidestøtte dram må man ha.

Middag hører også med.

Det ble en god middag med rødvins marinerte nakkekoteletter, kokte poteter, bearnaise og noe annet. Og dugelige mengder med rødvin, da har vi det godt i skauen.


Rett på utsiden satt en nøtteskrike og holdt et leven, deilig det på lørdags morgen, not.

Thomas sjekker intercom, greit med musikk på øret når man kjører.



Utsikt fra utedassen 😁

Fin beliggenhet, ingen tvil om det.

Ikke lett å se men det var nysnø på toppen, se helt til høyre.

Veiens høyeste punkt, fint her oppe.

Fra bondens marked på Gvarv.

Da forlater vi Gvarv og setter kursen hjemover.

Tror Thomas er fornøyd med kjøpet sitt, nå er begge sykler satt i vinter opplag men vi gleder oss til våren. Da skal vi på tur igjen og da med en tredje kollega, Nikolai heter han, Utegruppa MC heter vi.

lørdag 31. oktober 2020

Opplags BMW dag 2.

 Det er lenge til våren og jeg har det ikke spesielt travelt, i dag fikk jeg tatt av eller demontert noen deler. Det er utrolig mye som må ut bare for å få av eller ut dynamoen.

Den synes ikke på bildet men foran ABS sentralen er en motor unit tatt ut.

Det er spennende det her og jeg gleder meg til å se om den blir kjørbar igjen, den gjør sikkert det. Har nå fått tak i en sko eske som jeg skal stikke skruer og deler i samtidig som jeg skriver høyre og venstre side og hva det gjelder. Da blir det neppe skruer til overs. Det er jo lov til å håpe i alle fall. Hva man lærer på YouTube 😎
Dette bordet fungerer perfekt.

Perfekt å dra det rundt etterhvert som jeg jobber. Av og til så synes jeg selv at jeg får noen gode ideer og dette var en av dem. Fornøyd med meg selv og det skal feires med et godt glass rødvin, det er sikkert.

Her synes dynamoen, men først må ABS sentralen ut.

Det blir sikkert lett og jeg har jo ikke gjort det før og da får jeg det sikkert til. 👷
Tidlig lørdag morgen, dette var før jeg gikk ned i garasjen og da gikk jeg en tur med hundene og jaggu meg så fant jeg en stor neve med trakt kantarell, de ble med meg hjem og det gjorde jo hundene også. da ble det en god omelett på meg til frokost i dag.
Egg, sopp, tomat, løk, italiensk salami og ost.

Ble en god frokost av dette og da holdt jeg ut i garasjen litt lenger.

Gleder meg til våren igjen.



torsdag 29. oktober 2020

BMW i opplag.

 Ja ja straks er det vinter og snø og BMW`n skal stå trygt i garasjen. Vel trygt og trygt fru Blom, jeg skal skru på den i vinter og jeg har begynt i dag. Tok av tanken og tok av dekslet på fronten av motoren. Når jeg først har den opp så skifter jeg "viftereima" i samme slengen. Hovedgrunnen til at jeg skal skru på den i vinter er at lade lampa lyser og jeg regner med at børstene/stiftene i dynamoen er totalt slitt ut. Tror det kan bli en del jobb med å få denne dynamoen ut, men ut skal den om så begge to griner.

Den er jo så naken blitt, bensin tank skimtes under Aquarius logoen.

Har også laget meg et mekke bord, eller et dele bord er vel mer korrekt å si, da kan alle deler legges ut i rekkefølge så blir det lettere å få de riktig på plass igjen også.

Har klippet til noe ligge underlag og limt dette på et avlastningsbord.

På denne måten så kan jeg trille bordet etter meg eller sette det ut av syne, stor takk til Raymond på sidebygningen for korrekt bruk av en stasjonær sirkelsag. Flere bilder vil nok følge av dette bordet.

Begynte egentlig med at jeg fjernet sete eller salen om dere vil.



Alternator beltet er fjernet, viftereima på godt Norsk.


Litt til som må fjernes men så blir det nok bra.

Skal ikke gjøre for mye om dagen men ta det med ro, så tror jeg dette vil gå veien. Gleder meg egentlig til fortsettelsen.
Må bare si at jeg gleder meg til neste sommer.


mandag 12. oktober 2020

En flott søndagstur i oktober.

 Nå er det en stund siden sist jeg hadde en fin helgetur og i dag gjorde jeg noe med dette. Ble bestemt på lørdagskveld, litt lettere rødvins marinert, og rutevalg ble; Horten, Koppstad, Revetal, Ramnes og hjem. På denne ruten så blir det mulighet for inntil 5 kaffestopp på Circle K, ikke dumt i det hele tatt spør dere meg.

Gamle Kirkeveien, dette er rett føre Skjerve kiosken.

Jeg rett og slett digger å sykle mot Horten via Slagendalen og første kaffekoppstopp blir på Circle K Kilen. Det smaker som vanlig veldig bra og ferden går lystig videre etter at jeg har pratet med noen nysgjerrige mennesker og det er bestandig hyggelig, jeg er jo ikke den som avslår en god prat og særlig ikke om velomobilen.
Her må hus/hekk eier gjøre noe og det faderlig fort.

En liten stopp hos Strandman.

Veien går dit hjertet vil tenker jeg og i dag så vil jeg til Horten og forbi og da gjør jeg det da. Kommer vel opp på Hortens veien og herifra så går det unna Gunnar. Passerer denne skolen eller hva det nå er ved Bakkenteigen og ned Gunnerød brekka har jeg en hyggelig hastighet. Dro ned på sykkelstien i dag da det var mye trafikk her i dag, eller så var jeg litt sent ute. Pleier å legge meg ut i veien og da bikker hastigheten 80 kmt. Ble en kaffestopp på Trakteren i dag også og der møtte jeg Roy som løper en del og avslutter med en skummende god en. Jeg tok en kaffe. Sykler videre og kommer vel forbi Falkensten og ut på evighets sletta og snart så er jeg på Circle K Koppstad.
Her blir det nok et påfyll i kaffekoppen og jeg skeier ut i dag med en hamburger også. Så sitter jeg har og koser meg med kaffe og burger da en blidfis vinker og kommer innom (meg og navn) og det blir litt prating om velomobiler og padling. Han var jo på kurs hos meg i sommer skal vite. Når han kjører videre så kommer det en annen blidfis og jaggu meg så har han også vært på kurs i sommer, erre det mulig? Jeg skal lære Bernt å rulle. Kommer nok tilbake til dette om en liten stund.
Rett før jeg kommer opp på Hortens veien fra Rom hagesenter.

Ekspress sykkelvei Horten style, her liker jeg å sykle.

Fra stoppen på Koppstad med koppen i handa.

Videre så gikk veien over E-18 og vestover på Koppstadveien ca 1 kilometer før jeg tar til høyre på Hauganveien en nydelig vei å sykle med flotte nedoverbakker når jeg nærmer meg Revetal. Her på Revetal så blir det en ny kaffekopp og jeg ruller videre mot Ramnes sentrum og kommer inn på Ramnesveien som jeg følger ned til Sem. Her hopper jeg over en stopp på Circle K og ruller over Semslinna og tar strake veien hjem. 80,1 kilometer er helt innafor på en dag som i dag synes jeg. Snart skal BMW'n inn for vinteren og da blir det mer velomobil og sykkel igjen.