Søndag 27 oktober.

Søndagen kom med et aldeles nydelig vær og jeg fant ut at jeg skulle ta meg en tur ut til Verdens Ende. Som jeg fant ut så ble det slik. Sol fra nesten skyfri himmel og med en velomobil så blir det nesten ikke bedre. Jeg har hatt litt plunder med derailuren i det siste men den har fungert når man ikke tråkker til i mellom gira. Den "ghostgirer" i mellom registrene for å si det sånn.
Veien blir jo til mens man tråkker og slik ble det også denne dagen, Plutselig så var jeg på Verdens Ende og her ute var det pent i dag.

Sjekk været her ute.

Jeg syklet forbi Svelvik stranda og der var det mange kajakk padlere gitt, jeg skal ha meg en tur til helgen som kommer og gleder meg til det. Når jeg står her ute på enden så kommer det bestandig mange nysgjerrige mennesker forbi og stort sett så spør de om åssen motor denne har. De fleste blir svært overrasket når jeg forteller at den kun går på muskelkraft. Når jeg står her ute å fotograferer litt så kommer det en kar på en liggesykkel, da går jo praten og det viser seg at han har en trehjuling også, riktignok naken men dog allikevel da gitt. Nå er det sykkelen jeg kaller naken ikke gubben, som heter Lars Steinhovden. Det ble en lang og veldig interessant prat her ute i havgapet. Han var kledd som en eskimo og jeg lett sommerlig med t skjorte og en tynn løpetights, kjekt med karosseri ja.

Kult med panorama.

Vi bestemte oss for å sykle sammen tilbake, iallfall helt til Lindhøy hvor Lars tar av og sykler til Hvasser. Jeg tråkker videre nordover og livet leker.

Her har vi akkurat forlatt Verdens Ende og lars trekker til å begynne med.

Det var egentlig litt morsomt å ligge bak for siden vi syklet sammen så valgte Lars å sykle i veibanen og jeg fulgte jo på. går merkbart fortere når man ligger i veibanen og sykler. Omtrent ved Torås fort så går det greit unna og jeg må ligge å bremse litt for å ikke sykle inn i hekken på Lars, det betyr noe den aero dynamikken må jeg si. Krysset som går ned til Havna Hotel der stopper Lars og han sier at han har lyst til å ligge bak, jeg er jo ikke treg å be og trår til, ser ganske raskt at Lars blir hengende litt etter. Han blir forsvinnende liten i speilene mine og jeg venter litt på han ved Eidene senteret. Når han tar meg igjen (jeg ventet jo) så sier han at han ikke hadde en sjans i havet på å ta meg igjen, kult ;ø)

Ser jo helt greit ut dette da.

Tommel opp og det er bra.

Vinker høflig farvel til Lars og jeg håper vi kan møtes igjen en dag. Veien går nå videre og rett før Tjøme kunstforening ved Budal så hopper kjedet av på fronten etter noen skikkelige humper i veien. Hmmm må legge velomobilen over på siden og får etterhvert kjedet på igjen og legger lystig i vei igjen. Hvor lenge var RulleRolf i paradis????
Her har det skjedd noe med derailuren og det virker ikke som om den girer rett i det hele tatt. Kommer meg hjem og får sjekket derailuren og det midterste tannhjulet går ikke rundt og hele derailuren er skjev....... Fuc... og fa... dri.... #$%"()&$/&"#%
Ja ja da får jeg bestille service i Danmark og heldigvis så får jeg time midt i november. Da blir det noen turer med tohjuling inntil velomobilen har fått service da.

Velomobil og RE-MILA.

Det må sies at lørdag morgen når jeg stod opp så satt min kone og så på et rekord forsøk. Det var Elind Kipchoge som prøvde å komme under to timer på et marathon og det klarte han også. Dette inspirerte meg såpass at jeg meldte meg på RE-MILA.
Tok såklart velomobilen opp til Revetal, passe oppvarming med andre ord.

Tunga rett i munnen, snaaaart i mål. Foto Arvid Brekke

Er det Sturla Berg Johansen i bakgrunnen tro?

Fremdeles ved godt mot og nå ser jeg mål. Foto Arvid Brekke

Arvid, jeg var litt fjern når vi pratet sammen du skulle så klart ha testet sittekomforten i velomobilen.

Så møtte jeg på en gammel Findus kollega

Husk padlekurs Helge, vi snakkes litt senere om det ;ø)

En liten samling av "vi som løper for Kristina" Wenche, RulleRolf og Merete

Det var virkelig et flott løp å være med på, fullt av folk overalt og en superflott løype å løpe i. Flott bakke helt i starten men det gikk greit det også. En drikkestasjon på selve Bispeveien og det er jo litt morsomt.

På vei inn til mål.

Bildet forteller om vel gjennomført.

Det ble nesten 50 kilometer i velomobilen og pussig nok 5 kilometers løping på tiden 29,15, ikke så halvgæernt det med tanke på mine restriksjoner. Gleder meg til neste gang og det er et nyttårs løp ett eller annet sted. Vi sees.

How dare you....

Dette har jeg stjålet fra det store internettet, men jeg synes dette innlegget påpeker en del viktige ting, veldig viktige ting. Uten unntak nesten så husker jeg mye av dette selv, bortsett fra det med bussene, vi syklet til stranda vi og det var ca 6 kilometer å sykle. Vel vel her kommer det.

How dare you!!!!!????

Ja jeg kan også si det samme.
Først vil jeg si at jeg benekter ikke at det skjer en global oppvarming, men vi må se på hvor mye av denne oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet og hvor mye som er naturlige svingninger. Det overlater jeg til andre og definere.
Men det er noe annet jeg vil ta tak i. Jeg finner meg ikke i å bli moralisert av dagens ungdom. La meg fortelle litt om min generasjons bidrag til klimaet og miljøet. 

Gjenbruk har blitt et nymotens ord. I vår ungdom kalte vi gjenbruk å arve.
Ja vi arvet klær, leker, sykler, skøyter, ski. Vi arvet skolebøker og vi regnet på regneark. Telefonen fant vi i røde kiosker på hjørnet.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Å reise med fly på ferie var utenkelig. Kortreist ferie på en nærliggende campingplass var storveis. Jeg husker godt en sommer jeg var billettør på rutebussen som gikk til noen av våre populære badestrender . Det vil si det var 4 fulle busser, hvor jeg måtte hoppe fra buss til buss. Det var kollektivtransport det. Hvordan kommer dere til og fra strendene i dag??? Jo parkeringsplassene på strendene er overfylte.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Å reparere ting var helt vanlig. Å stoppe en sokk eller lappe en bukse, var helt greit. Å vulkanisere støvelen som var lekk, var en lett sak. Slitte sko ble sendt til skomakeren før de gikk videre til nestemann i søskenflokken.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.
Maten hadde ikke noe fancy plastinnpakning. Vi hadde brødskiver til skolemat pakket i matpapir. Restene fra middagen ble omdannet til deilig lapskaus dagen derpå, og fiskebeina plukket vi ut av fisken selv. Ikke noe kast her.
Og skulle vi kose oss på byen på en og annen lørdag så var det en tur på meieriet for å kose oss med kortreist grøt og saft.
Dette er hva dere kjemper for. Tenk på det. Er dere villige til det.

Ja vi har forstått at noe må gjøres. Derfor har stat og kommune sammen med byens større bedrifter gått sammen om en storstilt rensing av gamle synder i fjorden vår. Dette er penger som i stor grad kommer fra våre skattepenger. Kom ikke å si at vi ikke gjør noe.
Gå i dere selv, dere som skolestreiker for et bedre miljø. Jeg blir ikke sjokkert om at de fleste av dere hadde siste års modell av smarttelefon for å fotografere og filme deres engasjement for naturen og klima. Den forrige modellen ble dessverre knust eller mistet samtidig som ny modell ble lansert. Og jeg la merke til at de fleste av dere var moteriktig kledd. Ikke noe fjorårets farger og snitt der nei.
I vår by har vi en aktiv forening som plukker søppel. Jeg har ikke sett mange unge der. Mens skoleveien i mitt nærområde ser ut som en svinesti. Det er ikke vi eldre som vanker der.
I sommer bodde jeg tilfeldigvis langs ruten til tusenvis av festival ungdommer i Kristiansand.
Jeg observerte ungdom av begge kjønn som bare stoppet opp på gaten for å urinere etter å ha kastet fra seg plastbeger og papir på sin vei.

Shame on you!!!!!

Det er fint at dere står på for en bedre hverdag, men vi må slutte å rope ulv til ingen vil høre på det lenger. Vi som er litt eldre har ikke noe å frykte, for vi har levd et liv dere kjemper for. Det store spørsmålet er. Vil dere klare dere i den verden dere ønsker. 

Tenk på det!!!!!