mandag 27. september 2021

Kurs med Findus.

 Morsomt med kurs andre steder enn Nøtterøy og Sandefjord, det eneste jeg ikke tenkte på var at hengeren ikke har bremser og kjøre i 60 kmt på E-18 er ikke bare gøy. Heldigvis så var et søndag morgen og lite trafikk så da kjørte jeg på E-18 hele veien. Fant greit frem og ventet på kurs deltagerne. Kort presentasjon og vi kommer oss kjapt igang. 

Deler av gjengen, morsomt å kjenne på følelsen vil jeg tro, følelsen av å sitte i en kajakk altså.

Blid som ei sol.

Karine var kontakt personen.
Jeg er imponert.

Fremdeles imponert.


Bestandig gøy å få dere til å gjøre dette og det lar seg gjøre hver gang bare så det er sagt. Blir mye HÆ og nei det går ikke. Prøv så skal dere se tenker jeg og det går hver gang. Dere var veldig flinke.
Hele gjengen samlet, Fornebu i bakgrunnen.

Forsøk på sideveis forflytning.

Det var jo ikke her du skulle bade da ;ø)

Jerven duk er undervurdert, det tror jeg noen kan skrive under på.



Ikke misforstå men dette ser bra ut.

Dramatisk del 1.

Dramatisk del 2

Her kjenner jeg at jeg blir stolt.

Ser veldig bra ut og dere klarte dere bra alle sammen.

Kamerat redning er tingen.

Dette er så elegant og jeg tipper at de fleste fikk en liten aha opplevelse.

Del to kommer om litt.

fredag 24. september 2021

Fattigdom i Tønsberg

Det gjelder så klart hele landet også, snakker da om fattigdom i gamle dager. 

På 1800-tallet ble det etablert mange bygårder som tvangsarbeid anstalt som i de fleste tilfeller huset byens "uverdige fattige" Et opphold på en tvangsarbeid anstalt ble både brukt som straffemetode og som et minimumstiltak mot fattige som myndighetene ikke ville understøtte.

Hvem ble understøttet?

Fattigloven av 1863 opererte med tre kategorier klienter:

1. Foreldreløse barn og sinnsyke.

2. Gamle, syke og vanføre.

3. Friske folk som ble understøttet.

I den siste kategorien skulle regelmessig understøttelse bare skje med fire grupper. Barn som var forlatt av foreldrene eller som måtte skilles fra disse på grunn av slette levned. Enker med barn. Ugifte kvinner med barn. Forlatte koner med barn.

I tillegg kom de som ble forpleid i sykehus, sinnsyke asyl eller abnorme anstalter, samt de som mottok særunderstøttelser, det vil si hjelp til å dekke lege eller medisin regninger, betaling for jordmor eller innleggelse på friplass på fødestuen og sist men ikke minst gravferdshjelp.

Fra en bakgård i Oslo.

De som kunne understøttes med penger, skulle understøttes med det. Ellers skulle de plasseres i fattigstuer, arbeidshus eller til forpleining i private hjem. Det siste var særlig utbredt for sinnsyke og barn
Kan ikke ha vært lett å få et måltid om dagen, fra et suppekjøkken.



Dette var deler av gamle dager og tenk at slik er det ikke i dag, eller er det det? 
Jeg møtte en sliten kar utenfor XXL for en stund siden, han kikket på meg og jeg kikket tilbake og det virket som om det gå en åpning for et spørsmål. Det gjorde vondt da og det gjør vondt nå når jeg tenker tilbake. Han spurte om jeg hadde noe penger til mat, det så ut som om han trengte det. Jeg svarte ja og at jeg kunne kjøpe noe til han. Hva vil du ha og vil du ha noe å drikke ved siden av? Er det for mye å be om en Fjordland med kjøttkaker? Nei det er det ikke repliserte jeg og jeg spurte hva han ville ha å drikke på. Han ville gjerne ha en Solo og det fikk han. Jeg handlet også inn to sjokolader så han fikk en slags dessert. Møtte han på utsiden igjen og han fikk en pose med det han spurte om pluss en femtilapp. Han fikk også da beskjed om at jeg kjøpte to Troikaer som dessert. Å se at et menneske lyser opp var i allefall ingen overdrivelse når det gjaldt han her. Dette møte fulgte meg i lang tid og jeg har ikke glemt det ennå for å si det sånn.

Episode to skjedde på gamle biblioteket i Tønsberg. Jeg laget mat til et bryllup, 60-70 mennesker og de fikk en hyggelig tre retters meny. Etter endt servering så trekker vi litt frisk luft på baksiden, der hvor kjøkkenet er. Serverings personalet og jeg nyter en liten velfortjent pause i sommerkvelden. Da dukker det opp 2 slitne karer og spør om de kan få litt vann, selvfølgelig sier jeg og gir de vann. Åh her lukter det godt hva har du laget spør de? Helstekt indrefilet, god sås og grønnsaker med potet båter. Vi dere ha en tallerken med litt mat spør jeg? Ja takk svarer de begge to, de får maten servert på samme dekketøy som bryllups gjestene og rigger seg til på utsiden. Jeg blir litt opptatt med mitt og de dukker opp i døråpningen og takker hjerteligst for maten. Bare hyggelig og det skulle vel bare mangle sier jeg. Det er da de sier at det ikke er lett å være utenfor i Norge. Det er nå det begynner å gå frysninger nedover ryggen på meg og tårene presser seg frem. De hadde puttet restene i en bærepose for de klarte ikke å spise opp alt, for som de sier det er ikke hver dag de har noe å spise. Da begynte tårene å renne, det gjør de nå også når jeg skriver dette. Sånn er det gitt når man har falt på utsiden av samfunnet. Disse gutta har på mange måter falt mellom to stoler og de blir ikke så lett plukket opp av samfunnet. Min fattige trøst er at jeg ga dem en god kveld og jeg kjente på takknemligheten i lang tid etterpå. På den annen side hva mer kunne jeg gjort?

Dette var et lite avbrekk på bloggen mellom to kurs, neste som kommer er at kurs med Findus.



Et vått kurs del 2

 Søndagen kom frisk og fin, delvis skyet oppholdsvær og dagen ser meget flott ut. I dag sier jeg at vi skal reise på en kanal tur og det er en meget fin tur om han blir gjennomført da. Det begynte med at Marit synes det hørtes veldig langt ut.... Snill som jeg er med både fugler og dyr så kortet vi litt inn på lengden. Det ble lunsj på Lille Verksholmen, det er det den heter og ikke det jeg feilaktig fortalte dere, håper jeg blir tilgitt, sjansen på at dere husker hva jeg sa er forsvinnende liten 😎 

Straks teaddy for rakeoff eller noe.

Helle i motlys, så deilig er det på havet på denne tiden av året.

Denne vepsen reddet jeg fra å drukne og det gir meg en god følelse, dakkar liten.

Marit er blid som en sol og jeg er rund som en gulrot... Foto: Marit 

Dette blir det god kaffe av.


Bare et tilbakeblikk på støttetak øvelsene Foto: Marit


Så fint kan vi ha det vannet på denne årstiden.

Vi avslutter med et fint skybilde.

Takk for en herlig helg med dere alle sammen.

mandag 20. september 2021

Et vått kurs.

 Kan ikke skjønne det men i alle fall alle fikk våttkort, om ikke annet. Alle kursene mine ender i det våte element noen gjør det litt tidligere og noen litt senere i dag fikk Dag Johan opp tempoet.


Tunga rett i munnen nå så får vi se.....


Tipp topp tommel opp, du er med på å opprettholde statistikken min, kudos.


Fra Marit sin vinkel. Foto Marit Helleren.


Er det høyt nok vann så blir det tur oppover i Overfloden.

Her stopper vi og ser på humla, kanskje man skulle begynt med ølbrygging?

Dette ser litt tryggere ut.

Helle helte helt til feil helling og endte i hellinga på stranda.


Oppi skal jeg om det så blir siste jeg gjør, skikkelig innstilling det der.

Dag Johan får snart gjeller.

Dette bildet illustrerer våttkort på en utmerket måte, så våt og så blid da gitt.

Veronica har stålkontroll.

Bildet sier mer enn 500 ord, nok en gang essensen av et kajakk kurs.


Hva var det jeg skulle gjøre nå igjen?

Det endte med en dobbel velt og en det ble en god redning, jeg ler litt ennå faktisk.

Dette er så bra og Marit i bakgrunnen bare smiler, ble noen latterutbrudd kan jeg huske.

Fra lunsjen på Møyeren, her satt vi som fugler på en snor og det var skikkelig koselig. Foto Marit 

Første dag er over og det var en kjempeflott dag, takk til alle sammen. Del to kommer om litt da drar vi på padletur og det ble en nesten kanal tur, vannet forsvant mens vi padlet. Det skjer jo i tide og utide at vannet går......  Ble en liten omvei av det hele, men opplevelsene stod i kø om ikke annet da.

tirsdag 14. september 2021

Del 2 av Vilde og Kristin.

 For en herlig søndag, ble kanskje litt mye vind men mer om det senere.

For et behagelig vær og sjekk bølgehøyden.

Man kommer seg i land.

Kul rotvelte på Gåsø.

Det er noen år siden disse så dagens lys.

Mat må vi ha. Foto Anne Mette

Anne Mette vet å kose seg på tur. Foto Anne Mette.


Fornøyd her vil jeg tro.

Kristin i fint driv, på vei inn til Fjærholmen igjen.

Dette er flinke damer/jenter.

De fikk hver sitt tørre våttkort.

Vi skulle runde Gåsø men der ute var det både store bølger og en del vind, i dag så valgte vi da og padle inn den veien vi kom ut og det var smart vil jeg tro. Takk for en svært hyggelig helg.